Salmenes bok 42:8
Dyp roper til dyp ved larmen av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
Dyp roper til dyp ved larmen av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
Likevel vil Herren sende sin miskunn om dagen, og om natten er hans sang hos meg, min bønn til mitt livs Gud.
Dyp roper til dyp ved bruset fra dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
Om dagen sender HERREN sin miskunn, og om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.
Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine bølger og stormer har rast over meg.
Likevel vil Herren befale sin miskunn om dagen, og om natten skal hans sang være hos meg, en bønn til min livs Gud.
Likevel vil HERREN vise sin miskunn om dagen, og om natten skal hans sang være med meg, og min bønn til livets Gud.
Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.
Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall. Alle dine bølger og brenninger skyller over meg.
Men Herren vil sende sin miskunnhet om dagen, og om natten skal hans sang være med meg, en bønn til min livs Gud.
Likevel vil Herren vise sin kjærlighet i løpet av dagen, og om natten er hans sang med meg, og min bønn stiger til Livets Gud.
Men Herren vil sende sin miskunnhet om dagen, og om natten skal hans sang være med meg, en bønn til min livs Gud.
Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
Deep calls to deep in the roar of your waterfalls; all your waves and breakers have swept over me.
Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine store bølger og brenninger har gått over meg.
Afgrund raaber til Afgrund under dine Renders Lyd; alle dine Vandvover og dine Bølger gik over mig.
Yet the LORD will command his lovingkindness in the daytime, and in the night his song shall be with me, and my prayer unto the God of my life.
Likevel vil Herren befale sin miskunnhet om dagen, og om natten skal hans sang være med meg, en bønn til min livs Gud.
Yet the LORD will command His lovingkindness in the daytime, and in the night His song shall be with me, a prayer to the God of my life.
Yet the LORD will command his lovingkindness in the daytime, and in the night his song shall be with me, and my prayer unto the God of my life.
Herren vil i sin miskunn løfte meg om dagen. Om natten vil hans sang være med meg: En bønn til mitt livs Gud.
Om dagen befaler Herren sin miskunn, og om natten er hans sang med meg, en bønn til Gud i mitt liv.
Likevel vil Herren pålegge sin nåde om dagen, og om natten vil hans sang være med meg, en bønn til min livs Gud.
Men om dagen sender Herren sin miskunnhet, og om natten er hans sang med meg, en bønn til mitt livs Gud.
[ Yet] Jehovah will command his lovingkindness in the day-time; And in the night his song shall be with me, [Even] a prayer unto the God of my life.
Yet the LORD will command{H8762)} his lovingkindness in the daytime, and in the night his song shall be with me, and my prayer unto the God of my life.
I wil saye vnto God my stony rock: why hast thou forgotten me? why go I thus heuely, whyle the enemie oppresseth me?
The Lorde will graunt his louing kindenesse in the day, and in the night shall I sing of him, euen a prayer vnto the God of my life.
God wyll graunt his louing kindnesse on the day tyme: and in the nyght season I wyll syng of hym, and make my prayer vnto the Lorde of my lyfe.
[Yet] the LORD will command his lovingkindness in the daytime, and in the night his song [shall be] with me, [and] my prayer unto the God of my life.
Yahweh will command his loving kindness in the daytime. In the night his song shall be with me: A prayer to the God of my life.
By day Jehovah commandeth His kindness, And by night a song `is' with me, A prayer to the God of my life.
`Yet' Jehovah will command his lovingkindness in the day-time; And in the night his song shall be with me, `Even' a prayer unto the God of my life.
[ Yet] Jehovah will command his lovingkindness in the day-time; And in the night his song shall be with me, [Even] a prayer unto the God of my life.
But the Lord will send his mercy in the daytime, and in the night his song will be with me, a prayer to the God of my life.
Yahweh will command his loving kindness in the daytime. In the night his song shall be with me: a prayer to the God of my life.
By day the LORD decrees his loyal love, and by night he gives me a song, a prayer to the God of my life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Om dagen befaler Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.
10Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sorgkledd, under fiendens undertrykkelse?
11Det går som en knusende smerte i mine bein når mine motstandere håner meg, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?
3Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?
4Mine tårer er mitt brød dag og natt, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?
5Dette vil jeg minnes, og jeg øser ut min sjel i meg: hvordan jeg gikk med mengden, gikk i prosesjon til Guds hus med jubel og takk, en folkemengde som holdt høytid.
6Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud! For jeg skal ennå prise ham, hans åsyns frelse.
7Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg; derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land og Hermonhaugene, fra Misar-fjellet.
16Måtte døden komme over dem! Måtte de gå levende ned i dødsriket, for ondskap bor i deres hjem, midt iblant dem.
17Jeg roper til Gud, og Herren frelser meg.
1Sang. En salme av Korahs sønner. Til korlederen. Etter «Mahalath leannoth». En læresalme av Heman, esrahitten.
2Herre, min frelses Gud, dag og natt roper jeg for ditt ansikt.
2Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å frelse meg, langt borte fra ordene i mitt klagerop?
1Til korlederen. Etter Jedutun. En Asaf-salme.
2Min røst roper til Gud; min røst roper til Gud, og han lytter til meg.
2Det er godt å prise Herren og lovsynge ditt navn, du Høyeste.
16De streifer omkring etter mat; er de ikke mette, blir de natten over.
8La meg høre din miskunn om morgenen, for jeg setter min lit til deg. Lær meg den veien jeg skal gå, for til deg løfter jeg min sjel.
13Blir dine under kjent i mørket, din rettferd i glemselens land?
14Men jeg roper til deg, Herre, og om morgenen møter min bønn deg.
8HERRE, i din velvilje gjorde du mitt fjell fast som en festning. Men da du skjulte ditt ansikt, ble jeg forferdet.
6Jeg tenker på dager fra gammel tid, på år fra eldgammel tid.
11Og sier jeg: «Mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir til natt»,
2For du er min sterke borg, Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg gå i sorg, plaget av fienden?
4Så vil jeg gå til Guds alter, til Gud, min glede og min jubel. Jeg vil prise deg med harpe, Gud, min Gud.
5Hvorfor er du så nedstemt, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham, han som er min frelse og min Gud.
2Herre, lytt til mine ord, gi akt på mitt stille sukk.
3Hør mitt rop, min konge og min Gud, for til deg ber jeg.
7Jeg vil prise Herren, som gir meg råd; også om natten formaner mitt indre meg.
2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.
4For dag og natt lå din hånd tungt på meg; min kraft tørket inn som i sommerens tørke. Sela.
11Din rettferdighet har jeg ikke holdt skjult i mitt hjerte; om din trofasthet og din frelse har jeg fortalt. Din miskunn og din sannhet har jeg ikke skjult for den store forsamlingen.
7Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer stengte seg bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp av graven, Herren, min Gud.
5For han gjemmer meg i sin hytte på ulykkens dag, han skjuler meg i sitt telt og løfter meg opp på en klippe.
6Som med fett og marg blir min sjel mettet; med jublende lepper skal min munn lovsynge.
5Se til høyre og se: Ingen kjenner meg; tilflukten er borte for meg, ingen bryr seg om meg.
1Av David. Til deg roper jeg, Herren; min klippe, vær ikke taus mot meg! For hvis du tier for meg, blir jeg lik dem som går ned i graven.
7Hør, Herre, min røst når jeg roper! Vær meg nådig og svar meg!
10Men ingen sier: «Hvor er Gud, min skaper, han som gir sanger om natten?»
1En læresalme av David. En bønn da han var i hulen.
59Må disse ordene av meg, som jeg har bedt for Herrens ansikt, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han fører sin tjeners rett og sitt folk Israels rett, sak for sak, hver dag.
13Jeg ropte til morgenen; som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
10Hva vinning er det i mitt blod når jeg går ned i graven? Vil støvet prise deg, vil det forkynne din troskap?
1Til korlederen: «Ødelegg ikke». En miktam av David, da han flyktet for Saul i hulen.
6For i døden er det ingen som minnes deg; i dødsriket – hvem priser deg?
29For du, Herre, er min lampe; Herren lyser opp mitt mørke.
7Du er mitt skjulested, du verner meg fra trengsel; med jubelrop om utfrielse omgir du meg. Sela.
2For han har bøyd sitt øre mot meg; derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever.
49Hvem er den mann som kan leve uten å se døden, som kan fri sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.
3Vær meg nådig, Herre, for til deg roper jeg hele dagen.