Jeremia 3:23
Ja, forgjeves er hjelpen fra høydene, den store larmen fra fjellene. Ja, hos Herren vår Gud er Israels frelse.
Ja, forgjeves er hjelpen fra høydene, den store larmen fra fjellene. Ja, hos Herren vår Gud er Israels frelse.
Sannelig, forgjeves er det å håpe på frelse fra høydene og fra de mange fjellene; sannelig, hos Herren vår Gud er Israels frelse.
Sannelig, det er bare løgn med haugene, larm fra fjellene. Sannelig, hos Herren vår Gud er Israels frelse.
Sannelig, forgjeves er frelse ventet fra haugene og mengden av fjell. Sannelig, i HERREN vår Gud er Israels frelse.
Sannelig, forgjeves høres klagene fra høydene og fjellene. Sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
Sannelig, forgjeves håpes det på frelse fra høydene og fra mengden av fjellene; sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
Sannelig, forgjeves er håpet om frelse fra fjellene og fra de mange åsene: sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
Sannelig, det er bare bedrag med høydene, med klyngene på fjellene; sannelig, Israels frelse er i Herren vår Gud.
Sannelig, forgjeves har vi satset på høydene, på fjellenes larm. Sannelig, hos Herren vår Gud er frelsen for Israel.
Sannelig, forgjeves håpes frelse fra høydene og fra mengden av fjellene: sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
Sannelig, det er forgjeves at man søker frelse fra åsene og fra mangfoldet av fjell; sannelig, i HERREN vår Gud ligger Israels frelse.
Sannelig, forgjeves håpes frelse fra høydene og fra mengden av fjellene: sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
Sannelig, de hule høyder gir bare falskhet, mengden av fjellene. Sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
Surely the false worship on the hills and the commotion on the mountains is a deception. Truly, the salvation of Israel is in the LORD our God.
Ja, virkelig, forgjeves håpet vi på høydene, på de mange fjell. Ja, virkelig, hos Herren vår Gud er Israels frelse.
Sandeligen, (det er idel) Bedrageri med Høiene, med den Mængde paa Bjergene; sandeligen, Israels Frelse er i Herren Vor Gud.
Truly in vain is salvation hoped for from the hills, and from the multitude of mountains: truly in the LORD our God is the salvation of Israel.
Sannelig, forgjeves er redning håpet på fra høydene og fra fjellene; sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
Truly, in vain is salvation hoped for from the hills and from the multitude of mountains: truly, in the LORD our God is the salvation of Israel.
Truly in vain is salvation hoped for from the hills, and from the multitude of mountains: truly in the LORD our God is the salvation of Israel.
Sannelig, forgjeves er hjelpen som ventes fra høydene, larmen på fjellene; sannelig, hos Herren vår Gud er Israels frelse.
Sannelig, forgjeves kom hjelpen fra høydene og brølet fra fjellene. Sannelig, hos Herren vår Gud er Israels frelse.
Sannelig, forgjeves er `hjelpen som ventes' fra fjellene, tumulten på fjellene: sannheten er at i Herren vår Gud er Israels frelse.
Sannelig, høydene og lyden av en hær på fjellene er et falskt håp: Sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
The hilles fall, and all the hie pryde of the mountaynes, but the health of Israel stondeth only vpon God oure LORDE.
Truly the hope of the hilles is but vaine, nor the multitude of mountaines: but in the Lorde our God is the health of Israel.
Truely, in vayne is health hoped for from the hylles, be they neuer so many: but the health of Israel standeth only vpon God our Lorde.
Truly in vain [is salvation hoped for] from the hills, [and from] the multitude of mountains: truly in the LORD our God [is] the salvation of Israel.
Truly in vain is [the help that is looked for] from the hills, the tumult on the mountains: truly in Yahweh our God is the salvation of Israel.
Surely in vain from the heights, The multitude of mountains -- Surely in Jehovah our God `is' the salvation of Israel.
Truly in vain is `the help that is looked for' from the hills, the tumult on the mountains: truly in Jehovah our God is the salvation of Israel.
Truly in vain is [the help that is looked for] from the hills, the tumult on the mountains: truly in Jehovah our God is the salvation of Israel.
Truly, the hills, and the noise of an army on the mountains, are a false hope: truly, in the Lord our God is the salvation of Israel.
Truly in vain is [the help that is looked for] from the hills, the tumult on the mountains. Truly the salvation of Israel is in Yahweh our God.
We know our noisy worship of false gods on the hills and mountains did not help us. We know that the LORD our God is the only one who can deliver Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Sannelig, som en kvinne sviker sin ektemann, slik har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
21En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.
22Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. «Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.»
17Ennå tærer øynene våre bort mens vi forgjeves venter på hjelp; i vår speiding speidet vi etter et folk som ikke kan frelse.
24Skammen har fortært det våre fedre har strevd for fra vår ungdom: deres småfe og storfe, deres sønner og deres døtre.
17Men Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme og ikke vanæret i evigheters evighet.
19Herren, min styrke og mitt vern, min tilflukt på nødens dag! Til deg kommer folkeslag fra jordens ender og sier: «Bare løgn har våre fedre arvet – tomhet og ingenting som gagner.»
3Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all skyld og ta imot det som er godt. Så vil vi bære fram lovsang fra våre lepper.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, så grip inn for ditt navns skyld! For våre frafall er mange; mot deg har vi syndet.
8Israels håp, dets frelser i tider med trengsel! Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en veifarende som bare stanser for å overnatte?
11Hvem vil føre meg til den befestede byen? Hvem leder meg helt til Edom?
12Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Du går ikke ut med våre hærer.
3Israel, sett ditt håp til Herren fra nå av og til evig tid.
6Der ble de grepet av redsel der det ikke var noe å frykte, for Gud har spredt knoklene til den som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
9Du har ødelagt deg selv, Israel, for hos meg er din hjelp.
13Israels håp, Herren! Alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
14Leg meg, Herre, så blir jeg hel; frels meg, så blir jeg frelst, for du er min lovsang.
7Israel, sett ditt håp til Herren! For hos Herren er miskunn, og hos ham er rikelig forløsning.
2Herren, vær nådig mot oss! Vi venter på deg. Vær deres arm hver morgen, ja, vår frelse i nødens tid.
7Måtte frelse for Israel komme fra Sion! Når Herren vender skjebnen for sitt folk, skal Jakob juble, Israel glede seg.
9Den dagen skal det bli sagt: Se, dette er vår Gud! Vi ventet på ham, og han vil frelse oss. Dette er Herren; vi ventet på ham. La oss juble og glede oss over hans frelse.
22For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge – han skal frelse oss.
1En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne opp til fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra?
15Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, en frelser.
2Se, Gud er min frelse; jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse.
3Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder.
9Israel, stol på Herren! Han er deres hjelp og skjold.
20Høsten er forbi, sommeren er til ende, men vi er ikke reddet.
21Redningsmenn skal gå opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og kongedømmet skal tilhøre Herren.
6For det kommer en dag da vakter roper på Efraims fjell: «Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!»
17Men på Sion-fjellet skal det være redning, og det skal være hellig. Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie.
1Samaria skal bøte for sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud; de skal falle for sverd, småbarna deres skal knuses, og de gravide kvinnene deres skal rives opp.
9La meg høre hva Gud Herren taler; for han taler fred til sitt folk og til sine trofaste, bare de ikke vender tilbake til dårskap.
6I hans dager skal Juda bli frelst og Israel bo trygt. Dette er navnet han skal kalles med: Herren vår rettferd.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
29Lykkelig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst av Herren? Han er skjoldet som hjelper deg og sverdet som er din stolthet. Dine fiender skal bøye seg for deg, og du skal trå på deres høyder.
32For hvem er Gud uten Herren? Og hvem er en klippe uten vår Gud?
6Vend om til ham som dere har gjort dypt opprør mot, Israels barn.
31Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent; han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham.
5Salig er den som har Jakobs Gud til hjelp, som setter sitt håp til Herren, sin Gud.
16Den dagen skal Herren, deres Gud, frelse dem som sin hjord; for som kronesteiner skal de løftes og skinne over hans land.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
1Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, som støtter seg på hester, og som stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men som ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren.
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, som du gjorde opprør mot meg med. For da tar jeg bort fra din midte dem som jubler i din stolthet, og du skal ikke mer gjøre deg stor på mitt hellige fjell.
27De sier til treet: «Du er min far», og til steinen: «Du har født oss.» For de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de si dette ordet i Judas land og i byene der, når jeg vender deres skjebne: «Herren velsigne deg, rettferds bolig, du hellige fjell!»
13Dere som gleder dere over ingenting, som sier: «Er det ikke med vår egen kraft vi har skaffet oss makt?»
39De rettferdiges frelse kommer fra Herren; han er deres vern i trengselens tid.
18Jeg sa: Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren.