2 Mosebok 33:20
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve."
Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Herren sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
Han sa videre: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Moses sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.»
Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men», sa Herren, «du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
But He added, 'You cannot see My face, for no one can see Me and live.'
Så sa han: 'Men du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.'
Og han sagde: Du kan ikke see mit Ansigt; thi Mennesket kan ikke see mig og leve.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
And he said, You cannot see my face: for no man shall see me, and live.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
Han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.»
Han sa også: 'Du kan ikke se mitt ansikt, for mennesket kan ikke se meg og leve.'
Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
Men det er ikke mulig for deg å se mitt ansikt, for ingen menneske kan se meg og fortsatt leve.
And he sayde furthermore: thou mayst not se my face, for there shall no man se me and lyue.
And he sayde morouer: Thou mayest not se my face, for there shall no ma lyue, yt seyth me.
Furthermore he sayde, Thou canst not see my face, for there shall no man see me, and liue.
And he said furthermore, Thou mayest not see my face: for there shall no man see me, and lyue.
And he said, Thou canst not see my face: for there shall no man see me, and live.
He said, "You cannot see my face, for man may not see me and live."
He saith also, `Thou art unable to see My face, for man doth not see Me, and live;'
And he said, Thou canst not see my face; for man shall not see me and live.
And he said, Thou canst not see my face; for man shall not see me and live.
But it is not possible for you to see my face, for no man may see me and still go on living.
He said, "You cannot see my face, for man may not see me and live."
But he added,“You cannot see my face, for no one can see me and live.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Herren sa: Se, her er et sted ved meg; still deg på klippen.
22Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en klippekløft og dekke deg med hånden min til jeg har gått forbi.
23Siden vil jeg ta hånden min bort, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og vis deg ikke for meg igjen; for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.
29Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt igjen.
11Herren talte med Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler med sin venn. Deretter vendte han tilbake til leiren. Men hans tjener, Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra teltet.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
13Om jeg da virkelig har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og se: Dette folket er ditt folk.
14Han sa: Jeg selv vil gå med, og jeg vil gi deg hvile.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.
16For hvordan skal det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi, jeg og ditt folk, blir skilt ut fra alle folkene på jorden?
17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre. For du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Da sa han: La meg få se din herlighet.
19Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne navnet Herren for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg viser barmhjertighet.
2Vær klar til morgenen! Stig opp om morgenen til Sinai-fjellet og still deg for meg der på toppen av fjellet.
3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg på hele fjellet. Heller ikke småfe eller storfe skal beite rett imot det fjellet.
4Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham fra busken: Moses, Moses! Han svarte: Her er jeg.
5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.
6Han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
8Med ham taler jeg munn til munn, tydelig og ikke i gåter; han får se Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?"
18Hele folket så torden og lyn, hørte lyden av hornet og så fjellet stå i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
19De sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
20Moses sa til folket: Vær ikke redde! For Gud er kommet for å prøve dere, så dere skal ha frykt for ham for øye, for at dere ikke skal synde.
21Folket sto på avstand, men Moses gikk nærmere inn i det tette mørket der Gud var.
22Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke lenger skue mennesket, blant dem som bor i den flyktige verden.
24Og dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.
20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg, så vil jeg ikke skjule meg for deg.
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grense for fjellet og hellig det.
24Herren sa til ham: Gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte seg fram for å gå opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han gikk nærmere for å se, lød en røst fra Herren til ham:
32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da Moses ble grepet av skjelv, våget han ikke å se nærmere.
33Herren sa til ham: Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.
16Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke mer høre Herren min Guds røst og ikke lenger se denne store ilden, så jeg ikke dør.»
30Jakob spurte: «Si meg, jeg ber deg, hva er navnet ditt?» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
20Men de må ikke komme inn for å se de hellige gjenstandene når de blir pakket inn; ellers dør de.
52Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme – landet som jeg gir Israels barn.
6Herren gikk forbi foran ham og ropte: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og trofasthet.»
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.
2Moses alene skal nærme seg Herren. De andre må ikke komme nær, og folket skal ikke gå opp sammen med ham.
3Du skal ikke ha andre guder enn meg.
3Dra til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg fortære deg på veien.
27Jeg skal se ham, jeg selv; mine øyne skal se ham og ikke en fremmed. Hjertet brister i meg.
22Og Manoah sa til sin kone: Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
21Herren sa til Moses: Gå ned, advar folket så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.
21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
12Du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Ta dere i vare så dere ikke går opp på fjellet eller rører ved kanten av det. Enhver som rører ved fjellet, skal drepes.
15Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg heller med det samme, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg slipper å se min ulykke.»
22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,