1 Mosebok 31:13
«Jeg er Gud i Betel, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.»
«Jeg er Gud i Betel, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.»
«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»
Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»
Jeg er Gud fra Betel, der du salvet støtten og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til din slekts land.
Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en stein og avla et løfte til meg. Nå, bryt opp, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fedreland.'"
Jeg er Gud fra Betel, hvor du salvet en bautastein og hvor du avla et løfte til meg. Nå, stå opp, dra ut av dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.
Jeg er Gud i Betel, der du salvet søylen og der du avla et løfte til meg: nå stå opp, dra bort fra dette landet og vend tilbake til din slekt.
Jeg er Gud, som viste meg for deg i Betel, der du salvet en stein som minnesmerke og ga ditt løfte til meg. Gjør deg nå klar til å dra fra dette landet og vende tilbake til fedrelandet ditt.»
Jeg er Gud i Betel, hvor du salvet en støtte og avla et løfte til meg. Nå stå opp, dra fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.'
Jeg er Betels Gud, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg; reis deg nå og dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.'
«Jeg er Bethels Gud, der du smorde søylen og der du slørte et løfte til meg. Nå, reis deg og forlat dette landet, og vend tilbake til din slekts land.»
Jeg er Betels Gud, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg; reis deg nå og dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.'
Jeg er Betels Gud, der du salvet en støtte og gjorde et løfte til meg. Stå nå opp, gå bort fra dette landet, og vend tilbake til ditt fødested.'
I am the God of Bethel, where you anointed a pillar and made a vow to me. Now leave this land immediately and return to the land of your birth.'
Jeg er Gud fra Betel, hvor du salvet en støtte og hvor du avla et løfte til meg. Nå reis deg, dra bort herfra og vend tilbake til ditt fedreland.'
Jeg er den Gud, (som aabenbaredes dig) i Bethel, der, hvor du salvede et Kjendemærke, der, hvor du gjorde mig Løfte; gjør dig nu rede, far ud af dette Land og vandre igjen til din Slægts Land.
I am the God of Beth-el, where thou anointedst the pillar, and where thou vowedst a vow unto me: now arise, t thee out from this land, and return unto the land of thy kindred.
Jeg er Gud i Betel, der du salvet en stein, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, forlat dette landet, og vend tilbake til ditt fedreland.
I am the God of Bethel, where you anointed the pillar, and where you vowed a vow unto me: now arise, get out of this land, and return unto the land of your kindred.
I am the God of Bethel, where thou anointedst the pillar, and where thou vowedst a vow unto me: now arise, get thee out from this land, and return unto the land of thy kindred.
Jeg er Betels Gud, hvor du salvet en støtte og hvor du ga meg et løfte. Nå stå opp, dra ut fra dette landet, og vend tilbake til landet du ble født i.'
Jeg er Betels Gud, der du salvet en støtte og avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut av dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.'
Jeg er Betels Gud, hvor du salvet en stein, hvor du avla løftet til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.
Jeg er Betels Gud, der hvor du salvet en stenstøtte og avla en ed til meg: nå, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.
I am ye god of Bethell where thou anoynteddest the stone ad where thou vowdest a vowe vnto me. Now aryse and gett the out of this countre ad returne vnto the lade where thou wast borne.
I am ye God at Bethel, where thou dyddest anoynte the stone, & maydest a vowe there vnto me. Get the vp now, & departe out of this londe, & go agayne in to the londe of thy kynred.
I am the God of Beth-el, where thou anoyntedst the pillar, where thou vowedst a vowe vnto me. Nowe arise, get thee out of this countrey and returne vnto ye land where thou wast borne.
I am the God of Bethel, where thou annoyntedst the stone set vp on an ende, and where thou vowedst a vowe vnto me: nowe therefore aryse, and get thee out of this countrey, and returne vnto the lande where thou wast borne.
I [am] the God of Bethel, where thou anointedst the pillar, [and] where thou vowedst a vow unto me: now arise, get thee out from this land, and return unto the land of thy kindred.
I am the God of Bethel, where you anointed a pillar, where you vowed a vow to me. Now arise, get out from this land, and return to the land of your birth."
I `am' the God of Bethel where thou hast anointed a standing pillar, where thou hast vowed a vow to me; now, arise, go out from this land, and turn back unto the land of thy birth.'
I am the God of Beth-el, where thou anointedst a pillar, where thou vowedst a vow unto me: now arise, get thee out from this land, and return unto the land of thy nativity.
I am the God of Beth-el, where thou anointedst a pillar, where thou vowedst a vow unto me: now arise, get thee out from this land, and return unto the land of thy nativity.
I am the God of Beth-el, where you put oil on the pillar and took an oath to me: now then, come out of this land and go back to the country of your birth.
I am the God of Bethel, where you anointed a pillar, where you vowed a vow to me. Now arise, get out from this land, and return to the land of your birth.'"
I am the God of Bethel, where you anointed the sacred stone and made a vow to me. Now leave this land immediately and return to your native land.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Gud sa til Jakob: Stå opp, gå opp til Betel og slå deg ned der! Bygg der et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet for Esau, din bror.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg.»
9Han sa: «Kommer Esau mot den ene leiren og slår den ned, skal den leiren som er igjen, slippe unna.»
3Kom, la oss gå opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, han som svarer meg på nødens dag og som har vært med meg på veien jeg har gått.
13Og se, Herren sto ved siden av ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet som du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.
2Bryt opp, dra til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far, og ta deg derfra en kone av døtrene til Laban, din mors bror.
3Må Gud, Den Allmektige, velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre deg tallrik, så du blir til en forsamling av folk.
11«Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’»
12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»
29«Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i går kveld: ‘Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’»
30«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
13Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.
14Jakob reiste en steinstøtte på stedet der Gud hadde talt med ham. Han helte ut et drikkoffer over den og helte olje over den.
15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
16Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
1Herren sa til Abram: Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt, til det landet jeg vil vise deg.
2Gud talte til Israel i nattesyn og sa: «Jakob, Jakob!» Han svarte: «Her er jeg.»
3Da sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.»
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?»
2Herren viste seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt! Bo i det landet som jeg vil si deg.
3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.
18Tidlig neste morgen sto Jakob opp, tok steinen han hadde lagt ved hodet, satte den opp som en støtte og helte olje over toppen av den.
19Han kalte stedet Betel, men tidligere var byens navn Lus.
20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og verner meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
21og jeg får vende trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
7Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet fra sin bror.
3og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og kom til det landet som jeg vil vise deg.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
3Han reiste fra leirplass til leirplass, fra Negev og helt til Betel, til stedet der teltet hans hadde stått i begynnelsen, mellom Betel og Ai.
8Derfra flyttet han til fjelllandet øst for Betel og slo opp teltet sitt, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.
10Gud sa til ham: Du heter Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
11Gud sa til ham: Jeg er Gud den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en forsamling av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal komme fra deg.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg av sted, så jeg kan dra hjem til mitt sted og mitt land.»
5Han sa til dem: «Jeg ser på faren deres at han ikke lenger er vennlig innstilt mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.»
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin far Isaks redsel.
43Så nå, min sønn, hør på meg: Stå opp, flykt til min bror Laban i Haran.
7«Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt fødeland, som talte til meg og som sverget for meg: ‘Til din ætt vil jeg gi dette landet,’ han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kvinne til min sønn derfra.
44Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»