Høysangen 5:2
Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
Jeg sover, men hjertet mitt er våkent. Hør! Min kjære banker: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fullt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
Jeg sover, men mitt hjerte våker. Det er min elskedes røst som banker og sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjære, min due, min udadlelige! For mitt hode er fylt av dugg, og lokkene mine av nattens dråper.
Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
Jeg sover, men mitt hjerte våker. Hør! Min elskede banker: Lukk opp for meg, min søster, min kjære, min due, min fullkomne! For mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.
Hør! Min elskede banker på. 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min skjønne! Håret mitt er fuktig av dugg, og lokkene mine er gjennomtrukket av nattens dråper.'
Jeg sover, men hjertet mitt våker: Det er lyden av min elskede som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min rene; for hodet mitt er fylt av dugg, og lokkene mine med nattens dråper.
jeg sover, men hjertet mitt er våkent: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min uåpnet: for mitt hode er fylt med dugg, og håret mitt med dråpene fra natten.
Jeg sov, sier hun, men mitt hjerte var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For mitt hode er fylt av dugg, mitt hår av nattens dråper.
Jeg sov, men mitt hjerte våket. Hør, min elskede banker: 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min fullkomne, for mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.'
Jeg sover, men hjertet mitt våker: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne opp for meg, min søster, min kjære, min due, min uplettede; for mitt hode er fylt med dugg, og mine krøller med nattens dråper.
Jeg sover, men hjertet mitt våkner; det er min elskedes røst som banker og sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min uplettede; for hodet mitt er fullt av dugg, og lokkene mine er dekket av nattens dråper.
Jeg sover, men hjertet mitt våker: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne opp for meg, min søster, min kjære, min due, min uplettede; for mitt hode er fylt med dugg, og mine krøller med nattens dråper.
Jeg sover, men mitt hjerte er våkent. Hør, min elskede banker: "Åpne for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne, for mitt hode er dekket av dugg, mine lokker av nattens dråper."
I was sleeping, but my heart was awake. I heard the sound of my beloved knocking: "Open to me, my sister, my darling, my dove, my perfect one, for my head is drenched with dew and my hair with the dampness of the night."
Jeg sov, men mitt hjerte våket. Hør, min kjære banker: 'Lukk opp for meg, min søster, min elskede, min due, min fullkomne; for mitt hode er fylt med dugg, mine lokker med nattens dråper.'
Jeg sov, (siger hun), men mit Hjerte vaagede; (det er) min Kjærestes Røst, som banker, (sigende): Lad op for mig, min Søster, min Veninde, min Due, min Fuldkomne! thi mit Hoved er fuldt af Dug, mine Lokker af Nattens Draaber.
I sleep, but my heart waketh: it is the voice of my beloved that knocketh, saying, Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled: for my head is filled with dew, and my locks with the drops of the night.
Jeg sover, men hjertet mitt våker. Det er min elskedes stemme som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min ulastelige. For mitt hode er fylt med dugg, og mitt hår med nattens duggdråper.
I sleep, but my heart wakes: it is the voice of my beloved that knocks, saying, Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; for my head is filled with dew, and my locks with the drops of the night.
I sleep, but my heart waketh: it is the voice of my beloved that knocketh, saying, Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled: for my head is filled with dew, and my locks with the drops of the night.
Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min uplettede; for hodet mitt er fylt med dugg, håret mitt med nattens fuktighet.
Jeg sov, men hjertet mitt våknet: Lyden av min elskede som banker! ‘Åpne for meg, min søster, min venn, min due, min fullkomne, for mitt hode er fylt med dugg, mine lokker med nattens dråper.’
Jeg sov, men hjertet mitt var våkent: Det er min elskedes stemme som banker, sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min lytefrie; For mitt hode er dekket av dugg, mitt hår av nattens dråper.
Jeg sover, men hjertet mitt er våkent; det er lyden av min elskede ved døren, som sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min veldig vakre; hodet mitt er vått av dugg, og håret mitt med nattens dråper.
As I was a slepe, & my hert wakynge, I herde the voyce of my beloued, wha he knocked. Open to me (sayde he) o my sister, my loue, my doue, my derlinge: for my heade is full of dew, and ye lockes of my hayre are full of the night droppes.
I sleepe, but mine heart waketh, it is the voyce of my welbeloued that knocketh, saying, Open vnto mee, my sister, my loue, my doue, my vndefiled: for mine head is full of dewe, and my lockes with the droppes of the night.
I am a sleepe, but my heart is waking: I heare the voyce of my beloued when he knocketh, saying, Open to me O my sister, my loue, my doue, my dearling: for my head is full of deawe, and the lockes of my heere are full of the nyght doppes.
¶ I sleep, but my heart waketh: [it is] the voice of my beloved that knocketh, [saying], Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled: for my head is filled with dew, [and] my locks with the drops of the night.
I was asleep, but my heart was awake. It is the voice of my beloved who knocks: Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; For my head is filled with dew, My hair with the dampness of the night.
I am sleeping, but my heart waketh: The sound of my beloved knocking! `Open to me, my sister, my friend, My dove, my perfect one, For my head is filled `with' dew, My locks `with' drops of the night.'
I was asleep, but my heart waked: It is the voice of my beloved that knocketh, `saying', Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; For my head is filled with dew, My locks with the drops of the night.
I was asleep, but my heart waked: It is the voice of my beloved that knocketh, [saying], Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; For my head is filled with dew, My locks with the drops of the night.
I am sleeping, but my heart is awake; it is the sound of my loved one at the door, saying, Be open to me, my sister, my love, my dove, my very beautiful one; my head is wet with dew, and my hair with the drops of the night.
I was asleep, but my heart was awake. It is the voice of my beloved who knocks: "Open to me, my sister, my love, my dove, my undefiled; for my head is filled with dew, and my hair with the dampness of the night."
The Trials of Love: The Beloved’s Dream of Losing Her LoverThe Beloved about Her Lover: I was asleep, but my mind was dreaming. Listen! My lover is knocking at the door! The Lover to His Beloved:“Open for me, my sister, my darling, my dove, my flawless one! My head is drenched with dew, my hair with the dampness of the night.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg er kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min vokskake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli drukne av kjærlighet!
3Jeg har tatt av meg kjortelen – hvordan skulle jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene mine – hvordan skulle jeg gjøre dem skitne?
4Min kjære rakte hånden inn gjennom luken, og mitt indre bruste for ham.
5Jeg sto opp for å åpne for min kjære. Hendene mine dryppet av myrra, fingrene mine av flytende myrra, på slåens håndtak.
6Jeg åpnet for min kjære, men min kjære hadde trukket seg bort, han var gått. Jeg ble fra meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
7Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg; de slo meg, de såret meg. Vekterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere inntrengende, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjære, hva vil dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din kjære framfor en annen kjære, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjære framfor en annen kjære, siden du har besverget oss slik?
6Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre omfavner meg.
7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markhindene: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min elskede! Se, der kommer han, hoppende over fjellene, springende over åsene.
9Min elskede er lik en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, han speider inn gjennom vinduene, titter gjennom gitteret.
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
12En lukket hage er du, min søster, brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
9Jeg sa: Jeg vil klatre opp i palmetreet, jeg vil gripe tak i grenene. Måtte brystene dine være som drueklaser på vinranken, og duften av din pust som epler.
10Og munnen din er som den beste vinen – den flyter smidig til min kjære, glir over de sovendes lepper.
11Jeg er min kjære sin, og hans lengsel står mot meg.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
1Om nettene på mitt leie lette jeg etter ham som min sjel har kjær; jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
2Nå vil jeg stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene; jeg vil lete etter ham som min sjel har kjær. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Har dere sett ham som min sjel har kjær?
4Knapt var jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel har kjær. Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i rommet til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke, før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, brud; du har fanget mitt hjerte med ett eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av halskjedet ditt.
10Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn all slags krydder!
13Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
14Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
13En myrrapose er min elskede for meg; mellom brystene mine hviler han.
14Som en klase hennablomster er min elskede for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Så vakker du er, min kjæreste! Så vakker du er! Øynene dine er som duer.
15En hagekilde, en brønn med levende vann, bekker som strømmer fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene strømmer ut. La min elskede komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
3Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre omfavner meg.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der hadde din mor rier, der fødte hun deg.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en tildekket kvinne ved flokkene til dine venner?
1Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste er gått ned til hagen sin, til bedene med vellukt, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter blant liljene.
6Til dagen blir sval og skyggene flykter, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17Til dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om! Vær som en gasell eller en ung hjort, på Beters fjell.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
1Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gileads fjell.
2Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.
16Munnen hans er sødme, og alt ved ham er herlig å begjære. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en geiteflokk som strømmer ned fra Gilead.
4Dra meg med deg, så løper vi! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg; la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.