Daniel 8:18
Mens han talte med meg, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
Mens han talte med meg, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp.
Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp.
Mens han talte til meg, lå jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg stod.
Mens han talte med meg, ble jeg tung av søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp der jeg stod.
Og mens han talte med meg, lå jeg i en dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han berørte meg og løftet meg opp.
Mens han snakket til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og fikk meg til å stå opp.
Mens han talte til meg, var jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp til min plass.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet ned mot jorden, men han rørte ved meg og reiste meg opp.
Mens han talte med meg, lå jeg i dyp søvn med ansiktet vendt mot bakken; men han tok meg til seg og reiste meg opp.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet ned mot jorden, men han rørte ved meg og reiste meg opp.
Mens han talte med meg, falt jeg bevisstløs til jorden med ansiktet ned. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
While he was speaking to me, I fell into a deep sleep, with my face to the ground. Then he touched me and raised me to my feet.
Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han rørte borti meg og reiste meg opp til der jeg sto.
Og der han talede med mig, faldt jeg i en dyb Søvn paa mit Ansigt til Jorden; da rørte han ved mig og kom mig til at staae paa mit Sted.
Now as he was speaking with me, I was in a deep sleep on my face toward the ground: but he touched me, and set me upright.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden, men han rørte meg og satte meg oppreist.
Now as he was speaking with me, I was in a deep sleep on my face toward the ground: but he touched me, and set me upright.
Now as he was speaking with me, I was in a deep sleep on my face toward the ground: but he touched me, and set me upright.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden; men han rørte ved meg og satte meg oppreist.
Mens han talte til meg, falt jeg ned i en dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp der jeg stod.
Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden; men han rørte ved meg og satte meg opprett.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden: men han rørte ved meg og reiste meg opp til å stå der jeg var.
Now as he was speakynge vnto me, I waxed faynte, so that I suncke downe to the grounde. But he toke holde vpon me, and set me vp agayne,
Nowe as he was speaking vnto me, I being a sleepe fell on my face to the ground: but he touched me, and set me vp in my place.
Now as he was speaking vnto me, I fell in a slumber vpon my face to the grounde: but he touched me, and set me vp in my place.
Now as he was speaking with me, I was in a deep sleep on my face toward the ground: but he touched me, and set me upright.
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
And in his speaking with me, I have been in a trance on my face, on the earth; and he cometh against me, and causeth me to stand on my station,
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
Now while he was talking to me, I went into a deep sleep with my face to the earth: but touching me, he put me on my feet where I had been.
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
As he spoke with me, I fell into a trance with my face to the ground. But he touched me and stood me upright.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han sa til meg: "Til to tusen tre hundre kvelder og morgener; så skal helligdommen bli renset."
15Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.
16Jeg hørte en menneskestemme over Ulai. Den ropte og sa: "Gabriel, gi denne mannen innsikt i synet."
17Han kom der jeg sto, og da han kom, ble jeg grepet av redsel og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: "Forstå dette, menneske! For synet gjelder endetiden."
8Jeg ble igjen alene og så dette store synet. Det fantes ikke kraft igjen i meg; ansiktsfargen min bleknet, og jeg klarte ikke å holde på styrken.
9Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og på håndflatene.
11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist på plassen din! For nå er jeg sendt til deg. Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
14Jeg er kommet for å gi deg innsikt i det som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder dager som ennå kommer.
15Mens han talte disse ordene til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet kom smertene over meg, og jeg hadde ikke mer kraft.
17Hvordan kan din tjener tale med min herre? For nå er det ingen styrke i meg, og pusten er borte fra meg.
18Da rørte han meg igjen, han som så ut som et menneske, og styrket meg.
19Han sa: Frykt ikke, du høyt elskede! Fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: Tal, min herre, for du har styrket meg.
1Han sa til meg: Menneskesønn, still deg på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
2Da kom Ånden i meg idet han talte til meg; den reiste meg opp så jeg sto på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.
1Engelen som talte med meg, kom tilbake og vekket meg, som når en mann blir vekket av sin søvn.
22Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Reis deg, gå ut i dalen; der vil jeg tale med deg.
23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen. Og se, der sto Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.
24Ånden kom inn i meg og reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa: Gå inn og lukk deg inne i huset ditt.
3Han rakte ut noe som lignet en hånd og grep meg i en hårlokk på hodet. Ånden løftet meg opp mellom jord og himmel og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord, der hvor nidkjærhetens bilde stod, det som vekker harme.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.
3Synet var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg ned med ansiktet mot jorden.
19Han sa: "Se, jeg gjør deg kjent med det som skal skje ved slutten av vreden, for det gjelder den fastsatte tiden for enden."
27Jeg, Daniel, ble utmattet og syk i flere dager. Siden sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
6Jeg hørte en som talte til meg fra huset, og en mann sto ved siden av meg.
13Hans hjerte skal forandres bort fra et menneskes; et dyrehjerte skal gis ham, og sju tider skal gå over ham.
21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg tidligere hadde sett i synet, i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
22Han kom og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og jeg spurte ham om sikker opplysning om alt dette. Han fortalte meg og gav meg tydningen av ordene.
2I syner fra Gud førte han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell. På det var det som et byggverk, som en by, mot sør.
1Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.
24Ånden løftet meg og førte meg til de bortførte i Kaldea i et syn ved Guds ånd. Så forlot synet jeg hadde sett meg.
15En ånd gled forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg.
16Den stanset, men jeg kunne ikke kjenne igjen skikkelsen; en form var foran øynene mine. Det var stillhet, så hørte jeg en røst:
5Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas.
9Jeg så, og se: en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.
1I det sjette året, den sjette måneden, på den femte i måneden, satt jeg i mitt hus mens Judas eldste satt foran meg. Der kom Herren Guds hånd over meg.
8Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: «Herre, hva blir utgangen av alt dette?»
16Orakel av ham som hører Guds ord og kjenner Den Høyestes kunnskap, som ser syn fra Den Allmektige, som faller ned, med åpne øyne.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg:
28Som synet av regnbuen som er i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt. Dette var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en røst som talte.
14Ånden løftet meg og tok meg med. Jeg gikk bitter og opprørt i min ånd, og Herrens hånd var sterk over meg.
8Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder hos deg både den rettferdige og den ugudelige.
4Mannen sa til meg: Menneskesønn, se med øynene dine, hør med ørene dine, og legg merke til alt det jeg viser deg. For for å vise deg dette er du ført hit. Fortell alt du ser til Israels hus.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
26Ved dette våknet jeg og så, og min søvn var god for meg.
10Jeg så i synene i mitt hode på mitt leie, og se: En hellig vokter steg ned fra himmelen.
1I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid fikk jeg, Daniel, et syn, etter det synet som først hadde vist seg for meg.
8Jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.