Esekiel 11:24
Ånden løftet meg og førte meg til de bortførte i Kaldea i et syn ved Guds ånd. Så forlot synet jeg hadde sett meg.
Ånden løftet meg og førte meg til de bortførte i Kaldea i et syn ved Guds ånd. Så forlot synet jeg hadde sett meg.
Deretter løftet Ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Så forsvant synet jeg hadde sett, fra meg.
Ånden løftet meg og førte meg i et syn, ved Guds Ånd, til de bortførte i Kaldea. Så forlot synet meg, det som jeg hadde sett.
Deretter løftet Ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Og synet jeg hadde sett, forsvant fra meg.
Ånden løftet meg opp og førte meg tilbake til de bortførte i Kaldea i en åpenbaring ved Guds Ånd, og synet forlot meg.
Deretter løftet ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Så forlot synet meg.
Deretter tok ånden meg opp, og førte meg i en visjon inn i Kaldea, til dem av fangenskapet. Så steg visjonen som jeg hadde sett opp fra meg.
Ånden løftet meg og førte meg til Kaldea, til de bortførte, i et syn av Guds Ånd; og synet jeg hadde sett, forsvant fra meg.
Ånden løftet meg opp og førte meg til eksilet i Kaldea, i et syn gitt av Guds ånd, og synet som jeg hadde sett, steg opp fra meg.
Etterpå tok ånden meg opp og førte meg i en visjon ved Guds Ånd til Kaldea, til dem i fangenskap. Og visjonen jeg hadde sett, forlot meg.
Etter dette tok Ånden meg, og ved Guds åpenbaring førte han meg ut til kaldeerne, til de som var i fangenskap. Slik forlot visjonen jeg hadde sett meg.
Etterpå tok ånden meg opp og førte meg i en visjon ved Guds Ånd til Kaldea, til dem i fangenskap. Og visjonen jeg hadde sett, forlot meg.
Så løftet ånden meg opp og brakte meg i en visjon ved Guds ånd til de bortførte i Kaldea. Visjonen jeg hadde sett, forsvant fra meg.
The Spirit lifted me up and brought me to the exiles in Chaldea in the vision given by the Spirit of God. Then the vision I had seen went up from me.
Ånden løftet meg opp og førte meg i et syn gitt ved Guds Ånd, til de bortførte i Kaldea. Da forlot synet meg,
Og Aanden opløftede mig og førte mig til Chaldæa, til de Bortførte, i Synet, i Guds Aand; og det Syn, som jeg havde seet, foer op fra mig.
Afterwards the spirit took me up, and brought me in a vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
Etterpå tok Ånden meg opp, og i et syn ved Guds Ånd førte han meg til Kaldea, til de bortførte. Så forsvant synet jeg hadde sett fra meg.
Afterward the spirit took me up and brought me in a vision by the Spirit of God into Chaldea, to those of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
Afterwards the spirit took me up, and brought me in a vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
Ånden løftet meg opp og brakte meg i synet med Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Så gikk synet jeg hadde sett, bort fra meg.
Og en ånd løftet meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea til de bortførte, og synet jeg hadde sett, forsvant fra meg.
Ånden løftet meg opp og brakte meg, gjennom Guds Ånd i et syn, til Kaldea, til dem i fangenskapet. Så forlot synet meg.
Og vinden, som løftet meg opp, førte meg i Guds syner til Kaldea, til de som var bortført som fanger. Så forsvant det synet jeg hadde sett fra meg.
sprete of God) it brought me agayne in to Caldea amonge the presoners. Then the vision that I had sene, vanyshed awaye fro me.
Afterwarde the Spirite tooke me vp, and brought me in a vision by the Spirit of God into Caldea to them that were led away captiues: so the vision that I had seene, went vp from me.
And the spirite toke me vp, & brought me agayne to Chaldea to the captiuitie, in a vision by the spirite of God: then the vision that I had seene went vp from me.
Afterwards the spirit took me up, and brought me in a vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
The Spirit lifted me up, and brought me in the vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
And a spirit hath lifted me up, and bringeth me in to Chaldea, unto the Removed, in a vision, by the Spirit of God, and go up from off me doth the vision that I have seen;
And the Spirit lifted me up, and brought me in the vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
And the Spirit lifted me up, and brought me in the vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
And the wind, lifting me up, took me in the visions of God into Chaldaea, to those who had been taken away as prisoners. So the vision which I had seen went away from me.
The Spirit lifted me up, and brought me in the vision by the Spirit of God into Chaldea, to them of the captivity. So the vision that I had seen went up from me.
Then a wind lifted me up and carried me to the exiles in Babylonia, in the vision given to me by the Spirit of God. Then the vision I had seen went up from me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Jeg talte til de bortførte alle Herrens ord som han hadde vist meg.
14Ånden løftet meg og tok meg med. Jeg gikk bitter og opprørt i min ånd, og Herrens hånd var sterk over meg.
15Jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar. Der hvor de satt, satte også jeg meg, og jeg ble sittende der i sju dager, lamslått blant dem.
16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:
11Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn. Tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Enten de hører eller lar være.
12Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort bulder: Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!
1I det tjuefemte året av vår eksil, ved årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var inntatt, på selve denne dagen kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.
2I syner fra Gud førte han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell. På det var det som et byggverk, som en by, mot sør.
5Ånden løftet meg og førte meg inn i den indre forgården, og se, Herrens herlighet fylte huset.
22Kjerubene løftet sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.
23Herrens herlighet steg opp fra byens midte og stilte seg på fjellet som ligger øst for byen.
22Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Reis deg, gå ut i dalen; der vil jeg tale med deg.
23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen. Og se, der sto Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.
24Ånden kom inn i meg og reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa: Gå inn og lukk deg inne i huset ditt.
1Ånden løftet meg og førte meg til Østporten i Herrens tempel, som vender mot øst. Ved inngangen til porten var det tjuefem menn, og blant dem så jeg Jaasanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets ledere.
3Han rakte ut noe som lignet en hånd og grep meg i en hårlokk på hodet. Ånden løftet meg opp mellom jord og himmel og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord, der hvor nidkjærhetens bilde stod, det som vekker harme.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.
1Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.
1I det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, ble himmelen åpnet, og jeg så syner fra Gud.
2På den femte dagen i måneden – det var det femte året etter at kong Jojakin ble bortført.
2Da kom Ånden i meg idet han talte til meg; den reiste meg opp så jeg sto på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.
4Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, til alle de bortførte som jeg førte fra Jerusalem til Babylon:
3Synet var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg ned med ansiktet mot jorden.
4Den tjuefjerde dagen i den første måneden befant jeg meg ved bredden av den store elven, Tigris.
5Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas.
22Til Babylon skal de føres, og der skal de bli til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
10Da spurte jeg engelen som talte med meg: Hvor fører de efaen?
20Men dere, hør Herrens ord, alle dere i eksil som jeg sendte fra Jerusalem til Babylon!
19Kjerubene løftet vingene og hevet seg fra jorden for mine øyne da de dro ut, og hjulene var ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama – han hadde da vært tatt, bundet med lenker, blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
5Engelen som talte med meg, trådte fram og sa til meg: Løft nå blikket og se hva det er som kommer ut.
2Herren ga Jojakim, kongen i Juda, i hans hånd, sammen med noen av karene fra Guds hus. Dem førte han til landet Sinear, til sin guds hus; karene satte han i sin guds skattkammer.
6Han var blitt bortført fra Jerusalem sammen med de bortførte som ble ført bort sammen med Jekonja, kongen i Juda; Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført dem i eksil.
18Mens han talte med meg, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
1Herren lot meg se: Se, to kurver med fiken sto foran Herrens tempel, etter at Nebukadnesar, kongen i Babel, hadde bortført Jekonja, sønn av Jojakim, kongen i Juda, sammen med lederne i Juda og håndverkerne og smedene fra Jerusalem, og ført dem til Babel.
9Herrens ord kom til meg og sa:
10Og i Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell, og han viste meg den store, hellige byen, Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud,
13Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
3Om to år vil jeg føre tilbake til dette stedet alle karene i Herrens hus som Nebukadnesar, kongen av Babel, tok fra dette stedet og førte til Babel.
21I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: Byen er falt.
22Herrens hånd var over meg om kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
20Dit ånden ville gå, dit gikk de; og hjulene ble løftet opp sammen med dem, for de levende skapningenes ånd var i hjulene.
21Når de gikk, gikk de; når de sto, sto de; og når de ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp sammen med dem, for de levende skapningenes ånd var i hjulene.
3Det kom også i Jojakims dager, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, til Jerusalems bortføring i den femte måneden.
7Nebukadnesar brakte også noen av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i tempelet sitt i Babylon.
3Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet.
15Kjerubene steg opp; det var den levende skapningen som jeg hadde sett ved elven Kebar.
14Herrens ord kom til meg:
15Sjimea, hans sønn; Haggia, hans sønn; Asaja, hans sønn.
12Men siden fedrene våre gjorde himmelens Gud vred, overga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, kaldeeren. Han rev dette huset ned, og folket førte han i eksil til Babel.