Esekiel 9:3
Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet.
Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet.
Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, til husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde blekkhornet ved beltet.
Da løftet herligheten til Israels Gud seg opp fra kjeruben som den var over, til husets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyret ved hoften.
Og Israels Guds herlighet hadde hevet seg opp fra kjeruben den hadde vært over, til husets terskel. Og han ropte til mannen som var kledd i lin og som hadde skriverens blekkhus ved sin side.
Herrens herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, og beveget seg til dørstokken. Han ropte til mannen kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhorn i beltet.
Guds herlighet, Israels Gud, løftet seg fra kjerubene der den hadde vært, til terskelen til huset. Han ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriverhornet ved sin side.
Og Guds herlighet hadde steget opp fra kjeruben, som den var, til husets terskel. Og han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveren ved sin side.
Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene, hvor den hadde vært, til husets dørterskel. Han ropte på mannen i linklær med skriveredskapet ved hoften.
Herrens herlighet, som hadde vært over kjerubene, løftet seg opp til husets terskel. Og han kalte på mannen som var kledd i lin og hadde skriverkofferten ved hoftene.
Og Israels Guds herlighet hadde løftet seg fra kjeruben som den var over, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde skriftsettet ved sin side;
Og Herrens, Israels Guds, herlighet steg opp fra kerubinen der han sto, og nådde husets dørstokk. Han kalte den mannen kledd i lin, som hadde skriverens inkhorn ved sin side.
Og Israels Guds herlighet hadde løftet seg fra kjeruben som den var over, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde skriftsettet ved sin side;
Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene som den hadde vært over, til dørterskelen til huset. Han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveredskap på sine hofter.
Then the glory of the God of Israel went up from above the cherub, on which it had rested, and moved to the threshold of the temple. And he called to the man dressed in linen, who had the writing case at his waist.
Og Herrens herlighet gikk opp fra kjeruben over hvilket den pleide å være, til terskelen av huset. Og han kalte på mannen kledd i linputer, som hadde skriverens blekkhorn ved hoftene.
Og Israels Guds Herlighed opløftedes fra (at være) over Cherub, over hvilken den var, til Husets Dørtærskel; og han kaldte ad den Mand, som var klædt i de Linklæder, som havde det Skriverredskab paa sine Lænder.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which had the writer's inkhorn by his side;
Og Herrens herlighet flyttet seg fra kjeruben han var over, til dørterskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.
And the glory of the God of Israel had gone up from the cherub, where it had been, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, who had the writer's inkwell by his side;
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which had the writer's inkhorn by his side;
Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben, hvor den var, til terskelen av tempelet, og han kalte på mannen som var kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.
Og Herrens herlighet forlot kjeruben der den hadde vært, og gikk opp til terskelen av huset.
Og Herrens herlighet hadde løftet seg fra kjerubene og stanset ved husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin, og som hadde skriveredskapet ved sin side.
Og Herrens herlighet hadde løftet seg opp fra kjerubene, hvor den hvilte, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, med skriverens blekkhus ved siden.
for the glory of the LORDE was gone awaye from the Cherub, and was come downe to the thresholde of the house, & he called the ma, that had the lynnynge rayment vpon him, and the writers ynckhorne by his syde,
And the glorie of the God of Israel was gone vp from ye Cherub, whereupo he was and stoode on the doore of the house, and he called to the man clothed with linnen, which had the writers ynkhorne by his side.
And the glorie of the Lorde of Israel was gone from the Cherub whervpon it was, to the doore of the house: and he called to the man that had the lynnen rayment vpon hym, and the writers inckhorne by his syde,
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which [had] the writer's inkhorn by his side;
The glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the honour of the God of Israel hath gone up from off the cherub, on which it hath been, unto the threshold of the house.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the glory of the God of Israel had gone up from the winged ones on which it was resting, to the doorstep of the house. And crying out to the man clothed in linen who had the writer's inkpot at his side,
The glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
Then the glory of the God of Israel went up from the cherub where it had rested to the threshold of the temple. He called to the man dressed in linen who had the writing kit at his side.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Herrens herlighet gikk ut fra tempelets terskel og ble stående over kjerubene.
19Kjerubene løftet vingene og hevet seg fra jorden for mine øyne da de dro ut, og hjulene var ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.
20Dette var den levende skapningen som jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg forsto at det var kjeruber.
1Jeg så, og se: På hvelvingen som var over hodene på kjerubene, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone, som viste seg over dem.
2Han sa til mannen som var kledd i lin: «Gå inn mellom hjulene, under kjeruben. Fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen!» Og han gikk inn mens jeg så på.
3Kjerubene sto på høyre side av tempelet da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.
4Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben til terskelen i tempelet. Tempelet ble fylt av skyen, og forgården ble fylt av glansen fra Herrens herlighet.
5Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som lyden av Gud, Den allmektige, når han taler.
6Da han bød mannen som var kledd i lin: «Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene», gikk han bort og stilte seg ved hjulet.
7Da rakte en kjerub hånden sin ut fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom kjerubene; han tok av den og la det i hendene på ham som var kledd i lin. Han tok det og gikk ut.
8Under kjerubenes vinger viste det seg noe som lignet menneskehender.
22Kjerubene løftet sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.
23Herrens herlighet steg opp fra byens midte og stilte seg på fjellet som ligger øst for byen.
1Han ropte med høy røst i mine ører: «Kom nær, dere som er satt til å føre dom over byen, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden!»
2Og se, seks menn kom fra veien ved den øvre porten som vender mot nord, hver med sitt knusende våpen i hånden. En mann blant dem var kledd i lin og hadde skriverens blekkhus ved beltet. De kom og stilte seg ved bronsalteret.
4Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på alle som sukker og jamrer over alle de avskyelige tingene som blir gjort der.»
2Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst. Hans røst var som brusen av veldige vannmasser, og landet lyste opp av hans herlighet.
3Synet var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg ned med ansiktet mot jorden.
4Herrens herlighet kom inn i huset gjennom porten som vender mot øst.
5Ånden løftet meg og førte meg inn i den indre forgården, og se, Herrens herlighet fylte huset.
6Jeg hørte en som talte til meg fra huset, og en mann sto ved siden av meg.
1I det sjette året, den sjette måneden, på den femte i måneden, satt jeg i mitt hus mens Judas eldste satt foran meg. Der kom Herren Guds hånd over meg.
2Jeg så, og se: en skikkelse med utseende som ild. Fra det som så ut som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover, en glans som synet av glinsende metall.
3Han rakte ut noe som lignet en hånd og grep meg i en hårlokk på hodet. Ånden løftet meg opp mellom jord og himmel og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord, der hvor nidkjærhetens bilde stod, det som vekker harme.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.
12Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort bulder: Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!
22Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Reis deg, gå ut i dalen; der vil jeg tale med deg.
23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen. Og se, der sto Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.
24Ånden kom inn i meg og reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa: Gå inn og lukk deg inne i huset ditt.
4Han førte meg så gjennom nordporten fram for huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt ned med ansiktet mot jorden.
11Og se, mannen som var kledd i lin og hadde skriverens blekkhus ved beltet, kom tilbake med melding og sa: «Jeg har gjort alt som du befalte meg.»
5Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas.
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå søylehodet, så dørtersklene skjelver! Knus dem over hodet på dem alle! Deres siste rest vil jeg drepe med sverd. Ingen som flykter, skal slippe unna, og ingen som kommer seg unna, skal bli berget.
9Han sa: Gå inn og se de onde avskyelighetene som de driver med her.
3De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
4Dørstolpene ristet ved røsten av ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
7Han sa til dem: «Gjør tempelet urent og fyll forgårdene med drepte! Gå så ut.» De gikk ut og slo i byen.
8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel når du øser din harme ut over Jerusalem?»
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er veldig, veldig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: ‘Herren har forlatt landet, Herren ser ikke.’»
27Jeg så noe som lignet skinnende metall, som ild omgitt av en glans rundt, fra det som så ut som hoftene hans og oppover; og fra det som så ut som hoftene hans og nedover, så jeg noe som så ut som ild, og en glans rundt ham.
3Han førte meg dit, og se, der sto en mann som så ut som bronse. I hånden hadde han en linknor og et målerør, og han sto ved porten.
10Da prestene gikk ut av det hellige, fylte skyen Herrens hus.
11Prestene kunne ikke bli stående og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
14Prestene kunne ikke bli stående og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Guds hus.
5Engelen som talte med meg, trådte fram og sa til meg: Løft nå blikket og se hva det er som kommer ut.
15Kjerubene steg opp; det var den levende skapningen som jeg hadde sett ved elven Kebar.
1I året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og slepet på kappen hans fylte tempelet.
4Jeg så, og se: En stormvind kom fra nord, en stor sky med flammende ild, og en glans lå rundt den. Fra dens midte var det som synet av skinnende metall, fra midten av ilden.
13Slik var kjerubenes vinger utspente, tjue alen. De sto på føttene, og ansiktene deres vendte innover, mot huset.
17Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Er det en bagatell for Judas hus å gjøre de avskyelighetene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og de fortsetter å egge meg til vrede. Se, de holder en grein opp til nesen.