Esekiel 33:21
I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: Byen er falt.
I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: Byen er falt.
I det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde rømt fra Jerusalem til meg og sa: Byen er falt.
I det tolvte året av vår eksil, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: «Byen er erobret.»
I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som var unnsluppet fra Jerusalem til meg og sa: Byen er inntatt!
I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde flyktet fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er tatt!'
Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem kom til meg og sa: Byen er slått.
Og det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde rømt fra Jerusalem kom til meg og sa: 'Byen er rammet.'
Det skjedde i det tolvte året, i den tiende måneden, på den femte dagen etter at vi var bortført, at en som hadde flyktet fra Jerusalem kom til meg og sa: Byen er tatt.
I det tolvte året av vår landflyktighet, på den femte dagen i den tiende måneden, kom en som hadde reddet seg fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er erobret.'
I det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde sluppet unna fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er ødelagt.'
Det skjedde i vårt tolvte fangenskapsår, i den tiende måneden, på den femte dagen, at en som var flyktet fra Jerusalem kom til meg og sa: 'Byen er rammet.'
I det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde sluppet unna fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er ødelagt.'
I det tolvte året av vår bortførelse, i den tiende måneden, på den femte dagen, kom en som hadde flyktet fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er tatt.'
In the twelfth year of our exile, in the tenth month on the fifth day, a fugitive from Jerusalem came to me and said, 'The city has fallen!'
Det skjedde i det tolvte året av vår bortførelse, i den tiende måneden på den femte dagen i måneden, at en som hadde flyktet fra Jerusalem, kom til meg og sa: ‘Byen er falt.’
Og det skede i det tolvte Aar, i den tiende (Maaned), paa den femte (Dag) i Maaneden, efterat vi vare bortførte, (da) kom En til mig, (som var) undkommen fra Jerusalem, og sagde: Staden er slagen.
And it came to pass in the twelfth year of our captivity, in the tenth month, in the fifth day of the month, that one that had escaped out of Jerusalem came unto me, saying, The city is smitten.
Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dag i måneden, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er inntatt.
And it came to pass in the twelfth year of our captivity, in the tenth month, on the fifth day of the month, that one who had escaped from Jerusalem came to me, saying, The city is struck.
And it came to pass in the twelfth year of our captivity, in the tenth month, in the fifth day of the month, that one that had escaped out of Jerusalem came unto me, saying, The city is smitten.
Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dag, at en som hadde flyktet fra Jerusalem, kom til meg og sa: 'Byen er blitt slått.'
Og det kom til å skje i det tolvte året, på den tiende måneden, den femte i måneden, av vår landflyktighet, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er blitt inntatt.
Det skjedde i det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde sluppet unna fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er nedslått.
I det tolvte året etter vårt fangenskap, i den tiende måned på den femte dag i måneden, kom en som hadde rømt fra Jerusalem til meg og sa: Byen er tatt.
In the xij. yeare, the v. daye of the x. Moneth of oure captyuyte, it happened, that one which was fled out of Ierusalem, came vnto me, and sayde: ye cite is destroyed.
Also in the twelfth yere of our captiuitie, in the tenth moneth, and in the fift day of the moneth, one that had escaped out of Ierusalem, came vnto me, and said, The citie is smitten.
In the twelfth yere, the fift day of the tenth moneth of our captiuitie, one which was escaped out of Hierusalem, came vnto me and said, The citie is smitten.
¶ And it came to pass in the twelfth year of our captivity, in the tenth [month], in the fifth [day] of the month, [that] one that had escaped out of Jerusalem came unto me, saying, The city is smitten.
It happened in the twelfth year of our captivity, in the tenth [month], in the fifth [day] of the month, that one who had escaped out of Jerusalem came to me, saying, The city has been struck.
And it cometh to pass, in the twelfth year -- in the tenth `month', in the fifth of the month -- of our removal, come in unto me doth one who is escaped from Jerusalem, saying, `The city hath been smitten.'
And it came to pass in the twelfth year of our captivity, in the tenth `month', in the fifth `day' of the month, that one that had escaped out of Jerusalem came unto me, saying, The city is smitten.
And it came to pass in the twelfth year of our captivity, in the tenth [month], in the fifth [day] of the month, that one that had escaped out of Jerusalem came unto me, saying, The city is smitten.
Now in the twelfth year after we had been taken away prisoners, in the tenth month, on the fifth day of the month, one who had got away in flight from Jerusalem came to me, saying, The town has been taken.
It happened in the twelfth year of our captivity, in the tenth [month], in the fifth [day] of the month, that one who had escaped out of Jerusalem came to me, saying, The city has been struck.
The Fall of Jerusalem In the twelfth year of our exile, in the tenth month, on the fifth of the month, a refugee came to me from Jerusalem saying,“The city has been defeated!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I det tjuefemte året av vår eksil, ved årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var inntatt, på selve denne dagen kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.
22Herrens hånd var over meg om kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
23Herrens ord kom til meg:
3Det kom også i Jojakims dager, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, til Jerusalems bortføring i den femte måneden.
1Det skjedde i det ellevte året, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
1I det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden kom Herrens ord til meg:
1I det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, ble himmelen åpnet, og jeg så syner fra Gud.
2På den femte dagen i måneden – det var det femte året etter at kong Jojakin ble bortført.
1I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første i måneden kom Herrens ord til meg:
1I Sidkias, Judas konges, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, Babylons konge, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la den under beleiring.
2I Sidkias ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble det gjort et brudd i byen.
17I det tjuesjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden kom Herrens ord til meg:
17I det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg:
20I det ellevte året, i den første måneden, på den sjuende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg:
12I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var det nittende året av kong Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjef for livvakten, han som sto for kongen av Babylon, til Jerusalem.
8I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden – det var det nittende året til kong Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, kongen av Babylons tjener, til Jerusalem.
1I det tiende året, i den tiende måneden, på den tolvte dagen i måneden kom Herrens ord til meg:
4I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsvoller rundt den.
5Slik ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia.
6I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet.
1I hans niende regjeringsår, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, han og hele hæren hans, mot Jerusalem. De slo leir mot den og bygde beleiringsvoller rundt den.
2Byen var under beleiring helt til kong Sidkias ellevte år.
3På den niende dagen i måneden ble hungersnøden sterk i byen, så det ikke fantes brød for landets folk.
1I det tolvte året, i den tolvte måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg:
1I det sjette året, den sjette måneden, på den femte i måneden, satt jeg i mitt hus mens Judas eldste satt foran meg. Der kom Herren Guds hånd over meg.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren i det tiende året til Sidkia, kongen i Juda – det var det attende året til Nebukadnesar.
1I det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden kom noen av Israels eldste for å søke Herren, og de satte seg foran meg.
1I samme år, tidlig i kong Sidkias regjeringstid, i det fjerde året, i den femte måneden, sa Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, til meg i Herrens hus, for øynene på prestene og hele folket:
21Herrens ord kom til meg:
15Jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar. Der hvor de satt, satte også jeg meg, og jeg ble sittende der i sju dager, lamslått blant dem.
16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:
25Jeg talte til de bortførte alle Herrens ord som han hadde vist meg.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg:
7Etter ti dager kom Herrens ord til Jeremia.
1Herrens ord kom til meg:
20Men dere, hør Herrens ord, alle dere i eksil som jeg sendte fra Jerusalem til Babylon!
8Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder hos deg både den rettferdige og den ugudelige.
1I det tredje året av Jojakims regjeringstid som konge i Juda kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama – han hadde da vært tatt, bundet med lenker, blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
14Herrens ord kom til meg:
11Herrens ord kom til meg:
12Si nå til opprørshuset: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem, tok byens konge og høvdinger og førte dem til seg, til Babel.
31I det trettisjuende året av Jojakins eksil, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen i måneden, tok Evil-Merodak, kongen av Babylon, i sitt første regjeringsår Jojakin, kongen av Juda, til nåde og førte ham ut av fengselet.
1Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
9I det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utlyst en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for hele folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.
7Deretter, sier Herren, vil jeg overgi Judas konge Sidkia, hans tjenere, folket og dem som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke vise medlidenhet og ikke forbarme seg.
31Vi brøt opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
27I det trettisjuende året av Jojakins, kongen av Juda, eksil, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, tok Evil-Merodak, kongen av Babylon, i det året han ble konge, Jojakin, kongen av Juda, til nåde og tok ham ut av fengselet.
9Herrens ord kom til meg og sa: