Daniel 5:13
Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte hit?
Så ble Daniel ført fram for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda som kongen, min far, førte hit fra Juda?
Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du den Daniel som er av de bortførte fra Juda, som kongen min far førte hit fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel, ‘Er du Daniel, en av de jødiske fangene som kongen min far førte hit fra Juda?’
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: «Er du den Daniel fra Judas bortførte barn, som kongen min far førte fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: "Er du den Daniel fra fangenskapet i Juda, som min far kongen hentet ut fra Juda?"
Da ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til Daniel: Er du den Daniel som er blant de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongens nærvær. Kongen talte og sa til Daniel: 'Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av fangene fra Juda som min far kongen førte hit fra Juda?
Da ble Daniel ført frem for kongen, som spurte: «Er du den Daniel, som du er – en av Judaens fanger, som kong min far førte ut av jødenes land?»
Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av fangene fra Juda som min far kongen førte hit fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel: 'Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far kongen førte hit fra Juda?
So Daniel was brought before the king, and the king said to him, 'Are you Daniel, one of the exiles from Judah, whom my father the king brought from Judah?'
Da ble Daniel ført inn for kongen, og kongen talte og sa til ham: «Er du den Daniel, en av de bortførte judaittene som min far førte hit fra Juda?»
Da blev Daniel ført op for Kongen; (og) Kongen svarede og sagde til Daniel: Er du den Daniel, som er af de bortførte Børn af Juda, hvilke Kongen, min Fader, lod føre fra Juda?
Then was niel brought in before the king. And the king spake and said unto niel, Art thou that niel, which art of the children of the captivity of Juh, whom the king my father brought out of Jewry?
Da ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er en av de bortførte fra Juda, som kongen min far førte ut fra Juda?
Then was Daniel brought in before the king. And the king spoke and said to Daniel, "Are you that Daniel, who is one of the captives of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
Then was Daniel brought in before the king. And the king spake and said unto Daniel, Art thou that Daniel, which art of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Jewry?
Så ble Daniel ført frem for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er av de bortførte jødene, som kongen min far førte hit fra Juda?
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: 'Du er den Daniel som er blant de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda.
Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, tok med fra Juda?
Så førte de Daniel inn for kongen, og kongen sa til Daniel: «Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far førte hit fra Juda?»
Then was Daniel brought before the kinge. So the kynge spake vnto Daniel, and sayde: Art thou that Daniel, one off the presoners of Iuda, whom my father the kynge brought out of Iewry?
Then was Daniel brought before the King, and the King spake and sayd vnto Daniel, Art thou that Daniel, which art of the children of the captiuitie of Iudah, whom my father the King brought out of Iewrie?
Then was Daniel brought before the king: so the king spake vnto Daniel, and sayde, Art thou that Daniel, whiche art of the children of the captiuitie of Iuda, whom my father the king brought out of Iurie?
Then was Daniel brought in before the king. [And] the king spake and said unto Daniel, [Art] thou that Daniel, which [art] of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Jewry?
Then was Daniel brought in before the king. The king spoke and said to Daniel, Are you that Daniel, who are of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
Then Daniel hath been caused to come up before the king; answered hath the king, and said to Daniel, `Thou art that Daniel who `art' of the sons of the Removed of Judah, whom the king my father brought in out of Judah?
Then was Daniel brought in before the king. The king spake and said unto Daniel, Art thou that Daniel, who art of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
Then was Daniel brought in before the king. The king spake and said unto Daniel, Art thou that Daniel, who art of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
Then they took Daniel in before the king; the king made answer and said to Daniel, So you are that Daniel, of the prisoners of Judah, whom my father took out of Judah.
Then was Daniel brought in before the king. The king spoke and said to Daniel, Are you that Daniel, who are of the children of the captivity of Judah, whom the king my father brought out of Judah?
So Daniel was brought in before the king. The king said to Daniel,“Are you that Daniel who is one of the captives of Judah, whom my father the king brought from Judah?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg, fordi du har gitt meg visdom og kraft. Nå har du også gjort kjent for meg det vi ba deg om; du har gjort kongens sak kjent for oss.»
24Derfor gikk Daniel inn til Ariok, som kongen hadde satt til å utrydde de vise i Babel. Han gikk og sa til ham: «Utrydd ikke de vise i Babel! Før meg inn til kongen, så skal jeg gjøre tydningen kjent for kongen.»
25Da førte Ariok i all hast Daniel inn for kongen og sa til ham: «Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gjøre tydningen kjent for kongen.»
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesasar: «Er du i stand til å gjøre meg kjent den drømmen jeg har sett, og tydningen av den?»
27Daniel svarte kongen og sa: «Hemmeligheten som kongen spør om, kan verken vismenn, åndemanere, trollmenn eller astrologer gjøre kjent for kongen.
11Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble det funnet i ham lys, innsikt og visdom som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.
12For en usedvanlig ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse knuter ble funnet i ham, i Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar. La nå Daniel bli kalt, så skal han gi tolkningen.
17Gud ga disse fire unge mennene kunnskap og innsikt i all skrift og visdom. Daniel forsto alle syner og drømmer.
18Da den tiden var omme som kongen hadde fastsatt at de skulle føres fram, førte sjefen for hoffmennene dem fram for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og det ble ikke funnet noen blant dem alle som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de fikk stå i tjeneste for kongen.
20I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og åndemanerne i hele riket.
21Daniel ble der til det første året av kong Kyros.
16Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
13Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
14Da svarte de og sa for kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du underskrev. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
1I det tredje året av Jojakims regjeringstid som konge i Juda kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen.
2Herren ga Jojakim, kongen i Juda, i hans hånd, sammen med noen av karene fra Guds hus. Dem førte han til landet Sinear, til sin guds hus; karene satte han i sin guds skattkammer.
3Kongen befalte Aspenas, sjefen for hoffmennene, å hente noen av Israels sønner, både av kongeslekten og av adelen,
9Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
10Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de unge mennene på deres egen alder? Da vil dere sette hodet mitt på spill hos kongen.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
14Jeg har hørt om deg at guders ånd er i deg, og at lys, innsikt og usedvanlig visdom er funnet hos deg.
15Nå er de vise og åndemanerne brakt inn for meg for å lese denne skriften og gjøre meg kjent tolkningen, men de maktet ikke å forklare meg saken.
16Men jeg har hørt at du kan gi tolkninger og løse vanskeligheter. Hvis du nå kan lese skriften og gjøre meg kjent tolkningen, skal du bli kledd i purpur, få en gullkjede om halsen og være den tredje i riket.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.
18Du, konge: Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet, storhet, ære og herlighet.
5Kongen fastsatte for dem en daglig rasjon av maten fra kongens bord og av vinen han drakk. De skulle opplæres i tre år, og når tiden var ute, skulle de tre fram for kongen.
6Blant dem var av Judas sønner: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7Sjefen for hoffmennene ga dem nye navn: Han ga Daniel navnet Beltesassar, Hananja navnet Sjadrak, Misjael navnet Mesjak og Asarja navnet Abed-Nego.
8Treet vokste og ble sterkt. Høyden nådde til himmelen, og det var synlig helt til jordens ende.
9Løvet var vakkert og frukten rik; det var mat for alle på det. Under det fant markens dyr skygge, og i grenene bodde himmelens fugler; av det ble alt levende næret.
6Han var blitt bortført fra Jerusalem sammen med de bortførte som ble ført bort sammen med Jekonja, kongen i Juda; Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført dem i eksil.
19Så gikk kongen til palasset sitt og tilbrakte natten fastende; ingen underholdning ble ført inn til ham, og søvnen flyktet fra ham.
20Ved daggry, så snart det lysnet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
23«Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
47Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og herskeren over konger, en som åpenbarer hemmeligheter – siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.»
48Deretter gjorde kongen Daniel stor. Han ga ham mange og rike gaver, satte ham til å styre hele provinsen Babel og til øverste leder for alle de vise i Babel.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel. Men Daniel ble ved kongens hoff.
1I det første året til Dareios, sønn av Ahasveros, av medernes ætt, han som ble gjort til konge over kaldeernes rike,
2i det første året av hans regjering forsto jeg, Daniel, ut fra skriftene tallet på de årene som Herrens ord til profeten Jeremia gjaldt: at Jerusalems ruiner skulle vare i sytti år, til de var fullført.
13Da ble Nebukadnesar i raseri og vrede og bød at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle bringes fram. Så ble mennene ført fram for kongen.
14Da svarte Daniel med klokskap og omtanke til Ariok, sjefen for kongens livvakter, som hadde gått ut for å drepe de vise i Babel.
15Han tok til orde og sa til Ariok, kongens øverste: «Hvorfor er kongens dekret så strengt?» Da forklarte Ariok saken for Daniel.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få en frist, så skulle han gjøre tydningen kjent for kongen.
18med vakkert løvverk og rikelig frukt og mat for alle; under det slo markens dyr seg ned, og i grenene hadde himmelens fugler sine reder,
28Han frelser og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han er den som reddet Daniel fra løvenes makt.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
3Over dem satte han tre forvaltere, og Daniel var en av dem; til disse skulle satrapene avlegge regnskap, så kongen ikke skulle lide tap.
6Beltsasar, høvding over magikerne, jeg vet at en ånd fra de hellige gudene er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Si meg synene i drømmen jeg så, og tydningen av den.