Daniel 6:11
Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
Da samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han bønnfalt sin Gud.
Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal hadde han vinduer åpne mot Jerusalem, og tre ganger om dagen falt han på kne, ba og takket for sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
Da kom disse mennene i flokk og fant Daniel mens han ba og påkalte sin Gud.
Da Daniel fikk vite at forbudet var skrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal, med vinduene åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen, ba og lovpriste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Da stevnet disse mennene sammen, og fant Daniel be for og be om nåde fra sin Gud.
Da samlet disse mennene seg og fant at Daniel ba om hjelp foran sin Gud.
Da Daniel fikk vite at forordningen var skrevet ned, gikk han opp til sitt hus, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
Da Daniel fikk vite at dekretet var skrevet, gikk han inn i huset sitt, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem, bøyde seg tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
Deretter samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han på nytt fremstilte sin anmodning til sin Gud.
Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
Da kom disse mennene sammen og fant Daniel i ferd med å be og anrope sin Gud.
When Daniel learned that the document had been signed, he went to his house. He had windows in his upstairs room that opened toward Jerusalem, and three times a day he got down on his knees to pray, giving thanks to his God, just as he had always done.
Da Daniel visste at dokumentet var undertegnet, gikk han opp i huset sitt. Og hans vinduer var åpne i hans øverste rom mot Jerusalem, han bøyde knærne sine tre ganger om dagen, ba og priste sin Gud, slik han tidligere hadde gjort.
Og der Daniel fik at vide, at det var skriftlig forfattet, gik han op i sit Huus, — men han havde aabne Vinduer paa sin Sal imod Jerusalem — og han knælede tre Gange hver Dag paa sine Knæ og bad og bekjendte for Gud, aldeles som han gjorde tilforn.
Then these men assembled, and found niel praying and making supplication before his God.
Da samlet disse menn seg og fant Daniel i bønn og i bønnfalling til sin Gud.
Then these men assembled, and found Daniel praying and making supplication before his God.
Then these men assembled, and found Daniel praying and making supplication before his God.
Da samlet disse mennene seg og fant Daniel be og be for sin Gud.
Da kom mennene sammen og fant Daniel bedende og bedende om nåde hos sin Gud;
Da samlet disse mennene seg og fant Daniel mens han ba og bad Gud.
Da Daniel hørte at dokumentet var signert, gikk han inn i sitt hus; han hadde vinduer i rommet sitt som vendte mot Jerusalem; og tre ganger om dagen bøyde han seg i bønn og lovprisning for sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Then these men made searche, and founde Daniel makynge his peticion, and prayenge vnto his God.
Then these men assembled, and founde Daniel praying, and making supplication vnto his God.
Then these men assembled and found Daniel making his petition, and praying vnto his God.
¶ Then these men assembled, and found Daniel praying and making supplication before his God.
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
Then these men have assembled, and found Daniel praying and entreating grace before his God;
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
And Daniel, on hearing that the writing had been signed, went into his house; (now he had windows in his room on the roof opening in the direction of Jerusalem;) and three times a day he went down on his knees in prayer and praise before his God, as he had done before.
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
Then those officials who had gone to the king came by collusion and found Daniel praying and asking for help before his God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Sett nå, konge, forbudet og skriv dokumentet, så det ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
10Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og forbudet.
12Da kom disse mennene stormende og fant Daniel mens han ba og bønnfalt sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
14Da svarte de og sa for kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du underskrev. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
15Da kongen hørte dette, ble han svært ille til mote, og han satte seg fore å redde Daniel. Helt til solnedgang strevde han for å få ham berget.
16Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
17Så gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Din Gud, som du stadig tjener, han skal redde deg.»
4Da utmerket Daniel seg framfor forvalterne og satrapene, fordi en usedvanlig ånd var i ham. Kongen tenkte å sette ham over hele riket.
5Da søkte forvalterne og satrapene å finne et påskudd mot Daniel i hans forvaltning av riket, men de klarte ikke å finne noen grunn til anklage eller noe som kunne lastes ham; han var trofast, og det fantes verken forsømmelse eller korrupsjon hos ham.
6Da sa disse mennene: «Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner noe hos ham i hans Guds lov.»
7Da trengte forvalterne og satrapene seg sammen fram for kongen og sa til ham: «Kongen, lev evig!»
3Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få en frist, så skulle han gjøre tydningen kjent for kongen.
17Så gikk Daniel hjem og fortalte saken til Hananja, Misjael og Asarja, vennene sine.
18Han ba dem søke barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle utryddes sammen med resten av de vise i Babel.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud.
19Så gikk kongen til palasset sitt og tilbrakte natten fastende; ingen underholdning ble ført inn til ham, og søvnen flyktet fra ham.
20Ved daggry, så snart det lysnet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
21Da han kom nær hulen, ropte han med bedrøvet røst til Daniel. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Daniel, den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?»
22Da talte Daniel til kongen: «Kongen, lev evig!»
23«Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
24Da ble kongen meget glad og befalte at Daniel skulle tas opp av hulen. Daniel ble hentet opp av hulen, og det fantes ingen skade på ham, for han hadde satt sin lit til sin Gud.
39da må du høre i himmelen, ditt faste bosted, deres bønn og deres inderlige bønn. Føre deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Og nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme på bønnen fra dette stedet.
18Da den tiden var omme som kongen hadde fastsatt at de skulle føres fram, førte sjefen for hoffmennene dem fram for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og det ble ikke funnet noen blant dem alle som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de fikk stå i tjeneste for kongen.
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la fram min bønn for Herren, min Gud, for min Guds hellige fjell,
21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg tidligere hadde sett i synet, i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
6Blant dem var av Judas sønner: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
19Vend deg mot din tjeners bønn og hans inderlige rop, Herre min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
10Slik kan de bære fram velbehagelige offer til himmelens Gud og be for kongens og hans sønners liv.
26Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Måtte freden være stor hos dere!
27Fra meg er det gitt dette påbud: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud, han står fast for evig. Hans rike skal ikke gå til grunne, og hans velde varer til enden.
28Han frelser og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han er den som reddet Daniel fra løvenes makt.
46Da kastet kong Nebukadnesar seg ned med ansiktet mot jorden for Daniel og viste ham ære. Han befalte også at det skulle bæres fram offer og velluktende gaver til ham.
47Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og herskeren over konger, en som åpenbarer hemmeligheter – siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.»
13Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
8Men Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten fra kongens bord eller med vinen han drakk. Han ba derfor den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
12Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
1Da gav kong Dareios befaling, og det ble gjort søk i arkivhuset, der skattkamrene ble oppbevart, i Babylon.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel. Men Daniel ble ved kongens hoff.
1Og Dareios, mederen, tok over riket; han var omkring sekstito år.
2Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satrapper, som skulle være i hele riket.
25Da førte Ariok i all hast Daniel inn for kongen og sa til ham: «Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gjøre tydningen kjent for kongen.»
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.
5Og jeg sa: Å, HERRE, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
28Nebukadnesar sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og våget livet for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.