Daniel 6:19
Så gikk kongen til palasset sitt og tilbrakte natten fastende; ingen underholdning ble ført inn til ham, og søvnen flyktet fra ham.
Så gikk kongen til palasset sitt og tilbrakte natten fastende; ingen underholdning ble ført inn til ham, og søvnen flyktet fra ham.
Ved daggry sto kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.
Deretter gikk kongen til sitt palass. Han fastet hele natten; ingen underholdning ble ført inn for ham, og søvnen forlot ham.
Tidlig om morgenen sto kongen opp og skyndte seg til lovehulen.
Kongen gikk tilbake til palasset og forbant natten med faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ikke sove.
Tidlig neste morgen, stod kongen opp i morgenlyset og skyndte seg til løvehulen.
Tidlig om morgenen skyndte kongen seg til løvehulen.
Kongen gikk deretter tilbake til sitt palass og fastet hele natten, uten underholdning, og han fikk ikke sove.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten uten å spise noe; han avsto også fra underholdning, og fikk ingen søvn.
Neste morgen sto kongen opp meget tidlig og skyndte seg til løvehulen.
Kongen stod opp svært tidlig om morgenen og skyndte seg til løvehulen.
Neste morgen sto kongen opp meget tidlig og skyndte seg til løvehulen.
Tidlig om morgenen, ved daggry, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
Then the king returned to his palace and spent the night fasting. No diversions were brought to him, and he could not sleep.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten i faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han kunne ikke sove.
Da gik Kongen bort til sit Palads, og aad Intet den Nat, og lod intet Spil bære for sig, og hans Søvn veg fra ham.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Da sto kongen tidlig opp om morgenen, og skyndte seg til løvehulen.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste to the den of lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Så stod kongen opp tidlig neste morgen og skyndte seg til løvehulen.
Tidlig om morgenen, ved daggryet, sto kongen opp i hast og gikk til løvehulen;
Så sto kongen opp tidlig om morgenen og skyndte seg til løvehulen.
Kongen gikk deretter til sitt palass, og han fastet den natten; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ingen søvn.
But be tymes in the mornynge at the breake off the daye, the kynge arose, and wente in all haist vnto the denne off the Lyons.
Then the King arose early in the morning, & went in all haste vnto the denne of lyons.
But betimes in the morning at the breake of the day, the king arose, & went in all haste vnto the denne of the lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste to the den of lions.
Then doth the king rise in the early morning, at the light, and in haste to the den of lions he hath gone;
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Then the king went to his great house, and took no food that night, and no ... were placed before him, and his sleep went from him.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste to the den of lions.
God Rescues Daniel from the Lions In the morning, at the earliest sign of daylight, the king got up and rushed to the lions’ den.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Ved daggry, så snart det lysnet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
21Da han kom nær hulen, ropte han med bedrøvet røst til Daniel. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Daniel, den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?»
22Da talte Daniel til kongen: «Kongen, lev evig!»
23«Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
24Da ble kongen meget glad og befalte at Daniel skulle tas opp av hulen. Daniel ble hentet opp av hulen, og det fantes ingen skade på ham, for han hadde satt sin lit til sin Gud.
9Sett nå, konge, forbudet og skriv dokumentet, så det ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
10Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og forbudet.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
12Da kom disse mennene stormende og fant Daniel mens han ba og bønnfalt sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
14Da svarte de og sa for kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du underskrev. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
15Da kongen hørte dette, ble han svært ille til mote, og han satte seg fore å redde Daniel. Helt til solnedgang strevde han for å få ham berget.
16Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
17Så gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Din Gud, som du stadig tjener, han skal redde deg.»
18Det ble hentet en stein og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sin egen signetring og med sine stormenns segl, så det ikke kunne gjøres noen endring i saken mot Daniel.
5Da søkte forvalterne og satrapene å finne et påskudd mot Daniel i hans forvaltning av riket, men de klarte ikke å finne noen grunn til anklage eller noe som kunne lastes ham; han var trofast, og det fantes verken forsømmelse eller korrupsjon hos ham.
6Da sa disse mennene: «Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner noe hos ham i hans Guds lov.»
7Da trengte forvalterne og satrapene seg sammen fram for kongen og sa til ham: «Kongen, lev evig!»
26Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Måtte freden være stor hos dere!
27Fra meg er det gitt dette påbud: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud, han står fast for evig. Hans rike skal ikke gå til grunne, og hans velde varer til enden.
28Han frelser og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han er den som reddet Daniel fra løvenes makt.
5Da hun så at hun hadde ventet forgjeves og at håpet hennes var ute, tok hun en av ungene sine og gjorde ham til en ung løve.
6Han vandret omkring blant løver; han ble en ung løve. Han lærte å rive bytte i stykker; han fortærte mennesker.
15Han tok til orde og sa til Ariok, kongens øverste: «Hvorfor er kongens dekret så strengt?» Da forklarte Ariok saken for Daniel.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få en frist, så skulle han gjøre tydningen kjent for kongen.
17Så gikk Daniel hjem og fortalte saken til Hananja, Misjael og Asarja, vennene sine.
20Tidlig neste morgen sto kong Hiskia opp, samlet lederne i byen og gikk opp til Herrens hus.
13Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
24Derfor gikk Daniel inn til Ariok, som kongen hadde satt til å utrydde de vise i Babel. Han gikk og sa til ham: «Utrydd ikke de vise i Babel! Før meg inn til kongen, så skal jeg gjøre tydningen kjent for kongen.»
25Da førte Ariok i all hast Daniel inn for kongen og sa til ham: «Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gjøre tydningen kjent for kongen.»
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesasar: «Er du i stand til å gjøre meg kjent den drømmen jeg har sett, og tydningen av den?»
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
10«Stå derfor tidlig opp i morgen, du og dine herrers tjenere som fulgte deg. Stå tidlig opp om morgenen, så snart det blir lyst, og dra av sted.»
11Så sto David tidlig opp, han og mennene hans, for å dra av sted om morgenen og vende tilbake til Filisterlandet. Men filisterne dro opp til Jisre’el.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud.
24Da ble kong Nebukadnesar forferdet, reiste seg i hast, tok til orde og sa til rådgiverne sine: Var det ikke tre menn vi kastet bundet ned i ilden? De svarte kongen: Jo, konge!
18Da den tiden var omme som kongen hadde fastsatt at de skulle føres fram, førte sjefen for hoffmennene dem fram for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og det ble ikke funnet noen blant dem alle som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de fikk stå i tjeneste for kongen.
11Tomt og tømt og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, skjelving i alle hofter, og alles ansikter blekner.
1Da gav kong Dareios befaling, og det ble gjort søk i arkivhuset, der skattkamrene ble oppbevart, i Babylon.
1Og Dareios, mederen, tok over riket; han var omkring sekstito år.
2Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satrapper, som skulle være i hele riket.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
22Når solen stiger opp, trekker de seg tilbake og legger seg i sine huler.
12Da ble kongen rasende og svært vred, og han befalte at alle de vise i Babylon skulle utryddes.
1Den natten fikk kongen ikke sove. Han sa at man skulle hente minneboken, krøniken, og det ble lest fra den for kongen.
8Da ropte han: På vaktposten, herre, står jeg stadig om dagen, og på min post er jeg stilt alle nettene.
24Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige; kanskje kan din ro vare lenger.