Daniel 3:24
Da ble kong Nebukadnesar forferdet, reiste seg i hast, tok til orde og sa til rådgiverne sine: Var det ikke tre menn vi kastet bundet ned i ilden? De svarte kongen: Jo, konge!
Da ble kong Nebukadnesar forferdet, reiste seg i hast, tok til orde og sa til rådgiverne sine: Var det ikke tre menn vi kastet bundet ned i ilden? De svarte kongen: Jo, konge!
Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn, bundet, midt inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Det stemmer, konge.
Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til rådgiverne sine: Var det ikke tre menn vi kastet bundet ned i ilden? De svarte kongen: Jo, konge!
Da ble kong Nebukadnesar forferdet og reiste seg raskt opp. Han tok til orde og sa til sine radgivere: Kastet vi ikke tre menn bundne midt i ilden? De svarte og sa til kongen: Jo visst, konge.
Da ble kong Nebukadnesar forferdet og reiste seg i hast. Han spurte sine rådgivere: 'Sendte vi ikke tre menn bundet inn i ilden?' De svarte og sa til kongen: 'Jo, konge.'
Da ble kong Nebukadnesar forbløffet og reiste seg raskt opp. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i den brennende ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, det gjorde vi, konge.
Da ble kong Nebukadnesar forundret og reiste seg i hast, og han talte og sa til sine rådgivere: "Kastet vi ikke tre menn bundet midt i ilden?" De svarte og sa til kongen: "Jo, o konge."
Da ble kong Nebukadnesar skrekkslagen og reiste seg brått. Han spurte sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge.
Da ble kong Nebukadnesar skremt, reiste seg hastig og spurte sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge.
Kongen Nebukadnesar ble forskrekket og reiste seg i all hast. Han talte og sa til rådgiverne sine: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, konge.
Da ble Nebukadnesar forundret, og han skyndte seg opp og sa til sine rådgivere: 'Kastet vi ikke tre bundne menn inn i ilden?' De svarte: 'Det stemmer, o konge.'
Kongen Nebukadnesar ble forskrekket og reiste seg i all hast. Han talte og sa til rådgiverne sine: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, konge.
Da ble kong Nebukadnesar skrekkslagen. Han reiste seg i hast og spurte rådgiverne sine: «Var det ikke tre menn vi kastet bundet inn i ilden?» De svarte: «Jo, det stemmer, konge.»
Then King Nebuchadnezzar was astonished; he stood up in alarm and said to his counselors, 'Did we not throw three men, bound, into the fire?' They answered the king, 'Certainly, O king.'
Da ble kong Nebukadnesar forskrekket, han reiste seg i hast og sa til rådgiverne sine: «Var det ikke tre menn vi bandt og kastet i ilden?» De svarte: «Det stemmer, konge.»
Da forfærdedes Kong Nebucadnezar og stod hasteligen op; han svarede og sagde til sine Raadsherrer: Lode vi ikke kaste tre Mænd bundne midt i Ilden? de svarede og sagde til Kongen: (Det er) vist, o Konge!
Then Nebuchadnezzar the king was astonied, and rose up in haste, and spake, and said unto his counsellers, Did not we cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said unto the king, True, O king.
Da var kong Nebukadnesar forbauset og reiste seg i hast. Han talte til sine rådgivere og sa: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge.
Then King Nebuchadnezzar was astonished, and rose in haste and spoke, saying to his counselors, Did we not cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said to the king, True, O king.
Then Nebuchadnezzar the king was astonied, and rose up in haste, and spake, and said unto his counsellors, Did not we cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said unto the king, True, O king.
Da ble kong Nebukadnesar forbauset og reiste seg raskt. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i midten av ilden? De svarte kongen: Jo visst, konge.
Da ble kong Nebukadnesar ble meget forundret, reiste seg hastig og sa til rådgiverne sine: 'Var det ikke tre menn vi kastet bundet inn i ilden?' De svarte kongen: 'Ja, konge.'
Da ble kong Nebukadnesar forundret og reiste seg i hast. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i midten av ilden? De svarte og sa til kongen: Jo, konge.
Da ble kong Nebukadnesar forbløffet og reiste seg raskt opp. Han sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, det er sant, konge.
Then Nabuchodonosor the kynge marueled, and stode vp in all haist: he spake vnto his councel and sayde: dyd not ye cast these thre men bounde in to the fyre? They answered, and sayde vnto the kynge: Yee o kynge.
Then Nebuchad-nezzar the King was astonied and rose vp in haste, and spake, and saide vnto his counsellers, Did not wee cast three men bound into the middes of the fire? Who answered and said vnto the King, It is true, O King.
Then Nabuchodonozor the king was astonied, & rose vp in all haste: he spake vnto his counsel, and sayd, Dyd not we cast three men bounde into the mids of the fire? They aunswered and sayde vnto the king: It is true, O king.
Then Nebuchadnezzar the king was astonied, and rose up in haste, [and] spake, and said unto his counsellors, Did not we cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said unto the king, True, O king.
Then Nebuchadnezzar the king was astonished, and rose up in haste: he spoke and said to his counselors, Didn't we cast three men bound into the midst of the fire? They answered the king, True, O king.
Then Nebuchadnezzar the king hath been astonished, and hath risen in haste; he hath answered and said to his counsellors, `Have we not cast three men into the midst of the fire -- bound?' They have answered and are saying to the king, `Certainly, O king.'
Then Nebuchadnezzar the king was astonished, and rose up in haste: he spake and said unto his counsellors, Did not we cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said unto the king, True, O king.
Then Nebuchadnezzar the king was astonished, and rose up in haste: he spake and said unto his counsellors, Did not we cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said unto the king, True, O king.
Then King Nebuchadnezzar, full of fear and wonder, got up quickly, and said to his wise men, Did we not put three men in cords into the fire? and they made answer and said to the king, True, O King.
Then Nebuchadnezzar the king was astonished, and rose up in haste: he spoke and said to his counselors, Didn't we cast three men bound into the midst of the fire? They answered the king, True, O king.
God Delivers His Servants Then King Nebuchadnezzar was startled and quickly got up. He said to his ministers,“Wasn’t it three men that we tied up and threw into the fire?” They replied to the king,“For sure, O king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.
12Det er noen jødiske menn som du har satt til å ha tilsyn med provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge; dine guder tjener de ikke, og gullbilledstøtten du har reist, tilber de ikke.
13Da ble Nebukadnesar i raseri og vrede og bød at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle bringes fram. Så ble mennene ført fram for kongen.
14Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det med overlegg, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullbilledstøtten jeg har reist?
15Nå, hvis dere er rede, så fall ned og tilbe billedstøtten jeg har gjort, straks dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og alle slags instrumenter. Men hvis dere ikke tilber, blir dere i samme stund kastet i den brennende ildovnen. Og hvem er den gud som kan redde dere fra min hånd?
16Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar, vi behøver ikke å svare deg i denne saken.
17Om det er slik, så er vår Gud som vi dyrker, i stand til å redde oss fra den brennende ildovnen, og fra din hånd, konge, vil han redde oss.
18Men om ikke, så skal du vite, konge, at dine guder vil vi ikke dyrke, og gullbilledstøtten du har reist, vil vi ikke tilbe.
19Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og uttrykket i ansiktet hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han befalte at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn det som var vanlig.
20Og han befalte noen av de sterkeste mennene i hæren å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
21Så ble mennene bundet, med kapper, bukser, turbaner og andre klær, og de ble kastet i den brennende ildovnen.
22Fordi kongens påbud var strengt og ovnen var blitt overmåte opphetet, drepte flammens hete de mennene som hadde ført Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp.
23Men disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned i den brennende ildovnen.
25Han sa: Men jeg ser fire menn gå omkring løst midt i ilden, uten at det gjør dem noe skade. Og den fjerde ser ut som en gudssønn.
26Da gikk Nebukadnesar bort til døren i den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere for Den høyeste Gud, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra ilden.
27Satrapene, prefektene, landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppen deres. Håret på hodet var ikke svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.
28Nebukadnesar sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og våget livet for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
29Fra meg kommer dette påbud: Hvilket som helst folk, hvilken som helst nasjon eller hvilket som helst tungemål som sier noe spottende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og huset hans skal gjøres til en møkkdynge. For det finnes ingen annen gud som kan frelse på denne måten.
30Deretter fremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babylon.
6Men den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes i den brennende ildovnen.
1Kong Nebukadnesar gjorde en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på sletten Dura i provinsen Babylon.
2Deretter sendte kong Nebukadnesar bud på satrapene, prefektene og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, embetsmennene og alle provinsenes myndigheter for å komme til innvielsen av den billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist.
3Da samlet satrapene, prefektene og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, embetsmennene og alle provinsenes myndigheter seg til innvielsen av den billedstøtten som Nebukadnesar hadde reist, og de stilte seg opp foran billedstøtten som Nebukadnesar hadde reist.
18Da den tiden var omme som kongen hadde fastsatt at de skulle føres fram, førte sjefen for hoffmennene dem fram for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og det ble ikke funnet noen blant dem alle som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de fikk stå i tjeneste for kongen.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel. Men Daniel ble ved kongens hoff.
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og forstanden kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig; hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike fra slekt til slekt.
28Mens ordet ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: Til deg blir det sagt, kong Nebukadnesar: Kongedømmet er tatt fra deg.
16Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
12Da kom disse mennene stormende og fant Daniel mens han ba og bønnfalt sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
7Kongen ropte høyt at man skulle hente magikerne, kaldeerne og spåmennene. Han sa til Babylons vismenn: Den som kan lese denne skriften og fortelle meg tolkningen, skal bli kledd i purpur, få en gullkjede om halsen og være den tredje i riket.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
8Da kom noen kaldeiske menn fram og anklaget jødene.
9De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evig!
46Da kastet kong Nebukadnesar seg ned med ansiktet mot jorden for Daniel og viste ham ære. Han befalte også at det skulle bæres fram offer og velluktende gaver til ham.
19Så gikk kongen til palasset sitt og tilbrakte natten fastende; ingen underholdning ble ført inn til ham, og søvnen flyktet fra ham.
18med vakkert løvverk og rikelig frukt og mat for alle; under det slo markens dyr seg ned, og i grenene hadde himmelens fugler sine reder,
19det er du, konge. Du er blitt stor og mektig; din storhet er vokst og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
25Da førte Ariok i all hast Daniel inn for kongen og sa til ham: «Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gjøre tydningen kjent for kongen.»
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesasar: «Er du i stand til å gjøre meg kjent den drømmen jeg har sett, og tydningen av den?»
23«Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
11Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble det funnet i ham lys, innsikt og visdom som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.