Daniel 2:49
På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel. Men Daniel ble ved kongens hoff.
På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel. Men Daniel ble ved kongens hoff.
På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over styret i provinsen Babylon, men Daniel selv satt ved kongens port.
På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel; men Daniel ble selv ved kongens hoff.
Og Daniel ba kongen om å sette Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babel. Men Daniel selv ble ved kongens hoff.
Daniel ba kongen om å utnevne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til oppsynsmenn over provinsen Babylon, mens Daniel selv forble ved kongens hoff.
Da ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak, og Abed-Nego til å styre provinsens saker i Babylon; men Daniel ble værende ved kongens hoff.
Da ba Daniel kongen, og han satte Shadrach, Meshach, og Abednego over sakene i provinsen Babylon; men Daniel satt ved kongens port.
Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å administrere Babels rike, mens Daniel ble ved kongens hoff.
Daniel ba kongen om å utnevne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å ta seg av administrasjonen i provinsen Babylon, men Daniel forble ved kongens hoff.
Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styre over provinsen Babel; men Daniel satt ved kongens port.
Etter dette ba Daniel kongen, og han utnevnte Sadrak, Mesak og Abednego til å ha tilsyn med hele Babylons område, mens Daniel selv tok plass ved kongens port.
Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styre over provinsen Babel; men Daniel satt ved kongens port.
Og Daniel ba kongen, og han overlot administrasjonen av provinsen Babel til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, mens Daniel ble værende ved kongens hoff.
At Daniel's request, the king appointed Shadrach, Meshach, and Abednego to manage the affairs of the province of Babylon, while Daniel remained in the king's court.
Daniel ba kongen, og han innsatte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å administere provinsen Babylon, mens Daniel selv ble ved kongens hoff.
Og Daniel begjærede af Kongen, og han beskikkede over Bestillingen i Babels Landskab Sadrach, Mesach og Abed-Nego; men Daniel (blev) i Kongens Port.
Then niel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abed-nego, over the affairs of the province of Babylon: but niel sat in the gate of the king.
Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babylon; men Daniel satt ved kongens port.
Then Daniel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abednego over the affairs of the province of Babylon: but Daniel sat in the gate of the king.
Then Daniel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abednego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel sat in the gate of the king.
Daniel ba kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over provinsens affærer i Babylon: men Daniel var ved kongens port.
Og Daniel ba kongen, som satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babylon, mens Daniel ble ved kongens hoff.
Og Daniel ba kongen om, og han utnevnte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å ha styring over Babylons provins, mens Daniel var i kongens port.
På Daniels forespørsel ga kongen Shadrak, Meshak, og Abed-Nego ansvar over forvaltningen av Babels land; men Daniel ble hos kongen.
Now Daniel intreated the kynge for Sydrac, Misac and Abdenago, so that he made them rulers ouer all the offyces in the londe off Babilon: but Daniel himself remayned still in the courte by the kynge.
Then Daniel made request to the King, and hee set Shadrach, Meshach, and Abednego ouer the charge of the prouince of Babel: but Daniel sate in the gate of the King.
Then Daniel made request to the king, and he set Sidrach, Misach, and Abednego ouer the charge of the prouince of Babylon: but Daniel sate in the kinges gate.
Then Daniel requested of the king, and he set Shadrach, Meshach, and Abednego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel [sat] in the gate of the king.
Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abednego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And Daniel hath sought from the king, and he hath appointed over the work of the province of Babylon, Shadrach, Meshach, and Abed-Nego, and Daniel `is' in the gate of the king.
And Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abed-nego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abed-nego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And at Daniel's request, the king gave Shadrach, Meshach, and Abed-nego authority over the business of the land of Babylon: but Daniel was kept near the king's person.
Daniel requested of the king, and he appointed Shadrach, Meshach, and Abednego, over the affairs of the province of Babylon: but Daniel was in the gate of the king.
And at Daniel’s request, the king appointed Shadrach, Meshach, and Abednego over the administration of the province of Babylon. Daniel himself served in the king’s court.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46Da kastet kong Nebukadnesar seg ned med ansiktet mot jorden for Daniel og viste ham ære. Han befalte også at det skulle bæres fram offer og velluktende gaver til ham.
47Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og herskeren over konger, en som åpenbarer hemmeligheter – siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.»
48Deretter gjorde kongen Daniel stor. Han ga ham mange og rike gaver, satte ham til å styre hele provinsen Babel og til øverste leder for alle de vise i Babel.
26Da gikk Nebukadnesar bort til døren i den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere for Den høyeste Gud, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra ilden.
27Satrapene, prefektene, landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppen deres. Håret på hodet var ikke svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.
28Nebukadnesar sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og våget livet for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
29Fra meg kommer dette påbud: Hvilket som helst folk, hvilken som helst nasjon eller hvilket som helst tungemål som sier noe spottende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og huset hans skal gjøres til en møkkdynge. For det finnes ingen annen gud som kan frelse på denne måten.
30Deretter fremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babylon.
12Det er noen jødiske menn som du har satt til å ha tilsyn med provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge; dine guder tjener de ikke, og gullbilledstøtten du har reist, tilber de ikke.
13Da ble Nebukadnesar i raseri og vrede og bød at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle bringes fram. Så ble mennene ført fram for kongen.
14Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det med overlegg, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullbilledstøtten jeg har reist?
17Gud ga disse fire unge mennene kunnskap og innsikt i all skrift og visdom. Daniel forsto alle syner og drømmer.
18Da den tiden var omme som kongen hadde fastsatt at de skulle føres fram, førte sjefen for hoffmennene dem fram for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og det ble ikke funnet noen blant dem alle som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de fikk stå i tjeneste for kongen.
20I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og åndemanerne i hele riket.
1Og Dareios, mederen, tok over riket; han var omkring sekstito år.
2Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satrapper, som skulle være i hele riket.
3Over dem satte han tre forvaltere, og Daniel var en av dem; til disse skulle satrapene avlegge regnskap, så kongen ikke skulle lide tap.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
20Og han befalte noen av de sterkeste mennene i hæren å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
1Kong Nebukadnesar gjorde en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på sletten Dura i provinsen Babylon.
2Deretter sendte kong Nebukadnesar bud på satrapene, prefektene og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, embetsmennene og alle provinsenes myndigheter for å komme til innvielsen av den billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist.
3Da samlet satrapene, prefektene og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, embetsmennene og alle provinsenes myndigheter seg til innvielsen av den billedstøtten som Nebukadnesar hadde reist, og de stilte seg opp foran billedstøtten som Nebukadnesar hadde reist.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få en frist, så skulle han gjøre tydningen kjent for kongen.
17Så gikk Daniel hjem og fortalte saken til Hananja, Misjael og Asarja, vennene sine.
18Han ba dem søke barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle utryddes sammen med resten av de vise i Babel.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud.
5Kongen fastsatte for dem en daglig rasjon av maten fra kongens bord og av vinen han drakk. De skulle opplæres i tre år, og når tiden var ute, skulle de tre fram for kongen.
6Blant dem var av Judas sønner: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7Sjefen for hoffmennene ga dem nye navn: Han ga Daniel navnet Beltesassar, Hananja navnet Sjadrak, Misjael navnet Mesjak og Asarja navnet Abed-Nego.
8Men Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten fra kongens bord eller med vinen han drakk. Han ba derfor den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
29Da befalte Belsasar, og de kledde Daniel i purpur, hengte en gullkjede om halsen hans og utropte at han skulle være den tredje i riket.
13Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
24Derfor gikk Daniel inn til Ariok, som kongen hadde satt til å utrydde de vise i Babel. Han gikk og sa til ham: «Utrydd ikke de vise i Babel! Før meg inn til kongen, så skal jeg gjøre tydningen kjent for kongen.»
25Da førte Ariok i all hast Daniel inn for kongen og sa til ham: «Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gjøre tydningen kjent for kongen.»
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesasar: «Er du i stand til å gjøre meg kjent den drømmen jeg har sett, og tydningen av den?»
16Men jeg har hørt at du kan gi tolkninger og løse vanskeligheter. Hvis du nå kan lese skriften og gjøre meg kjent tolkningen, skal du bli kledd i purpur, få en gullkjede om halsen og være den tredje i riket.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.
22Fordi kongens påbud var strengt og ovnen var blitt overmåte opphetet, drepte flammens hete de mennene som hadde ført Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp.
23Men disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned i den brennende ildovnen.
24Da ble kong Nebukadnesar forferdet, reiste seg i hast, tok til orde og sa til rådgiverne sine: Var det ikke tre menn vi kastet bundet ned i ilden? De svarte kongen: Jo, konge!
11Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble det funnet i ham lys, innsikt og visdom som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.
12For en usedvanlig ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse knuter ble funnet i ham, i Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar. La nå Daniel bli kalt, så skal han gi tolkningen.
13Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
13Dekretet ble sendt ut, og de vise skulle drepes. De lette også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14Da svarte Daniel med klokskap og omtanke til Ariok, sjefen for kongens livvakter, som hadde gått ut for å drepe de vise i Babel.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
7Da trengte forvalterne og satrapene seg sammen fram for kongen og sa til ham: «Kongen, lev evig!»
16Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»