Daniel 2:46
Da kastet kong Nebukadnesar seg ned med ansiktet mot jorden for Daniel og viste ham ære. Han befalte også at det skulle bæres fram offer og velluktende gaver til ham.
Da kastet kong Nebukadnesar seg ned med ansiktet mot jorden for Daniel og viste ham ære. Han befalte også at det skulle bæres fram offer og velluktende gaver til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at de skulle bære fram offer og vellukt for ham.
Da kastet kong Nebukadnesar seg på sitt ansikt og tilba Daniel; han befalte at det skulle bæres fram grødeoffer og røkelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at de skulle bære frem offer og velluktende røykelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og han befalte at man skulle ofre ham matoffer og velluktende røkelse.
Så falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt, tilbad Daniel, og befalte at man skulle gi ham en offergave og behagelig røkelse.
Da falt kongen Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og befalte at de skulle ofre en gave og søte dufter til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel. Han beordret at det skulle ofres grødeoffer og velluktende røykelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at det skulle bæres fram offergaver og velduftende røkelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og befalte at de skulle ofre gaver og røkelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar ned med ansiktet mot jorden, tilba Daniel og befalte at det skulle ofres gaver og røkelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og befalte at de skulle ofre gaver og røkelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar ned med ansiktet mot jorden og tilbad Daniel. Han befalte også at det skulle bæres fram gaver og røkelse for ham.
Then King Nebuchadnezzar fell on his face, paid homage to Daniel, and commanded that an offering and incense be presented to him.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel og befalte at de skulle ofre ham matoffer og velluktende røkelse.
Da faldt Kong Nebucadnezar paa sit Ansigt og nedbøiede sig for Daniel, og han sagde, at man skulde udøse for ham Madoffer og sød Lugt.
Then the king Nebuchadnezzar fell upon his face, and worshipped niel, and commanded that they should offer an oblation and sweet odours unto him.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og bøyde seg for Daniel, og befalte at de skulle tilby et offer og velluktende røkelse til ham.
Then King Nebuchadnezzar fell on his face, worshiped Daniel, and commanded that they should offer an oblation and sweet incense to him.
Then the king Nebuchadnezzar fell upon his face, and worshipped Daniel, and commanded that they should offer an oblation and sweet odours unto him.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og befalte at de skulle bære frem offergaver og velluktende røkelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt, tilba Daniel, og befalte at man skulle ofre gaver og røkelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar ned på sitt ansikt og tilba Daniel, og befalte at de skulle ofre røkelse og velbehag til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt, tilba Daniel og beordret å gi ham offergaver og duftstoffer.
Then the king Nebuchadnezzar fell upon his face, and worshipped Daniel, and commanded that they should offer an oblation and sweet odors unto him.
Then the king Nebuchadnezzar fell upon his face, and worshipped Daniel, and commanded that they should offer an oblation and sweet odours unto him.
Then the kynge Nabuchodonosor fell downe vpon his face, and bowed him self vnto Daniel, and commaunded that they shulde offre meatoffrynges and swete odoures vnto him.
Then the King Nebuchad-nezzar fell vpon his face, and bowed himselfe vnto Daniel, and commanded that they should offer meate offrings, and sweete odours vnto him.
Then the king Nabuchodonozor fell downe vpon his face, and bowed hym selfe vnto Daniel, and commaunded to ordeine rewardes and sweete odours for hym.
¶ Then the king Nebuchadnezzar fell upon his face, and worshipped Daniel, and commanded that they should offer an oblation and sweet odours unto him.
Then the king Nebuchadnezzar fell on his face, and worshiped Daniel, and commanded that they should offer an offering and sweet odors to him.
Then hath king Nebuchadnezzar fallen on his face, and to Daniel he hath done obeisance, and present, and sweet things, he hath said to pour out to him.
Then the king Nebuchadnezzar fell upon his face, and worshipped Daniel, and commanded that they should offer an oblation and sweet odors unto him.
Then the king Nebuchadnezzar fell upon his face, and worshipped Daniel, and commanded that they should offer an oblation and sweet odors unto him.
Then King Nebuchadnezzar, falling down on his face, gave worship to Daniel, and gave orders for an offering and spices to be given to him;
Then the king Nebuchadnezzar fell on his face, and worshiped Daniel, and commanded that they should offer an offering and sweet odors to him.
Then King Nebuchadnezzar bowed down with his face to the ground and paid homage to Daniel. He gave orders to offer sacrifice and incense to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og herskeren over konger, en som åpenbarer hemmeligheter – siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.»
48Deretter gjorde kongen Daniel stor. Han ga ham mange og rike gaver, satte ham til å styre hele provinsen Babel og til øverste leder for alle de vise i Babel.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel. Men Daniel ble ved kongens hoff.
5Så snart dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og alle slags instrumenter, skal dere falle ned og tilbe gullbilledstøtten som kong Nebukadnesar har reist.
6Men den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes i den brennende ildovnen.
7Derfor, i det øyeblikket alle folk hørte lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og alle slags instrumenter, falt alle folk, nasjoner og tungemål ned og tilba gullbilledstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist.
28Nebukadnesar sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og våget livet for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
29Fra meg kommer dette påbud: Hvilket som helst folk, hvilken som helst nasjon eller hvilket som helst tungemål som sier noe spottende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og huset hans skal gjøres til en møkkdynge. For det finnes ingen annen gud som kan frelse på denne måten.
9De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evig!
10Du, konge, har utstedt et påbud: Hver den som hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og alle slags instrumenter, skal falle ned og tilbe gullbilledstøtten.
11Den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.
12Det er noen jødiske menn som du har satt til å ha tilsyn med provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge; dine guder tjener de ikke, og gullbilledstøtten du har reist, tilber de ikke.
13Da ble Nebukadnesar i raseri og vrede og bød at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle bringes fram. Så ble mennene ført fram for kongen.
14Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det med overlegg, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullbilledstøtten jeg har reist?
15Nå, hvis dere er rede, så fall ned og tilbe billedstøtten jeg har gjort, straks dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og alle slags instrumenter. Men hvis dere ikke tilber, blir dere i samme stund kastet i den brennende ildovnen. Og hvem er den gud som kan redde dere fra min hånd?
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.
18Du, konge: Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet, storhet, ære og herlighet.
10Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og forbudet.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
12Da kom disse mennene stormende og fant Daniel mens han ba og bønnfalt sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
1Kong Nebukadnesar gjorde en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på sletten Dura i provinsen Babylon.
2Deretter sendte kong Nebukadnesar bud på satrapene, prefektene og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, embetsmennene og alle provinsenes myndigheter for å komme til innvielsen av den billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist.
3Da samlet satrapene, prefektene og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, embetsmennene og alle provinsenes myndigheter seg til innvielsen av den billedstøtten som Nebukadnesar hadde reist, og de stilte seg opp foran billedstøtten som Nebukadnesar hadde reist.
10Slik kan de bære fram velbehagelige offer til himmelens Gud og be for kongens og hans sønners liv.
16Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
29Da de var ferdige med å ofre, knelte kongen og alle som var til stede hos ham og tilba.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesasar: «Er du i stand til å gjøre meg kjent den drømmen jeg har sett, og tydningen av den?»
45Dette er nøyaktig det du så: En stein ble hugget ut fra fjellet uten menneskehender og knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kjent for kongen det som skal skje i framtiden. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.»
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud.
36Dette var drømmen; nå vil vi si tydningen for kongen.
37Du, konge, kongenes konge – riket, makten, styrken og æren har himmelens Gud gitt deg.
28Mens ordet ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: Til deg blir det sagt, kong Nebukadnesar: Kongedømmet er tatt fra deg.
18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
26Da gikk Nebukadnesar bort til døren i den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere for Den høyeste Gud, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra ilden.
18Da den tiden var omme som kongen hadde fastsatt at de skulle føres fram, førte sjefen for hoffmennene dem fram for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og det ble ikke funnet noen blant dem alle som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de fikk stå i tjeneste for kongen.
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er rett, og hans veier er rettferd. Dem som vandrer i stolthet, er han i stand til å ydmyke.
24Da ble kong Nebukadnesar forferdet, reiste seg i hast, tok til orde og sa til rådgiverne sine: Var det ikke tre menn vi kastet bundet ned i ilden? De svarte kongen: Jo, konge!
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er din drøm og synene du hadde på ditt leie:
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og forstanden kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig; hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike fra slekt til slekt.
18med vakkert løvverk og rikelig frukt og mat for alle; under det slo markens dyr seg ned, og i grenene hadde himmelens fugler sine reder,
26Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Måtte freden være stor hos dere!
1Jeg, Nebukadnesar, var i ro i mitt hus og levde vel i mitt palass.
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
13Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
11Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble det funnet i ham lys, innsikt og visdom som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.
18Men om ikke, så skal du vite, konge, at dine guder vil vi ikke dyrke, og gullbilledstøtten du har reist, vil vi ikke tilbe.