Daniel 5:17
Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.
Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.
Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold gavene dine for deg selv og gi belønningene til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tydningen.
Da svarte Daniel kongen: Behold gavene dine selv, og gi belønningene dine til andre! Men skriften skal jeg lese for kongen og gjøre tydningen kjent.
Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver selv, og gi dine belønninger til en annen. Men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre tydningen kjent for ham.
Da svarte Daniel kongen: ‘Behold dine gaver selv, eller gi dem til noen andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og tyde den for ham.'
Da svarte Daniel og sa foran kongen: «La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen. Dog vil jeg lese skriften for kongen og kunngjøre ham tydningen.
Da svarte Daniel og sa foran kongen: "La gavene dine være til deg selv, og gi belønningene dine til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver selv og gi andre dine belønninger; likevel skal jeg lese skriften for kongen og gi ham forklaringen.
Så svarte Daniel kongen: 'Dine gaver kan du beholde selv, og dine talenter kan du gi til andre. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent med dens betydning.
Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv og gi dine belønninger til en annen; men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tolkning.
Da svarte Daniel for kongen: «La dine gaver bli hos deg og dine belønninger gå til andre; likevel vil jeg tyde denne skriften for deg og forklare dens mening.»
Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv og gi dine belønninger til en annen; men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tolkning.
Da svarte Daniel kongen: 'Behold dine gaver for deg selv, og gi dine belønninger til andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og fortelle hva den betyr.
Then Daniel answered the king, 'You may keep your gifts or give your rewards to someone else; nevertheless, I will read the writing for the king and tell him what it means.'
Da svarte Daniel og sa til kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dine belønninger til en annen. Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham uttydningen.»
Da svarede Daniel og sagde til Kongen: Behold du din Skjenk, og giv en Anden din Gave, jeg skal alligevel læse Skriften for Kongen og kundgjøre ham Udtydningen.
Then niel answered and said before the king, Let thy gifts be to thyself, and give thy rewards to another; yet I will read the writing unto the king, and make known to him the interpretation.
Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være for deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
Then Daniel answered and said before the king, "Let your gifts be for yourself, and give your rewards to another; yet I will read the writing to the king, and make known to him the interpretation.
Then Daniel answered and said before the king, Let thy gifts be to thyself, and give thy rewards to another; yet I will read the writing unto the king, and make known to him the interpretation.
Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og fortelle ham hva den betyr.
Da svarte Daniel og sa til kongen: 'Behold dine gaver, og gi belønningen til en annen. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tydningen.
Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver for deg selv, og gi belønningene til en annen. Men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tydning.
Da svarte Daniel kongen: «Behold dine gaver selv, og gi din belønning til en annen. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og forklare betydningen.»
Daniel answered, and sayde before ye kynge: As for thy rewardes, kepe them to thy self, or geue yi rych giftes to another: yet not thelesse, I wil rede the wrytynge vnto ye kinge, and shewe him the interpretacion
Then Daniel answered, and sayd before the King, Keepe thy rewards to thy selfe, and giue thy giftes to another: yet I will reade the writing vnto the King, and shew him the interpretation.
Then Daniel aunswered, and sayd before the king, As for thy rewardes, kepe them to thy selfe, and geue thy giftes to another: yet I wil reade the writing vnto the king, and shewe him the interpretation.
Then Daniel answered and said before the king, Let thy gifts be to thyself, and give thy rewards to another; yet I will read the writing unto the king, and make known to him the interpretation.
Then Daniel answered before the king, Let your gifts be to yourself, and give your rewards to another; nevertheless I will read the writing to the king, and make known to him the interpretation.
Then hath Daniel answered and said before the king, `Thy gifts be to thyself, and thy fee to another give; nevertheless, the writing I do read to the king, and the interpretation I cause him to know;
Then Daniel answered and said before the king, Let thy gifts be to thyself, and give thy rewards to another; nevertheless I will read the writing unto the king, and make known to him the interpretation.
Then Daniel answered and said before the king, Let thy gifts be to thyself, and give thy rewards to another; nevertheless I will read the writing unto the king, and make known to him the interpretation.
Then Daniel made answer and said to the king, Keep your offerings for yourself, and give your rewards to another; but I, after reading the writing to the king, will give him the sense of it.
Then Daniel answered before the king, Let your gifts be to yourself, and give your rewards to another; nevertheless I will read the writing to the king, and make known to him the interpretation.
Daniel Interprets the Handwriting on the Wall But Daniel replied to the king,“Keep your gifts, and give your rewards to someone else! However, I will read the writing for the king and make known its interpretation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Dronningen kom, på grunn av ordene fra kongen og hans stormenn, inn i festsalen. Dronningen sa: Må kongen leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt blekne.
11Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble det funnet i ham lys, innsikt og visdom som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.
12For en usedvanlig ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse knuter ble funnet i ham, i Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar. La nå Daniel bli kalt, så skal han gi tolkningen.
13Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
14Jeg har hørt om deg at guders ånd er i deg, og at lys, innsikt og usedvanlig visdom er funnet hos deg.
15Nå er de vise og åndemanerne brakt inn for meg for å lese denne skriften og gjøre meg kjent tolkningen, men de maktet ikke å forklare meg saken.
16Men jeg har hørt at du kan gi tolkninger og løse vanskeligheter. Hvis du nå kan lese skriften og gjøre meg kjent tolkningen, skal du bli kledd i purpur, få en gullkjede om halsen og være den tredje i riket.
5Kongen svarte kaldeerne: «Avgjørelsen står fast hos meg: Hvis dere ikke gjør kjent for meg både drømmen og tydningen, skal dere hugges i stykker, og husene deres gjøres til møkkdynger.
6Men hvis dere forteller drømmen og dens tydning, skal dere få gaver, belønning og stor ære fra meg. Fortell meg derfor drømmen og tydningen.»
7De svarte for annen gang og sa: «Kongen må fortelle drømmen til sine tjenere, så skal vi gi tydningen.»
23Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg, fordi du har gitt meg visdom og kraft. Nå har du også gjort kjent for meg det vi ba deg om; du har gjort kongens sak kjent for oss.»
24Derfor gikk Daniel inn til Ariok, som kongen hadde satt til å utrydde de vise i Babel. Han gikk og sa til ham: «Utrydd ikke de vise i Babel! Før meg inn til kongen, så skal jeg gjøre tydningen kjent for kongen.»
25Da førte Ariok i all hast Daniel inn for kongen og sa til ham: «Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gjøre tydningen kjent for kongen.»
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesasar: «Er du i stand til å gjøre meg kjent den drømmen jeg har sett, og tydningen av den?»
27Daniel svarte kongen og sa: «Hemmeligheten som kongen spør om, kan verken vismenn, åndemanere, trollmenn eller astrologer gjøre kjent for kongen.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er din drøm og synene du hadde på ditt leie:
29Du, konge, fikk på ditt leie tanker om hva som skal skje i framtiden, og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
30Men for meg er denne hemmeligheten ikke blitt åpenbart fordi jeg har mer visdom enn andre levende. Det skjedde for at tydningen skulle gjøres kjent for kongen, og for at du skal få vite hva som gikk gjennom ditt hjerte.
18Du, konge: Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet, storhet, ære og herlighet.
15Han tok til orde og sa til Ariok, kongens øverste: «Hvorfor er kongens dekret så strengt?» Da forklarte Ariok saken for Daniel.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få en frist, så skulle han gjøre tydningen kjent for kongen.
46Da kastet kong Nebukadnesar seg ned med ansiktet mot jorden for Daniel og viste ham ære. Han befalte også at det skulle bæres fram offer og velluktende gaver til ham.
47Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og herskeren over konger, en som åpenbarer hemmeligheter – siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.»
48Deretter gjorde kongen Daniel stor. Han ga ham mange og rike gaver, satte ham til å styre hele provinsen Babel og til øverste leder for alle de vise i Babel.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel. Men Daniel ble ved kongens hoff.
12Da kom disse mennene stormende og fant Daniel mens han ba og bønnfalt sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
7Kongen ropte høyt at man skulle hente magikerne, kaldeerne og spåmennene. Han sa til Babylons vismenn: Den som kan lese denne skriften og fortelle meg tolkningen, skal bli kledd i purpur, få en gullkjede om halsen og være den tredje i riket.
8Så kom alle kongens vismenn inn, men de klarte verken å lese skriften eller å gjøre kjent tolkningen for kongen.
18med vakkert løvverk og rikelig frukt og mat for alle; under det slo markens dyr seg ned, og i grenene hadde himmelens fugler sine reder,
19det er du, konge. Du er blitt stor og mektig; din storhet er vokst og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
36Dette var drømmen; nå vil vi si tydningen for kongen.
37Du, konge, kongenes konge – riket, makten, styrken og æren har himmelens Gud gitt deg.
28Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
29Da befalte Belsasar, og de kledde Daniel i purpur, hengte en gullkjede om halsen hans og utropte at han skulle være den tredje i riket.
9Hvis dere ikke lar meg få vite drømmen, blir dommen den samme for dere alle. Dere har avtalt å tale løgn og falskhet for meg inntil tiden forandrer seg. Derfor: Si meg drømmen, så skal jeg vite at dere også kan gi meg tydningen.»
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud.
19Kongen samtalte med dem, og det ble ikke funnet noen blant dem alle som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de fikk stå i tjeneste for kongen.
7I synene i mitt hode på mitt leie så jeg, og se: Et tre sto midt på jorden, og det var svært høyt.
8Treet vokste og ble sterkt. Høyden nådde til himmelen, og det var synlig helt til jordens ende.
9Løvet var vakkert og frukten rik; det var mat for alle på det. Under det fant markens dyr skygge, og i grenene bodde himmelens fugler; av det ble alt levende næret.
10Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de unge mennene på deres egen alder? Da vil dere sette hodet mitt på spill hos kongen.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
5I det samme viste det seg fingre av en menneskehånd og skrev rett imot lysestaken på den kalkede veggen i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
24Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige; kanskje kan din ro vare lenger.
27Kongen tok til orde og sa: Er dette ikke det store Babylon, som jeg har bygd til kongebolig ved min veldige makt og til ære for min herlighet?
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og forstanden kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig; hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike fra slekt til slekt.
16Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
28Nebukadnesar sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og våget livet for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
8Men Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten fra kongens bord eller med vinen han drakk. Han ba derfor den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.