Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de unge mennene på deres egen alder? Da vil dere sette hodet mitt på spill hos kongen.
Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
Hoffmannenes overstyrmann sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere bringe mitt hode i fare hos kongen.
Øverste hoffmannen svarte Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere mitt liv i fare for kongen.'
Hoffsjefen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se dere med dårligere utseende enn de andre unge mennene på deres alder? Dere ville sette mitt liv i fare for kongen.
Prinsen over hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter for min herre kongen, som har fastsatt hva dere skal spise og drikke; hvis han ser at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene, vil jeg være i fare for mitt liv.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se dere være magrere enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: "Jeg frykter for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, vil legge merke til at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder, og det vil sette mitt liv i fare."
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Eunukkprinsen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke; for hvorfor skal han se dere som mindre egnet enn de andre barna? Da setter dere mitt liv i fare hos kongen.»
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt mat og drikke for dere. Hvorfor skal han se at dere ser verre ut enn de andre unge mennene på deres alder? Dere vil sette mitt hode i fare for kongen.»
But the chief official said to Daniel, 'I fear my lord the king, who has assigned your food and drink. Why should he see you looking worse than the other youths your age? You would endanger my life before the king.'
Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
Og den øverste Kammertjener sagde til Daniel: Jeg frygter for min Herre, Kongen, som haver beskikket eders Mad og eders Drikke; thi hvorfor skulde han see, at eders Ansigter (saae) slettere (ud) end Drengenes, som ere af lige (Vilkaar) med eder, og I skulde sætte mit Hoved i Fare hos Kongen?
And the prince of the eunuchs said unto niel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me ennger my head to the king.
Hoffmennenes leder sa til Daniel: «Jeg frykter for min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hva om han ser at ansiktene deres ser dårligere ut enn de andre ungdommene? Da risikerer jeg mitt liv for kongen.»
And the chief of the eunuchs said to Daniel, "I fear my lord the king, who has appointed your food and drink. For why should he see your faces looking worse than the young men who are your age? Then you would endanger my head to the king."
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me endanger my head to the king.
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt din mat og drikk, for hva om han ser dere ser slappere ut enn de andre guttene? Da kan det gå utover mitt hode hos kongen.'
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre, kongen, som har bestemt deres mat og drikke; for hvorfor skulle han se deres ansikter være mer usunne enn de unge menn som er på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke; hva om han ser dere se mindre sunne ut enn de andre unge mennene i deres generasjon? Da vil dere sette mitt hode i fare for kongen.
that he sayde vnto him: I am afrayed off my lorde the kynge, which hath appoynted you youre meate and drynke: lest he spye youre faces to be worse lykynge then the other spryngaldes of youre age, ad so ye shal make me loose my heade vnto ye kynge.
And the chiefe of the Eunuches sayd vnto Daniel, I feare my lord the King, who hath appointed your meate and your drinke: therefore if he see your faces worse liking then the other children, which are of your sort, then shall you make me lose mine head vnto the King.
And the chiefe chamberlayne sayde vnto Daniel, I am afrayde of my lord the king whiche hath appoynted you your meate and your drinke: wherfore should he see your faces worse liking then the springalds of your age, & so ye shal make me indaunger my head vnto the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which [are] of your sort? then shall ye make [me] endanger my head to the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
and the chief of the eunuchs saith to Daniel, `I am fearing my lord the king, who hath appointed your food and your drink, for why doth he see your faces sadder than `those of' the lads which `are' of your circle? then ye have made my head indebted to the king,'
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the captain of the unsexed servants said to Daniel, I am in fear of my lord the king, who has given orders about your food and your drink; what if he sees you looking less happy than the other young men of your generation? then you would have put my head in danger from the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
But he responded to Daniel,“I fear my master the king. He is the one who has decided your food and drink. What would happen if he saw that you looked malnourished in comparison to the other young men your age? If that happened, you would endanger my life with the king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12Prøv tjenerne dine i ti dager! La oss få grønnsaker å spise og vann å drikke.
13Sammenlign så vårt utseende med utseendet til de unge mennene som spiser av kongens mat, og gjør med tjenerne dine etter det du ser.
14Han hørte på dem i dette og prøvde dem i ti dager.
15Da de ti dagene var gått, så de bedre ut og var mer velnærte enn alle de unge mennene som spiste av kongens mat.
16Tilsynsmannen tok da bort maten og vinen som var bestemt for dem, og ga dem grønnsaker.
17Gud ga disse fire unge mennene kunnskap og innsikt i all skrift og visdom. Daniel forsto alle syner og drømmer.
18Da den tiden var omme som kongen hadde fastsatt at de skulle føres fram, førte sjefen for hoffmennene dem fram for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og det ble ikke funnet noen blant dem alle som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de fikk stå i tjeneste for kongen.
20I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og åndemanerne i hele riket.
3Kongen befalte Aspenas, sjefen for hoffmennene, å hente noen av Israels sønner, både av kongeslekten og av adelen,
4unge menn uten noe lyte, vakre av utseende, kyndige i all visdom, med kunnskap og innsikt, slike som hadde evne til å gjøre tjeneste i kongens palass, og som han kunne lære kaldeernes skrift og språk.
5Kongen fastsatte for dem en daglig rasjon av maten fra kongens bord og av vinen han drakk. De skulle opplæres i tre år, og når tiden var ute, skulle de tre fram for kongen.
6Blant dem var av Judas sønner: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7Sjefen for hoffmennene ga dem nye navn: Han ga Daniel navnet Beltesassar, Hananja navnet Sjadrak, Misjael navnet Mesjak og Asarja navnet Abed-Nego.
8Men Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten fra kongens bord eller med vinen han drakk. Han ba derfor den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
9Da ble kong Belsasar svært forferdet, ansiktet hans bleknet, og stormennene hans ble rådville.
10Dronningen kom, på grunn av ordene fra kongen og hans stormenn, inn i festsalen. Dronningen sa: Må kongen leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt blekne.
11Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble det funnet i ham lys, innsikt og visdom som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.
12For en usedvanlig ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse knuter ble funnet i ham, i Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar. La nå Daniel bli kalt, så skal han gi tolkningen.
13Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
12Da kom disse mennene stormende og fant Daniel mens han ba og bønnfalt sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
14Da svarte de og sa for kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du underskrev. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
15Da kongen hørte dette, ble han svært ille til mote, og han satte seg fore å redde Daniel. Helt til solnedgang strevde han for å få ham berget.
16Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
13Dekretet ble sendt ut, og de vise skulle drepes. De lette også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14Da svarte Daniel med klokskap og omtanke til Ariok, sjefen for kongens livvakter, som hadde gått ut for å drepe de vise i Babel.
15Han tok til orde og sa til Ariok, kongens øverste: «Hvorfor er kongens dekret så strengt?» Da forklarte Ariok saken for Daniel.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få en frist, så skulle han gjøre tydningen kjent for kongen.
11Å, Herre, la ditt øre være lydhørt for din tjeners bønn og for dine tjeneres bønn, de som gjerne frykter ditt navn. La det lykkes for din tjener i dag, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var nemlig kongens munnskjenk.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.
7Da trengte forvalterne og satrapene seg sammen fram for kongen og sa til ham: «Kongen, lev evig!»
1Og Dareios, mederen, tok over riket; han var omkring sekstito år.
2Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satrapper, som skulle være i hele riket.
3Over dem satte han tre forvaltere, og Daniel var en av dem; til disse skulle satrapene avlegge regnskap, så kongen ikke skulle lide tap.
24Derfor gikk Daniel inn til Ariok, som kongen hadde satt til å utrydde de vise i Babel. Han gikk og sa til ham: «Utrydd ikke de vise i Babel! Før meg inn til kongen, så skal jeg gjøre tydningen kjent for kongen.»
25Da førte Ariok i all hast Daniel inn for kongen og sa til ham: «Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gjøre tydningen kjent for kongen.»
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesasar: «Er du i stand til å gjøre meg kjent den drømmen jeg har sett, og tydningen av den?»
12Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
19det er du, konge. Du er blitt stor og mektig; din storhet er vokst og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
12Det er noen jødiske menn som du har satt til å ha tilsyn med provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge; dine guder tjener de ikke, og gullbilledstøtten du har reist, tilber de ikke.
5Da søkte forvalterne og satrapene å finne et påskudd mot Daniel i hans forvaltning av riket, men de klarte ikke å finne noen grunn til anklage eller noe som kunne lastes ham; han var trofast, og det fantes verken forsømmelse eller korrupsjon hos ham.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor ser ansiktet ditt så trist ut når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
18Han ba dem søke barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle utryddes sammen med resten av de vise i Babel.
14Siden vi får vårt underhold fra palasset, og det ikke sømmer seg for oss å se kongens vanære, sender vi derfor dette og melder fra til kongen,
3Jeg spiste ikke fine retter; kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var omme.
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
28Nebukadnesar sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og våget livet for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.