Daniel 5:9
Da ble kong Belsasar svært forferdet, ansiktet hans bleknet, og stormennene hans ble rådville.
Da ble kong Belsasar svært forferdet, ansiktet hans bleknet, og stormennene hans ble rådville.
Da ble kong Belsasar svært forferdet, ansiktet hans forandret seg, og hans stormenn ble bestyrtet.
Da ble kong Belsasar enda mer forferdet; ansiktet hans bleknet, og stormennene hans ble rådville.
Da ble kong Belsasar svart forferdet, og ansiktet hans skiftet farge, og hans stormenn ble bestyrtet.
Da ble kong Belsasar enda mer forskrekket, og hans ansikt ble enda blekere. Hans stormenn ble også forvirret.
Da ble kong Belsasar meget forferdet, hans ansikt ble forandret, og hans fyrster ble forvirrede.
Da ble kong Belshazzar dypt bekymret, og ansiktet hans ble forandret, og hans ledere var forvirrede.
Da ble kong Belsasar veldig forferdet, ansiktsfargen skiftet, og de mektige mennene hans ble i villrede.
Da ble kong Belsasar enda mer skremt, og ansiktet hans ble enda blekere, og hans stormenn visste ikke hva de skulle gjøre.
Kong Belsasar ble da svært foruroliget, og hans ansikt forandret seg, og hans stormenn var lamslåtte.
Da ble kong Belshazzar sterkt forstyrret, ansiktet hans forandret seg, og hans herrer ble målløse av forbauselse.
Kong Belsasar ble da svært foruroliget, og hans ansikt forandret seg, og hans stormenn var lamslåtte.
Kongen Belsasar ble enda mer forferdet, hans ansiktsfarge forandret seg ytterligere, og hans stormenn var forvirret.
So King Belshazzar became even more terrified, his face turned pale, and his nobles were baffled.
Da ble kong Belsasar meget skremt, og hans ansiktsfarge bleknet enda mer, og hans stormenn visste ikke hva de skulle gjøre.
Da blev Kong Beltsazar meget forfærdet, og hans Farve skiftedes paa ham, og hans Vældige bleve tvivlraadige.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
Da ble kong Belsasar sterkt urolig, og ansiktet hans forandret seg, og stormennene hans var forfjamset.
Then King Belshazzar was greatly troubled, and his face was changed, and his lords were astonished.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
Da ble kong Belshassar enda mer forstyrret, hans ansikt bleknet, og hans stormenn visste ikke råd.
Da ble kong Belsasar svært urolig, ansiktet hans ble forandret, og hans stormenn var forvirret.
Da ble kong Belsasar svært forstyrret, ansiktet ble forandret, og hans stormenn var forvirret.
Da ble kong Belsasar svært urolig, fargen forsvant fra ansiktet hans, og stormennene hans visste ikke hva de skulle gjøre.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were perplexed.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
The was the kynge sore afrayed, in so moch, that his coloure chaunged, and his lordes were sore vexed.
Then was King Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his princes were astonied.
Then was king Balthasar greatly troubled, and his countenaunce was chaunged in him, and his princes were astonied.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his face was changed in him, and his lords were perplexed.
then the king Belshazzar is greatly troubled, and his countenance is changing in him, and his great men are perplexed.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were perplexed.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were perplexed.
Then King Belshazzar was greatly troubled and the colour went from his face, and his lords were at a loss.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his face was changed in him, and his lords were perplexed.
Then King Belshazzar was very terrified, and he was visibly shaken. His nobles were completely dumbfounded.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Dronningen kom, på grunn av ordene fra kongen og hans stormenn, inn i festsalen. Dronningen sa: Må kongen leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt blekne.
11Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble det funnet i ham lys, innsikt og visdom som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.
12For en usedvanlig ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse knuter ble funnet i ham, i Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar. La nå Daniel bli kalt, så skal han gi tolkningen.
5I det samme viste det seg fingre av en menneskehånd og skrev rett imot lysestaken på den kalkede veggen i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
7Kongen ropte høyt at man skulle hente magikerne, kaldeerne og spåmennene. Han sa til Babylons vismenn: Den som kan lese denne skriften og fortelle meg tolkningen, skal bli kledd i purpur, få en gullkjede om halsen og være den tredje i riket.
8Så kom alle kongens vismenn inn, men de klarte verken å lese skriften eller å gjøre kjent tolkningen for kongen.
18med vakkert løvverk og rikelig frukt og mat for alle; under det slo markens dyr seg ned, og i grenene hadde himmelens fugler sine reder,
19det er du, konge. Du er blitt stor og mektig; din storhet er vokst og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
1Kong Belsasar holdt en stor fest for tusen av sine stormenn, og i deres påsyn drakk han vin.
2Mens han var beruset av vinen, befalte Belsasar at man skulle hente gull- og sølvkarene som Nebukadnesar, hans far, hadde tatt ut av tempelet i Jerusalem, så kongen og hans stormenn, hans koner og medhustruer kunne drikke av dem.
3Da ble gullkarene hentet som var tatt ut av Guds hus, tempelet i Jerusalem, og kongen og hans stormenn, hans koner og medhustruer drakk av dem.
28Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
29Da befalte Belsasar, og de kledde Daniel i purpur, hengte en gullkjede om halsen hans og utropte at han skulle være den tredje i riket.
30Samme natt ble Belsasar, kaldeernes konge, drept.
3Kongen sa til dem: «Jeg har drømt en drøm, og jeg er urolig og vil forstå drømmen.»
5Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud, og i hvem det er en ånd fra de hellige gudene. Jeg fortalte drømmen for ham.
6Beltsasar, høvding over magikerne, jeg vet at en ånd fra de hellige gudene er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Si meg synene i drømmen jeg så, og tydningen av den.
7I synene i mitt hode på mitt leie så jeg, og se: Et tre sto midt på jorden, og det var svært høyt.
8Treet vokste og ble sterkt. Høyden nådde til himmelen, og det var synlig helt til jordens ende.
9Løvet var vakkert og frukten rik; det var mat for alle på det. Under det fant markens dyr skygge, og i grenene bodde himmelens fugler; av det ble alt levende næret.
15Nå er de vise og åndemanerne brakt inn for meg for å lese denne skriften og gjøre meg kjent tolkningen, men de maktet ikke å forklare meg saken.
22Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
23Du har løftet deg opp mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble brakt fram for deg, og du og dine stormenn, dine koner og medhustruer drakk vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller forstår. Men Gud, som har din livsånde i sin hånd og råder for alle dine veier, ham har du ikke æret.
24Derfor ble det sendt en hånd fra ham, og denne skriften ble skrevet.
25Dette er skriften som ble skrevet: Mene, mene, tekel, u-farsin.
26Dette er tolkningen av ordene: Mene: Gud har talt dagene for ditt rike og gjort ende på det.
15Jeg, Daniel, ble urolig i ånden min i mitt indre, og synene i hodet mitt forferdet meg.
1I det andre året av Nebukadnesars kongedømme drømte Nebukadnesar drømmer; ånden hans ble urolig, og han fikk ikke sove.
28Her slutter saken. Jeg, Daniel, ble sterkt skremt av tankene mine, ansiktet mitt forandret seg, men jeg bevarte saken i hjertet.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesasar: «Er du i stand til å gjøre meg kjent den drømmen jeg har sett, og tydningen av den?»
30Men for meg er denne hemmeligheten ikke blitt åpenbart fordi jeg har mer visdom enn andre levende. Det skjedde for at tydningen skulle gjøres kjent for kongen, og for at du skal få vite hva som gikk gjennom ditt hjerte.
31Du, konge, så – og se, en stor statue! Den var stor, og glansen var overmåte strålende. Den stod rett foran deg, og synet av den var skremmende.
12Da ble kongen rasende og svært vred, og han befalte at alle de vise i Babylon skulle utryddes.
19Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og uttrykket i ansiktet hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han befalte at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn det som var vanlig.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor ser ansiktet ditt så trist ut når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
13Sammenlign så vårt utseende med utseendet til de unge mennene som spiser av kongens mat, og gjør med tjenerne dine etter det du ser.
10Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de unge mennene på deres egen alder? Da vil dere sette hodet mitt på spill hos kongen.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
28Mens ordet ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: Til deg blir det sagt, kong Nebukadnesar: Kongedømmet er tatt fra deg.
13Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik pleide kongens saker å bli lagt fram for alle som kjente lov og rett –
5Kongen svarte kaldeerne: «Avgjørelsen står fast hos meg: Hvis dere ikke gjør kjent for meg både drømmen og tydningen, skal dere hugges i stykker, og husene deres gjøres til møkkdynger.
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og forstanden kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig; hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike fra slekt til slekt.
14Da svarte de og sa for kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du underskrev. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
35Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.
9Hvis dere ikke lar meg få vite drømmen, blir dommen den samme for dere alle. Dere har avtalt å tale løgn og falskhet for meg inntil tiden forandrer seg. Derfor: Si meg drømmen, så skal jeg vite at dere også kan gi meg tydningen.»
1I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid fikk jeg, Daniel, et syn, etter det synet som først hadde vist seg for meg.
1I det første året av Belsasar, kongen i Babel, hadde Daniel en drøm og syner i hodet mens han lå på sitt leie. Da skrev han ned drømmen og fortalte hovedinnholdet.
13Da ble Nebukadnesar i raseri og vrede og bød at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle bringes fram. Så ble mennene ført fram for kongen.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.