Daniel 5:22
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
'Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.'
Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette,
Og du, hans sønn, o Belshazzar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du kjente alt dette;
Og du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Og du hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette;
«Men du, hans sønn, O Belshazzar, har ikke ydmyket ditt hjerte selv om du kjente til alt dette.»
Og du hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette;
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.
But you, his son Belshazzar, have not humbled your heart, even though you knew all this.
Du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.
Og du, Beltsazar, hans Søn, haver ikke fornedret dit Hjerte, alligevel at du vidste dette alt.
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thine heart, though thou knewest all this;
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.
And you his son, O Belshazzar, have not humbled your heart, though you knew all this.
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thine heart, though thou knewest all this;
Du, hans sønn, Belshassar, har heller ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette,
Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket hjertet ditt, selv om du visste alt dette.
Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette,
«Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du vet alt dette.»
And thou his sonne (o Balthasar) for all this, hast not submitted thine hert, though thou knewest all these thinges:
And thou his sonne, O Belshazzar, hast not humbled thine heart, though thou knewest all these things,
And thou his sonne, O Balthasar, hast not submitted thyne heart, though thou knewest all these thinges:
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thine heart, though thou knewest all this;
You his son, Belshazzar, have not humbled your heart, though you knew all this,
`And thou, his son, Belshazzar, hast not humbled thy heart, though all this thou hast known;
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thy heart, though thou knewest all this,
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thy heart, though thou knewest all this,
And you, his son, O Belshazzar, have not kept your heart free from pride, though you had knowledge of all this;
You, his son, Belshazzar, have not humbled your heart, though you knew all this,
“But you, his son Belshazzar, have not humbled yourself, although you knew all this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Du har løftet deg opp mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble brakt fram for deg, og du og dine stormenn, dine koner og medhustruer drakk vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller forstår. Men Gud, som har din livsånde i sin hånd og råder for alle dine veier, ham har du ikke æret.
24Derfor ble det sendt en hånd fra ham, og denne skriften ble skrevet.
20Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd ble hard i overmot, ble han støtt ned fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
21Han ble drevet bort fra menneskene, hans hjerte ble gjort lik et dyrs, og han fikk sin bolig blant de ville eslene. Han ble fôret med gress som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskenes rike og setter over det hvem han vil.
17Treet du så, det som var stort og sterkt, hvis høyde nådde til himmelen og som var synlig over hele jorden,
18med vakkert løvverk og rikelig frukt og mat for alle; under det slo markens dyr seg ned, og i grenene hadde himmelens fugler sine reder,
1Kong Belsasar holdt en stor fest for tusen av sine stormenn, og i deres påsyn drakk han vin.
2Mens han var beruset av vinen, befalte Belsasar at man skulle hente gull- og sølvkarene som Nebukadnesar, hans far, hadde tatt ut av tempelet i Jerusalem, så kongen og hans stormenn, hans koner og medhustruer kunne drikke av dem.
8Så kom alle kongens vismenn inn, men de klarte verken å lese skriften eller å gjøre kjent tolkningen for kongen.
9Da ble kong Belsasar svært forferdet, ansiktet hans bleknet, og stormennene hans ble rådville.
10Dronningen kom, på grunn av ordene fra kongen og hans stormenn, inn i festsalen. Dronningen sa: Må kongen leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt blekne.
11Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble det funnet i ham lys, innsikt og visdom som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.
12For en usedvanlig ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse knuter ble funnet i ham, i Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar. La nå Daniel bli kalt, så skal han gi tolkningen.
22Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. Gress skal de la deg spise som oksene, og av himmelens dugg skal de gjøre deg våt. Sju tider skal gå over deg, til du lærer at Den Høyeste råder over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
37Du, konge, kongenes konge – riket, makten, styrken og æren har himmelens Gud gitt deg.
38Overalt hvor mennesker bor, dyr på marken og fugler under himmelen, har han gitt det i din hånd og satt deg til hersker over dem alle. Du er hodet av gull.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.
18Du, konge: Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet, storhet, ære og herlighet.
30I samme stund ble ordet oppfylt over Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, spiste gress som oksene, og kroppen ble våt av himmelens dugg, til håret ble som ørnefjær og neglene som fugleklør.
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og forstanden kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig; hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike fra slekt til slekt.
32Alle som bor på jorden, regnes som ingenting. Etter sin vilje gjør han med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Det finnes ingen som kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
27Tekel: Du er veid på vektskålene og funnet for lett.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er din drøm og synene du hadde på ditt leie:
29Du, konge, fikk på ditt leie tanker om hva som skal skje i framtiden, og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
30Men for meg er denne hemmeligheten ikke blitt åpenbart fordi jeg har mer visdom enn andre levende. Det skjedde for at tydningen skulle gjøres kjent for kongen, og for at du skal få vite hva som gikk gjennom ditt hjerte.
31Du, konge, så – og se, en stor statue! Den var stor, og glansen var overmåte strålende. Den stod rett foran deg, og synet av den var skremmende.
3Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet er skjult for deg.
4Ved din visdom og din innsikt har du skaffet deg rikdom, og du har samlet gull og sølv i dine skattkamre.
5Med din store visdom gjennom din handel har du økt din rikdom, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av rikdommen din.
6Derfor sier Herren Gud: Fordi du gjorde hjertet ditt lik Guds hjerte,
28Mens ordet ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: Til deg blir det sagt, kong Nebukadnesar: Kongedømmet er tatt fra deg.
5I det samme viste det seg fingre av en menneskehånd og skrev rett imot lysestaken på den kalkede veggen i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
30Samme natt ble Belsasar, kaldeernes konge, drept.
25Alt dette hendte kong Nebukadnesar.
26Ved slutten av tolv måneder gikk han omkring på taket av det kongelige palasset i Babel.
4For du har holdt deres hjerte borte fra innsikt; derfor vil du ikke opphøye dem.
22For ditt hjerte vet at også du mange ganger har forbannet andre.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesasar: «Er du i stand til å gjøre meg kjent den drømmen jeg har sett, og tydningen av den?»
10Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap har ført deg vill, og du sa i ditt hjerte: «Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.»
9Løvet var vakkert og frukten rik; det var mat for alle på det. Under det fant markens dyr skygge, og i grenene bodde himmelens fugler; av det ble alt levende næret.
14Jeg har hørt om deg at guders ånd er i deg, og at lys, innsikt og usedvanlig visdom er funnet hos deg.
15Nå er de vise og åndemanerne brakt inn for meg for å lese denne skriften og gjøre meg kjent tolkningen, men de maktet ikke å forklare meg saken.
39da må du høre i himmelen, på din bolig, og tilgi og handle og gi hver og en etter all hans ferd, for du kjenner hans hjerte – ja, du alene kjenner alle menneskenes barns hjerter –
26Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmod i hjertet, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er rett, og hans veier er rettferd. Dem som vandrer i stolthet, er han i stand til å ydmyke.