Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. Gress skal de la deg spise som oksene, og av himmelens dugg skal de gjøre deg våt. Sju tider skal gå over deg, til du lærer at Den Høyeste råder over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
det er deg, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet er vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
Du skal drives bort fra menneskene, og du skal ha din bolig hos markens dyr. Gress som oksene skal de la deg ete, og av himmelens dugg skal de væte deg. Sju tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
det er du, konge, som har vokst og blitt mektig. Din storhet har vokst og når til himmelen, og ditt herredømme til jordens ender.
Du skal bli drevet bort fra menneskene og bo blant dyrene på marken. Du skal spise som storfe, og syv tider skal gå over deg, inntil du ser at Den Høyeste styrer over menneskene på jorden og gir dem til hvem han vil.
det er deg, konge, for du har vokst og blitt sterk, og din storhet har nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
Det er du, O konge, som har vokst og blitt sterk: for din storhet har vokst og rekker opp til himmelen, og ditt herredømme til enden av jorden.
det er deg selv, konge! Du er stor og kraftig, og din makt har vokst og nådd himmelen, og ditt herredømme rekker til jordens ende.
Du skal bli drevet bort fra menneskene, din bolig skal være hos feltets dyr, de skal fôre deg med gress som okser, og du skal bli omdøpt av himmelens dugg, til syv tider har gått over deg, til du vet at Den Høyeste hersker over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
Det er deg, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og når himmelen, og ditt herredømme når til jordens ende.
Det er du, o konge, som har vokst og blitt mektig; din storhet strekker seg mot himmelen, og ditt herredømme når til jordens ytterkanter.
Det er deg, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og når himmelen, og ditt herredømme når til jordens ende.
Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene og bli våt av himmelens dugg. Sju tider skal gå over deg inntil du innser at den Høyeste hersker i menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
You will be driven away from people, and you will live with the wild animals. You will eat grass like cattle and be drenched with the dew of heaven. Seven times will pass over you until you acknowledge that the Most High is sovereign over the kingdoms of men and gives them to whomever He chooses.
De skal jage deg bort fra menneskene, og du skal bo sammen med markens dyr. De vil gi deg gress å ete som oksene, og de skal fukte deg med himmelens dugg. Og sju tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil.
(det er) du selv, o Konge! som (er saa) stor og stærk, og din Magt er stor og rækker til Himmelen, og dit Herredømme er til Jordens Ende.
It is thou, O king, that art grown and become strong: for thy greatness is grown, and reacheth unto heaven, and thy dominion to the end of the earth.
det er du, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet har vokst og når til himmelen, og ditt herredømme går til jordens ende.
it is you, O king, who have grown and become strong, for your greatness has grown and reaches unto heaven, and your dominion to the end of the earth.
It is thou, O king, that art grown and become strong: for thy greatness is grown, and reacheth unto heaven, and thy dominion to the end of the earth.
det er du, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og nådd himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
Det er deg, konge, for du har blitt stor og mektig, og din storhet har vokst og nådd himlene, og din herskermakt til jordens ender.
det er deg, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ender.
Det er deg, O konge, som har blitt stor og sterk: for din makt er økt og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
Euen thou (o kynge) art the tre, greate & stroge. Thy greatnesse increaseth, & reacheth vnto the heauen, so doth thy power to the endes of the earth.
(4:19) It is thou, O King, that art great and mightie: for thy greatnesse is growen, and reacheth vnto heauen, and thy dominion to the endes of the earth.
It is thou, O king, whiche are great and mightie, for thy greatnesse increaseth, & reacheth vnto the heauen, so doth thy dominion to the endes of the earth.
It [is] thou, O king, that art grown and become strong: for thy greatness is grown, and reacheth unto heaven, and thy dominion to the end of the earth.
it is you, O king, that are grown and become strong; for your greatness is grown, and reaches to the sky, and your dominion to the end of the earth.
`Thou it `is', O king, for thou hast become great and mighty, and thy greatness hath become great, and hath reached to the heavens, and thy dominion to the end of the earth;
it is thou, O king, that art grown and become strong; for thy greatness is grown, and reacheth unto heaven, and thy dominion to the end of the earth.
it is thou, O king, that art grown and become strong; for thy greatness is grown, and reacheth unto heaven, and thy dominion to the end of the earth.
It is you, O King, who have become great and strong: for your power is increased and stretching up to heaven, and your rule to the end of the earth.
it is you, O king, that are grown and become strong; for your greatness is grown, and reaches to the sky, and your dominion to the end of the earth.
it is you, O king! For you have become great and strong. Your greatness is such that it reaches to heaven, and your authority to the ends of the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20At kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det! Men la stumpen med røttene stå igjen i jorden, bundet med jern- og bronsebånd i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del med markens dyr, til sju tider går over ham,
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre, kongen.
36Dette var drømmen; nå vil vi si tydningen for kongen.
37Du, konge, kongenes konge – riket, makten, styrken og æren har himmelens Gud gitt deg.
38Overalt hvor mennesker bor, dyr på marken og fugler under himmelen, har han gitt det i din hånd og satt deg til hersker over dem alle. Du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt. Og et tredje rike, av bronse, skal herske over hele jorden.
40Det fjerde riket skal være sterkt som jern. Slik jernet knuser og slår alt i stykker, skal det – som jernet som knuser – knuse og knuse alt dette.
23At de sa at stubben med treets røtter skulle stå igjen, betyr at ditt kongedømme skal stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen råder.
24Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige; kanskje kan din ro vare lenger.
25Alt dette hendte kong Nebukadnesar.
26Ved slutten av tolv måneder gikk han omkring på taket av det kongelige palasset i Babel.
27Kongen tok til orde og sa: Er dette ikke det store Babylon, som jeg har bygd til kongebolig ved min veldige makt og til ære for min herlighet?
28Mens ordet ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: Til deg blir det sagt, kong Nebukadnesar: Kongedømmet er tatt fra deg.
10Jeg så i synene i mitt hode på mitt leie, og se: En hellig vokter steg ned fra himmelen.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene! Riv av løvet og strø frukten! La dyrene flykte fra under det og fuglene fra grenene!
30I samme stund ble ordet oppfylt over Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, spiste gress som oksene, og kroppen ble våt av himmelens dugg, til håret ble som ørnefjær og neglene som fugleklør.
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og forstanden kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig; hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike fra slekt til slekt.
32Alle som bor på jorden, regnes som ingenting. Etter sin vilje gjør han med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Det finnes ingen som kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
33På samme tid kom forstanden tilbake til meg, og min kongelige ære, glans og verdighet vendte tilbake. Mine rådgivere og stormenn søkte meg, jeg ble gjeninnsatt i mitt rike, og større storhet ble lagt til for meg.
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er rett, og hans veier er rettferd. Dem som vandrer i stolthet, er han i stand til å ydmyke.
18Du, konge: Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet, storhet, ære og herlighet.
19På grunn av den storhet han ga ham, skalv alle folk, nasjoner og tungemål og fryktet for ham. Han drepte hvem han ville, og lot hvem han ville leve. Han opphøyet hvem han ville, og han ydmyket hvem han ville.
31Du, konge, så – og se, en stor statue! Den var stor, og glansen var overmåte strålende. Den stod rett foran deg, og synet av den var skremmende.
11Din er, Herre, storheten og makten og herligheten og seieren og majesteten; for alt som er i himmelen og på jorden, det er ditt. Din er riket, Herre, og du er opphøyet som den øverste over alt.
12Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alt. I din hånd er kraft og styrke; det står i din hånd å gjøre stor og å gi styrke til alle.
3Da gav jeg befaling om å føre inn alle vismennene i Babel for at de skulle gjøre meg kjent tydningen av drømmen.
17Treet du så, det som var stort og sterkt, hvis høyde nådde til himmelen og som var synlig over hele jorden,
18med vakkert løvverk og rikelig frukt og mat for alle; under det slo markens dyr seg ned, og i grenene hadde himmelens fugler sine reder,
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltsasar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike kunne ikke gjøre meg kjent tydningen, men du kan, for en ånd fra de hellige gudene er i deg.
44I disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal ødelegges. Riket skal heller ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men selv skal det stå til evig tid.
45Dette er nøyaktig det du så: En stein ble hugget ut fra fjellet uten menneskehender og knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kjent for kongen det som skal skje i framtiden. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.»
14Han fikk herredømme, ære og rike, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans rike skal ikke bli ødelagt.
22inntil Den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til fordel for Den høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
23Han sa: Det fjerde dyret er et fjerde rike på jorden, som skal være annerledes enn alle de andre rikene. Det skal ete hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
3Da skal en mektig konge stå fram; han skal herske med stor makt og gjøre som han vil.
4Men når han har stått fram, skal riket hans bli brutt og delt mot himmelens fire vinder. Det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke være med den makt han hersket med, for riket skal rykkes opp og gis til andre enn disse.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er din drøm og synene du hadde på ditt leie:
29Du, konge, fikk på ditt leie tanker om hva som skal skje i framtiden, og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
27Riket, herredømmet og storheten i rikene under hele himmelen skal bli gitt til folket, Den høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde ham.
17Disse store dyrene, de som er fire, er fire konger som skal stå fram på jorden.
22At hornet ble brukket og fire sto fram i stedet, betyr at fire kongedømmer skal oppstå av dette riket, men ikke med hans kraft.
47Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og herskeren over konger, en som åpenbarer hemmeligheter – siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.»
3Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet er skjult for deg.
7Hvem skulle ikke frykte deg, du folkenes konge? For deg sømmer det seg. For blant alle folkenes vise og i alle deres riker finnes ingen som du.
21Han ble drevet bort fra menneskene, hans hjerte ble gjort lik et dyrs, og han fikk sin bolig blant de ville eslene. Han ble fôret med gress som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskenes rike og setter over det hvem han vil.
26Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Måtte freden være stor hos dere!