Daniel 4:30
I samme stund ble ordet oppfylt over Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, spiste gress som oksene, og kroppen ble våt av himmelens dugg, til håret ble som ørnefjær og neglene som fugleklør.
I samme stund ble ordet oppfylt over Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, spiste gress som oksene, og kroppen ble våt av himmelens dugg, til håret ble som ørnefjær og neglene som fugleklør.
Kongen sa: Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygd til kongebolig ved min makts styrke, til ære for min majestet?
I samme stund ble ordet oppfylt på Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, han åt gress som oksene, og av himmelens dugg ble kroppen hans våt, til håret vokste som ørnefjær og neglene som fugleklør.
Kongen tok til orde og sa: Er ikke dette det store Babel som jeg har bygd til et kongesete ved min veldige makt og til ære for min majestet?
I samme øyeblikk ble ordet oppfylt over Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene og spiste som storfe. Hans kropp ble gjennomvåt av himmelens dugg, inntil håret ble langt som ørnefjær og neglene som klør på fugler.
Kongen talte og sa: Er ikke dette det store Babel som jeg har bygd til et kongerike ved min mektige styrke og til ære for min herlighet?
Kongen talte og sa: Er ikke dette store Babylon, som jeg har bygd til hus for kongeriket ved kraften av min makt, og til ære for min majestet?
utbrøt kongen: 'Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som en kongelig bolig ved min mektige styrke og til min herlighets ære?'
Øyeblikkelig skjedde det samme med Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, spiste gress som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, til håret vokste og ble som ørnefjær og neglene som fugleklør.
Kongen talte og sa: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som kongens hus, ved min makt og til ære for min majestet?
Kongen sa: «Er ikke dette den store Babel, som jeg har reist for rikets hus med min makt og for æren til min majestet?»
Kongen talte og sa: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som kongens hus, ved min makt og til ære for min majestet?
Det samme øyeblikket ble ordet oppfylt over Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, åt gress som oksene, og hans kropp ble våt av himmelens dugg til hans hår vokste som ørnenes fjær og hans negler ble som fuglenes klør.
Immediately, what was spoken about Nebuchadnezzar was fulfilled. He was driven away from people, ate grass like cattle, and his body was drenched with the dew of heaven until his hair grew like the feathers of an eagle and his nails like the claws of a bird.
Straks ble denne dommen oppfylt på Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene og åt gress som oksene, og hans kropp var fuktet med himmelens dugg til hans hår voks ut som ørnefjær og hans negler som fugleklør.
svarede Kongen og sagde: Mon dette ikke være det store Babel, som jeg, jeg haver bygget til et kongeligt Huus ved min stærke Magt og til min Herligheds Ære?
The king spake, and said, Is not this great Babylon, that I have built for the house of the kingdom by the might of my power, and for the honour of my majesty?
Kongen talte og sa: Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygd til et kongshus ved min makts styrke og til ære for min majestet?
The king spoke, and said, Is not this great Babylon, that I have built for a royal residence, by the might of my power and for the honor of my majesty?
The king spake, and said, Is not this great Babylon, that I have built for the house of the kingdom by the might of my power, and for the honour of my majesty?
Kongen snakket og sa: Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygget til et kongelig hus, ved min makts styrke og til min herlighets ære?
svarte kongen og sa: 'Er ikke dette store Babel, som jeg har bygget for kongedømmets hus, ved min makts styrke og til min æres herlighet?
Kongen talte og sa: Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygd til en kongelig bolig ved min makt og til min egen æres herlighet?
Kongen svarte og sa: Er ikke dette store Babylon, som jeg har bygd til bolig for konger, ved styrken av min makt og til ære for min heder?
and sayde: This is the greate cite off Babilo, which I myself (with my power & strength) haue made a kynges courte, for the honoure off my magesty.
(4:27) And the King spake and sayde, Is not this great Babel, that I haue built for the house of the kingdome by the might of my power, and for the honour of my maiestie?
And the king spake, & sayd: Is not this great Babylon that I haue buylt for the house of the kingdome by the might of my power, and for the honour of my maiestie?
The king spake, and said, Is not this great Babylon, that I have built for the house of the kingdom by the might of my power, and for the honour of my majesty?
The king spoke and said, Is not this great Babylon, which I have built for the royal dwelling-place, by the might of my power and for the glory of my majesty?
the king hath answered and said, Is not this that great Babylon that I have built, for the house of the kingdom, in the might of my strength, and for the glory of mine honour?
The king spake and said, Is not this great Babylon, which I have built for the royal dwelling-place, by the might of my power and for the glory of my majesty?
The king spake and said, Is not this great Babylon, which I have built for the royal dwelling-place, by the might of my power and for the glory of my majesty?
The king made answer and said, Is this not great Babylon, which I have made for the living-place of kings, by the strength of my power and for the glory of my honour?
The king spoke and said, Is not this great Babylon, which I have built for the royal dwelling place, by the might of my power and for the glory of my majesty?
The king uttered these words:“Is this not the great Babylon that I have built for a royal residence by my own mighty strength and for my majestic honor?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og forstanden kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig; hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike fra slekt til slekt.
32Alle som bor på jorden, regnes som ingenting. Etter sin vilje gjør han med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Det finnes ingen som kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
33På samme tid kom forstanden tilbake til meg, og min kongelige ære, glans og verdighet vendte tilbake. Mine rådgivere og stormenn søkte meg, jeg ble gjeninnsatt i mitt rike, og større storhet ble lagt til for meg.
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er rett, og hans veier er rettferd. Dem som vandrer i stolthet, er han i stand til å ydmyke.
1Jeg, Nebukadnesar, var i ro i mitt hus og levde vel i mitt palass.
2Jeg hadde en drøm som skremte meg; tankene på mitt leie og synene i mitt hode gjorde meg urolig.
3Da gav jeg befaling om å føre inn alle vismennene i Babel for at de skulle gjøre meg kjent tydningen av drømmen.
4Da kom magikerne, besvergerne, kaldeerne og spåmennene inn. Jeg fortalte dem drømmen, men de kunne ikke gjøre meg kjent dens tydning.
5Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud, og i hvem det er en ånd fra de hellige gudene. Jeg fortalte drømmen for ham.
6Beltsasar, høvding over magikerne, jeg vet at en ånd fra de hellige gudene er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Si meg synene i drømmen jeg så, og tydningen av den.
27Kongen tok til orde og sa: Er dette ikke det store Babylon, som jeg har bygd til kongebolig ved min veldige makt og til ære for min herlighet?
28Mens ordet ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: Til deg blir det sagt, kong Nebukadnesar: Kongedømmet er tatt fra deg.
29Du skal drives bort fra menneskene, din bolig skal være hos markens dyr. Gress skal de la deg spise som oksene, og sju tider skal gå over deg, til du lærer at Den Høyeste råder over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
22Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. Gress skal de la deg spise som oksene, og av himmelens dugg skal de gjøre deg våt. Sju tider skal gå over deg, til du lærer at Den Høyeste råder over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
18Du, konge: Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet, storhet, ære og herlighet.
19På grunn av den storhet han ga ham, skalv alle folk, nasjoner og tungemål og fryktet for ham. Han drepte hvem han ville, og lot hvem han ville leve. Han opphøyet hvem han ville, og han ydmyket hvem han ville.
20Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd ble hard i overmot, ble han støtt ned fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
36Dette var drømmen; nå vil vi si tydningen for kongen.
37Du, konge, kongenes konge – riket, makten, styrken og æren har himmelens Gud gitt deg.
18med vakkert løvverk og rikelig frukt og mat for alle; under det slo markens dyr seg ned, og i grenene hadde himmelens fugler sine reder,
1Kong Nebukadnesar gjorde en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på sletten Dura i provinsen Babylon.
2Deretter sendte kong Nebukadnesar bud på satrapene, prefektene og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, embetsmennene og alle provinsenes myndigheter for å komme til innvielsen av den billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist.
14Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det med overlegg, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullbilledstøtten jeg har reist?
24Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige; kanskje kan din ro vare lenger.
23Du har løftet deg opp mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble brakt fram for deg, og du og dine stormenn, dine koner og medhustruer drakk vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller forstår. Men Gud, som har din livsånde i sin hånd og råder for alle dine veier, ham har du ikke æret.
24Derfor ble det sendt en hånd fra ham, og denne skriften ble skrevet.
28Nebukadnesar sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og våget livet for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
29Fra meg kommer dette påbud: Hvilket som helst folk, hvilken som helst nasjon eller hvilket som helst tungemål som sier noe spottende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og huset hans skal gjøres til en møkkdynge. For det finnes ingen annen gud som kan frelse på denne måten.
13For han sa: Med min hånds kraft har jeg gjort det, og med min visdom, for jeg er forstandig. Jeg fjernet folkenes grenser, jeg plyndret deres skatter, og som en mektig har jeg støtt ned dem som satt.
12Men siden fedrene våre gjorde himmelens Gud vred, overga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, kaldeeren. Han rev dette huset ned, og folket førte han i eksil til Babel.
20At kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det! Men la stumpen med røttene stå igjen i jorden, bundet med jern- og bronsebånd i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del med markens dyr, til sju tider går over ham,
5I det samme viste det seg fingre av en menneskehånd og skrev rett imot lysestaken på den kalkede veggen i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
31Du, konge, så – og se, en stor statue! Den var stor, og glansen var overmåte strålende. Den stod rett foran deg, og synet av den var skremmende.
28Derfor, så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i kaldeernes hånd og i Nebukadnesar, Babylons konges hånd, og han skal ta den.
4Ved din visdom og din innsikt har du skaffet deg rikdom, og du har samlet gull og sølv i dine skattkamre.
5Med din store visdom gjennom din handel har du økt din rikdom, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av rikdommen din.
4da skal du ta opp denne spottesangen mot kongen av Babylon og si: Hvordan er undertrykkeren opphørt, hvordan har hans tyranni stilnet!
5Kongen svarte kaldeerne: «Avgjørelsen står fast hos meg: Hvis dere ikke gjør kjent for meg både drømmen og tydningen, skal dere hugges i stykker, og husene deres gjøres til møkkdynger.
4Jeg utførte storverk: Jeg bygde meg hus og plantet vingårder for meg.
10Jeg så i synene i mitt hode på mitt leie, og se: En hellig vokter steg ned fra himmelen.
29Du, konge, fikk på ditt leie tanker om hva som skal skje i framtiden, og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
5Men hvem har kraft til å bygge et hus for ham? Himmel og himlenes himmel kan jo ikke romme ham. Og hvem er jeg til å bygge et hus for ham – annet enn for å brenne røkelse for hans ansikt?
36Kongen skal gjøre som han vil; han skal opphøye seg og gjøre seg stor over hver gud og tale forunderlige ord mot Gudenes Gud. Han skal ha fremgang inntil vreden tar slutt, for det som er besluttet, skal skje.
14Han sier: Jeg vil bygge meg et hus med store mål og romslige overetasjer. Han skjærer seg ut vinduer, paneler med sedertre og maler med rødfarge.
7Nebukadnesar brakte også noen av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i tempelet sitt i Babylon.
4Kongens ord har makt; hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»