Daniel 5:18
Du, konge: Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet, storhet, ære og herlighet.
Du, konge: Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet, storhet, ære og herlighet.
Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongedømme, storhet, herlighet og ære.
Konge, Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongemakt og storhet, ære og herlighet.
Du, konge! Den Høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongedømmet, storhet, ære og majestet.
'Konge, Den Høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongeriket, makt, ære og herlighet.'
O konge, den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, et rike og storhet og herlighet og ære.
Å, du konge, den høyeste Gud gav Nebukadneszar, din far, et rike, og majestet, og ære, og anerkjennelse:
Konge, Gud den Høyeste ga din far Nebukadnesar kongeriket, makt, ære og prakt.
Du, konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongedømme og makt, herlighet og majestet.
Du konge, den høyeste Gud ga Nebukadnesar din far et rike, storhet, herlighet og ære.
«O konge, den Høyeste gav din far Nebukadnesar et rike, storhet, herlighet og ære.»
Du konge, den høyeste Gud ga Nebukadnesar din far et rike, storhet, herlighet og ære.
Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar riket, storhet, ære og herlighet.
'O king, the Most High God gave your father Nebuchadnezzar sovereignty, greatness, glory, and splendor.'
Kongen, Den høyeste Gud gav din far Nebukadnesar kongedømmet og storhet, ære og herlighet.
Du Konge! den høieste Gud gav din Fader Nebucadnezar Riget og Magten og Æren og Herligheden.
O thou king, the most high God gave Nebuchadnezzar thy father a kingdom, and majesty, and glory, and honour:
Å konge, Den Høyeste Gud ga din far Nebukadnesar et rike, storhet, herlighet og ære.
O king, the Most High God gave Nebuchadnezzar your father a kingdom, majesty, glory, and honor.
O thou king, the most high God gave Nebuchadnezzar thy father a kingdom, and majesty, and glory, and honour:
Kongen, Den Høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet og storheten og æren og herligheten.
Konge, Gud, den Høyeste, ga din far Nebukadnesar riket, storhet, ære og herlighet.
Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar riket, storhet, ære og majestet.
«Konge, Den Høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, riket og stor makt, herlighet og ære.»
O thou king, the Most High God gave Nebuchadnezzar thy father the kingdom, and greatness, and glory, and majesty:
therof O kinge, God the hyest gaue vnto Nabuchodonosor thy father, ye dignite of a kynge, wt worshipe & honor:
O King, heare thou, The most high God gaue vnto Nebuchad-nezzar thy father a kingdome, and maiestie, and honour and glory.
O thou king, the most high god gaue vnto Nabuchodonozor thy father a kingdome, and maiestie, and honour, & glorie.
O thou king, the most high God gave Nebuchadnezzar thy father a kingdom, and majesty, and glory, and honour:
You king, the Most High God gave Nebuchadnezzar your father the kingdom, and greatness, and glory, and majesty:
thou, O king, God Most High, a kingdom, and greatness, and glory, and honour, gave to Nebuchadnezzar thy father:
O thou king, the Most High God gave Nebuchadnezzar thy father the kingdom, and greatness, and glory, and majesty:
O thou king, the Most High God gave Nebuchadnezzar thy father the kingdom, and greatness, and glory, and majesty:
As for you, O King, the Most High God gave to Nebuchadnezzar, your father, the kingdom and great power and glory and honour:
You, king, the Most High God gave Nebuchadnezzar your father the kingdom, and greatness, and glory, and majesty:
As for you, O king, the most high God bestowed on your father Nebuchadnezzar a kingdom, greatness, honor, and majesty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Dette var drømmen; nå vil vi si tydningen for kongen.
37Du, konge, kongenes konge – riket, makten, styrken og æren har himmelens Gud gitt deg.
38Overalt hvor mennesker bor, dyr på marken og fugler under himmelen, har han gitt det i din hånd og satt deg til hersker over dem alle. Du er hodet av gull.
19På grunn av den storhet han ga ham, skalv alle folk, nasjoner og tungemål og fryktet for ham. Han drepte hvem han ville, og lot hvem han ville leve. Han opphøyet hvem han ville, og han ydmyket hvem han ville.
20Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd ble hard i overmot, ble han støtt ned fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
21Han ble drevet bort fra menneskene, hans hjerte ble gjort lik et dyrs, og han fikk sin bolig blant de ville eslene. Han ble fôret med gress som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskenes rike og setter over det hvem han vil.
22Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
23Du har løftet deg opp mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble brakt fram for deg, og du og dine stormenn, dine koner og medhustruer drakk vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller forstår. Men Gud, som har din livsånde i sin hånd og råder for alle dine veier, ham har du ikke æret.
24Derfor ble det sendt en hånd fra ham, og denne skriften ble skrevet.
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er rett, og hans veier er rettferd. Dem som vandrer i stolthet, er han i stand til å ydmyke.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.
30I samme stund ble ordet oppfylt over Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, spiste gress som oksene, og kroppen ble våt av himmelens dugg, til håret ble som ørnefjær og neglene som fugleklør.
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og forstanden kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig; hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike fra slekt til slekt.
32Alle som bor på jorden, regnes som ingenting. Etter sin vilje gjør han med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Det finnes ingen som kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
46Da kastet kong Nebukadnesar seg ned med ansiktet mot jorden for Daniel og viste ham ære. Han befalte også at det skulle bæres fram offer og velluktende gaver til ham.
47Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og herskeren over konger, en som åpenbarer hemmeligheter – siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.»
48Deretter gjorde kongen Daniel stor. Han ga ham mange og rike gaver, satte ham til å styre hele provinsen Babel og til øverste leder for alle de vise i Babel.
22Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. Gress skal de la deg spise som oksene, og av himmelens dugg skal de gjøre deg våt. Sju tider skal gå over deg, til du lærer at Den Høyeste råder over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
10Dronningen kom, på grunn av ordene fra kongen og hans stormenn, inn i festsalen. Dronningen sa: Må kongen leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt blekne.
11Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble det funnet i ham lys, innsikt og visdom som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.
12For en usedvanlig ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse knuter ble funnet i ham, i Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar. La nå Daniel bli kalt, så skal han gi tolkningen.
13Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
14Jeg har hørt om deg at guders ånd er i deg, og at lys, innsikt og usedvanlig visdom er funnet hos deg.
28Mens ordet ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: Til deg blir det sagt, kong Nebukadnesar: Kongedømmet er tatt fra deg.
24Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige; kanskje kan din ro vare lenger.
25Alt dette hendte kong Nebukadnesar.
26Ved slutten av tolv måneder gikk han omkring på taket av det kongelige palasset i Babel.
1Jeg, Nebukadnesar, var i ro i mitt hus og levde vel i mitt palass.
17Treet du så, det som var stort og sterkt, hvis høyde nådde til himmelen og som var synlig over hele jorden,
18med vakkert løvverk og rikelig frukt og mat for alle; under det slo markens dyr seg ned, og i grenene hadde himmelens fugler sine reder,
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er din drøm og synene du hadde på ditt leie:
29Du, konge, fikk på ditt leie tanker om hva som skal skje i framtiden, og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
14Han fikk herredømme, ære og rike, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans rike skal ikke bli ødelagt.
23Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg, fordi du har gitt meg visdom og kraft. Nå har du også gjort kjent for meg det vi ba deg om; du har gjort kongens sak kjent for oss.»
26Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Måtte freden være stor hos dere!
28Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
28Nebukadnesar sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og våget livet for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
3Da gav jeg befaling om å føre inn alle vismennene i Babel for at de skulle gjøre meg kjent tydningen av drømmen.
4Da kom magikerne, besvergerne, kaldeerne og spåmennene inn. Jeg fortalte dem drømmen, men de kunne ikke gjøre meg kjent dens tydning.
20Daniel tok til orde og sa: «Velsignet være Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen og styrken er hans.
12Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alt. I din hånd er kraft og styrke; det står i din hånd å gjøre stor og å gi styrke til alle.
27Riket, herredømmet og storheten i rikene under hele himmelen skal bli gitt til folket, Den høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde ham.
9De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evig!
5I det samme viste det seg fingre av en menneskehånd og skrev rett imot lysestaken på den kalkede veggen i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
30Deretter fremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babylon.
18Da den tiden var omme som kongen hadde fastsatt at de skulle føres fram, førte sjefen for hoffmennene dem fram for Nebukadnesar.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltesasar: «Er du i stand til å gjøre meg kjent den drømmen jeg har sett, og tydningen av den?»