Han ble drevet bort fra menneskene, hans hjerte ble gjort lik et dyrs, og han fikk sin bolig blant de ville eslene. Han ble fôret med gress som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskenes rike og setter over det hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrenes, og hans bolig var hos de ville eslene. De ga ham gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår i menneskers rike og setter over det hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, fikk sinnet gjort likt et dyrs, og hans bolig ble blant villeslene. Han fikk gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskers rike og setter over det hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskenes barn, og hans hjerte ble gjort likt dyrenes. Hans bolig var blant villesler. Han ble foret med gress som oksene, og hans kropp ble vått av himmelens dugg, inntil han erkjente at Den Høyeste Gud råder over menneskenes rike og setter hvem han vil over det.
'Han ble jaget bort fra menneskene, og hans hjerte ble som et dyrs hjerte. Han levde blant ville esler, fikk gress som okser å spise, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den Høyeste Gud har herredømme over menneskerikene og gir dem til hvem han vil.'
Han ble jaget bort fra menneskenes barn, og hans hjerte ble gjort lik dyrenes; hans bolig var med de ville eslene. De fôret ham med gress som okser, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg, inntil han forstod at den høyeste Gud råder over menneskenes rike, og han setter over det hvem han vil.
Og han ble drevet bort fra menneskene; og hans hjerte ble gjort lik dyrene, og hans bolig var med ville esler: de ga ham gress som okser, og kroppen hans ble våt av dugg fra himmelen; til han visste at den høyeste Gud rår over menneskers rike, og at han gir det til hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble lik dyrenes, han hadde tilhold blant ville esler, han måtte spise gress som oksene, og hans kropp ble vætet av himmelens dugg, inntil han skjønte at den Høyeste Gud har makt over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble gjort lik dyrets, og han bodde blant ville esler. Gras som oksene ble hans føde, og kroppen hans ble døpt med himmelens dugg, til han forsto at Den høyeste Gud styrer i menneskenes rike, og han gir det til den han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrene, og han bodde blant ville esler; de ga ham gress å spise som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud hersker over menneskenes riker, og gir det til hvem han ønsker.
«Han ble drevet bort fra menneskenes selskaper, og hans sinn ble som dyrenes. Han endte opp med å bo blant villaser, hvor han ble fôret med gress som okser, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg – fram til han forsto at den Høyeste hersker over menneskenes rike og utpeker den han vil.»
Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrene, og han bodde blant ville esler; de ga ham gress å spise som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud hersker over menneskenes riker, og gir det til hvem han ønsker.
Han ble drevet bort fra mennesker, og hans forstand ble lik dyrenes. Han bodde blant villese. Han spiste gress som en okse, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg, til han innså at Den høyeste Gud rår over menneskers riker og setter den han vil over dem.
He was driven away from people, his mind became like that of an animal, and he lived among the wild donkeys. He ate grass like cattle, and his body was drenched with the dew of heaven until he acknowledged that the Most High God rules over the kingdom of men and sets over it whomever He wishes.
Han ble utstøtt fra menneskenes selskap. Hans hjerte ble som dyrenes, og han fikk sin bolig blant ville esler. Han spiste gress som okser, og himmelens dugg fuktet hans kropp, inntil han erkjente at Den høyeste Gud har makt over menneskers rike og kan sette over det hvem han vil.
Og han blev udstødt fra Menneskens Børn, og hans Hjerte blev ligesom Dyrenes, og hans Bolig var hos vilde (Dyr); man lod ham smage Urter som Øxne, og hans Legeme vædedes af Himmelens Dug, indtil han kjendte, at den høieste Gud haver Magt over Menneskenes Rige, og opreiser over det, hvem han vil.
And he was driven from the sons of men; and his heart was made like the beasts, and his dwelling was with the wild asses: they fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; till he knew that the most high God ruled in the kingdom of men, and that he appointeth over it whomsoever he will.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble som dyrenes, han bodde blant villæsler, de fôret han med gress som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud rår over menneskenes riker og kan sette den han vil over dem.
Then he was driven from the sons of men; his heart was made like the beasts, and his dwelling was with the wild donkeys. They fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven, till he knew that the Most High God rules in the kingdom of men, and that He appoints over it whomever He chooses.
And he was driven from the sons of men; and his heart was made like the beasts, and his dwelling was with the wild asses: they fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; till he knew that the most high God ruled in the kingdom of men, and that he appointeth over it whomsoever he will.
Og han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble som dyrenes, og hans bolig var med ville esler; han spiste gress som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at Den Høyeste Gud hersker i menneskers rike, og at han gir det til hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, hjertet ble lik dyrenes, og han levde blant villaser. Urter fikk han å spise som en okse, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Gud, den Høyeste, rår over menneskenes riker og gir makten til den han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble likt dyrets, og hans bosted var blant de ville esler. Han ble fôret med gress som oksene, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, til han forsto at Den høyeste Gud styrer i menneskers rike, og at han opphøyer hvem han vil over det.
«Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble som dyrets, han bodde blant ville esler, spiste gress som oksene og kroppen hans var fuktig med himmelens dugg, til han erkjente at Den Høyeste Gud hersker over menneskers riker og kan gi dem til hvem han vil.»
and he was driven from the sons of men, and his heart was made like the beasts', and his dwelling was with the wild asses; he was fed with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; until he knew that the Most High God ruleth in the kingdom of men, and that he setteth up over it whomsoever he will.
And he was driven from the sons of men; and his heart was made like the beasts, and his dwelling was with the wild asses: they fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; till he knew that the most high God ruled in the kingdom of men, and that he appointeth over it whomsoever he will.
He was shot out from amonge men, his herte was like a beestes herte, and his dwellynge was with the wylde Asses: he was fayne to eate grasse like an oxe, and his body was wet with the dew off the heauen: till he knewe, that the hyest had power vpon the kyngdomes of men, and setteth ouer them, whom he list.
And hee was driuen from the sonnes of men, and his heart was made like the beastes, and his dwelling was with the wilde asses: they fed him with grasse like oxen, and his body was wet with the dewe of the heauen, till he knewe, that the most high God bare rule ouer the kingdome of men, and that he appointeth ouer it, whomsoeuer he pleaseth.
He was driuen out from the sonnes of men, his heart was made lyke the beastes, and his dwelling was with the wilde Asses, they fed him with grasse lyke Oxen, and his body was wet with the deawe of the heauen, till he knewe that the most hie God bare rule ouer the kingdome of men, and that he appoynteth ouer it whom so euer he pleaseth.
And he was driven from the sons of men; and his heart was made like the beasts, and his dwelling [was] with the wild asses: they fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; till he knew that the most high God ruled in the kingdom of men, and [that] he appointeth over it whomsoever he will.
and he was driven from the sons of men, and his heart was made like the animals', and his dwelling was with the wild donkeys; he was fed with grass like oxen, and his body was wet with the dew of the sky; until he knew that the Most High God rules in the kingdom of men, and that he sets up over it whoever he will.
and from the sons of men he is driven, and his heart with the beasts hath been like, and with the wild asses `is' his dwelling; the herb like oxen they cause him to eat, and by the dew of the heavens is his body wet, till that he hath known that God Most High is ruler in the kingdom of men, and whom He willeth He raiseth up over it.
and he was driven from the sons of men, and his heart was made like the beasts', and his dwelling was with the wild asses; he was fed with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; until he knew that the Most High God ruleth in the kingdom of men, and that he setteth up over it whomsoever he will.
and he was driven from the sons of men, and his heart was made like the beasts', and his dwelling was with the wild asses; he was fed with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; until he knew that the Most High God ruleth in the kingdom of men, and that he setteth up over it whomsoever he will.
And he was sent out from among the sons of men; and his heart was made like the beasts', and he was living with the asses of the fields; he had grass for his food like the oxen, and his body was wet with the dew of heaven, till he was certain that the Most High is ruler in the kingdom of men, and gives power over it to anyone at his pleasure.
and he was driven from the sons of men, and his heart was made like the animals', and his dwelling was with the wild donkeys; he was fed with grass like oxen, and his body was wet with the dew of the sky; until he knew that the Most High God rules in the kingdom of men, and that he sets up over it whomever he will.
He was driven from human society, his mind was changed to that of an animal, he lived with the wild donkeys, he was fed grass like oxen, and his body became damp with the dew of the sky, until he came to understand that the most high God rules over human kingdoms, and he appoints over them whomever he wishes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. Gress skal de la deg spise som oksene, og av himmelens dugg skal de gjøre deg våt. Sju tider skal gå over deg, til du lærer at Den Høyeste råder over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
23At de sa at stubben med treets røtter skulle stå igjen, betyr at ditt kongedømme skal stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen råder.
24Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige; kanskje kan din ro vare lenger.
25Alt dette hendte kong Nebukadnesar.
26Ved slutten av tolv måneder gikk han omkring på taket av det kongelige palasset i Babel.
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og forstanden kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig; hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike fra slekt til slekt.
32Alle som bor på jorden, regnes som ingenting. Etter sin vilje gjør han med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Det finnes ingen som kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
33På samme tid kom forstanden tilbake til meg, og min kongelige ære, glans og verdighet vendte tilbake. Mine rådgivere og stormenn søkte meg, jeg ble gjeninnsatt i mitt rike, og større storhet ble lagt til for meg.
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er rett, og hans veier er rettferd. Dem som vandrer i stolthet, er han i stand til å ydmyke.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltsasar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike kunne ikke gjøre meg kjent tydningen, men du kan, for en ånd fra de hellige gudene er i deg.
16Da ble Daniel, som kalles Beltsasar, forferdet en stund, og tankene skremte ham. Kongen tok til orde og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen skremme deg! Beltsasar svarte: Min herre, måtte drømmen gjelde dine hatere og tydningen dine fiender!
17Treet du så, det som var stort og sterkt, hvis høyde nådde til himmelen og som var synlig over hele jorden,
18med vakkert løvverk og rikelig frukt og mat for alle; under det slo markens dyr seg ned, og i grenene hadde himmelens fugler sine reder,
18Du, konge: Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet, storhet, ære og herlighet.
19På grunn av den storhet han ga ham, skalv alle folk, nasjoner og tungemål og fryktet for ham. Han drepte hvem han ville, og lot hvem han ville leve. Han opphøyet hvem han ville, og han ydmyket hvem han ville.
20Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd ble hard i overmot, ble han støtt ned fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
37Du, konge, kongenes konge – riket, makten, styrken og æren har himmelens Gud gitt deg.
38Overalt hvor mennesker bor, dyr på marken og fugler under himmelen, har han gitt det i din hånd og satt deg til hersker over dem alle. Du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt. Og et tredje rike, av bronse, skal herske over hele jorden.
22Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
23Du har løftet deg opp mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble brakt fram for deg, og du og dine stormenn, dine koner og medhustruer drakk vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller forstår. Men Gud, som har din livsånde i sin hånd og råder for alle dine veier, ham har du ikke æret.
24Derfor ble det sendt en hånd fra ham, og denne skriften ble skrevet.
5I det samme viste det seg fingre av en menneskehånd og skrev rett imot lysestaken på den kalkede veggen i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
21Han lar tider og stunder skifte, han avsetter konger og setter konger inn. Han gir de vise visdom og de forstandige innsikt.
36Kongen skal gjøre som han vil; han skal opphøye seg og gjøre seg stor over hver gud og tale forunderlige ord mot Gudenes Gud. Han skal ha fremgang inntil vreden tar slutt, for det som er besluttet, skal skje.
12Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme, men de fikk forlenget livet for en tid og en stund.
4Men når han har stått fram, skal riket hans bli brutt og delt mot himmelens fire vinder. Det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke være med den makt han hersket med, for riket skal rykkes opp og gis til andre enn disse.
22inntil Den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til fordel for Den høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
23Han sa: Det fjerde dyret er et fjerde rike på jorden, som skal være annerledes enn alle de andre rikene. Det skal ete hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
6Nå har jeg overgitt alle disse landene i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener. Jeg har også gitt ham markens dyr, så de skal tjene ham.
19Deretter ønsket jeg å få sikker kunnskap om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte skremmende, med tenner av jern og klør av bronse, som åt, knuste og tråkket resten ned med føttene.
25Han skal tale ord mot Den høyeste, og Den høyestes hellige skal han slite ut. Han vil sette seg fore å forandre tider og lov, og de skal bli gitt i hans hånd for en tid, tider og en halv tid.
26Men retten skal settes, og hans herredømme skal tas fra ham og bli ødelagt og tilintetgjort til slutt.
27Riket, herredømmet og storheten i rikene under hele himmelen skal bli gitt til folket, Den høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde ham.
11Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble det funnet i ham lys, innsikt og visdom som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.
7Da trengte forvalterne og satrapene seg sammen fram for kongen og sa til ham: «Kongen, lev evig!»
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Mens jeg så på, ble vingene revet av det; det ble løftet opp fra jorden og reist til å stå på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
28Mens ordet ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: Til deg blir det sagt, kong Nebukadnesar: Kongedømmet er tatt fra deg.
14Han fikk herredømme, ære og rike, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans rike skal ikke bli ødelagt.
23I slutten av deres kongedømme, når overtredere har nådd sin fulle mål, skal det stå fram en konge, hensynsløs og kyndig i gåter.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem for å vise dem at de er dyr.
17Disse store dyrene, de som er fire, er fire konger som skal stå fram på jorden.
26For Babylons konge sto ved veikrysset, ved hodet av de to veiene, for å drive spådom: han ristet pilene, han rådspurte terafim, han gransket leveren.
4Jeg så væren stånge mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå seg mot den, og det var ingen som kunne redde fra hans hånd. Den gjorde som den ville og ble stor.
26Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Måtte freden være stor hos dere!