Daniel 10:12
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa: Frykt ikke, Daniel. Fra den første dagen du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Da sa han til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte på å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg selv foran Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.'
Da sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dag du begynte å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Da sa han til meg: Frykt ikke, Daniel; for fra første dag du satte ditt hjerte på å forstå, og ydmyket deg for din Gud, ble ordene dine hørt, og jeg er kommet for å svare på dine bønn.
Han sa: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du vendte ditt hjerte for å forstå og ydmyket deg for Gud, er dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Han fortsatte: «Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du fastsatte ditt hjerte for å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet for ditt ord.»
Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte deg for å forstå og ydmyke deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Then he said, 'Do not be afraid, Daniel. From the first day that you set your heart to understand and to humble yourself before your God, your words were heard, and I have come because of your words.'
Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.
Og han sagde til mig: Frygt ikke, Daniel! thi fra den første Dag, da du gav dit Hjerte til at forstaae og til at ydmyge dig for din Gud, ere dine Ord hørte, og jeg, jeg er kommen for dine Ords Skyld.
Then said he unto me, Fear not, niel: for from the first y that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Then he said to me, Fear not, Daniel; for from the first day that you set your heart to understand and to humble yourself before your God, your words were heard, and I have come in response to your words.
Then said he unto me, Fear not, Daniel: for from the first day that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words.
Så sa han til meg, Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte på å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg for din Gud, har dine ord blitt hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Han sa videre til meg: «Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han fortsatte: Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du bestemte deg for å få visdom og ydmyket deg for din Gud, har dine ord nådd ham: og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Then saide he vnto me: feare not Daniel: for why, sence the first daye that thou set thine herte to vnderstonde, and didest chasten thy self before thy God: thy wordes haue bene herde. And I had come vnto the whe thou begannest to speake,
Then sayd he vnto me, Feare not, Daniel: for from the first day that thou diddest set thine heart to vnderstand, and to humble thy selfe before thy God, thy wordes were heard, and I am come for thy wordes.
Then saide he vnto me, Feare not Daniel: for since the first day that thou didst set thyne heart to vnderstand, and to chasten thy selfe before thy God, thy wordes were hearde, and I am come for thy wordes.
Then said he unto me, Fear not, Daniel: for from the first day that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words.
Then said he to me, Don't be afraid, Daniel; for from the first day that you did set your heart to understand, and to humble yourself before your God, your words were heard: and I am come for your words' sake.
And he saith unto me: Do not fear, Daniel, for from the first day that thou didst give thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words have been heard, and I have come because of thy words.
Then said he unto me, Fear not, Daniel; for from the first day that thou didst set thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words were heard: and I am come for thy words' sake.
Then said he unto me, Fear not, Daniel; for from the first day that thou didst set thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words were heard: and I am come for thy words' sake.
Then he said to me, Have no fear, Daniel; for from the first day when you gave your heart to getting wisdom and making yourself poor in spirit before your God, your words have come to his ears: and I have come because of your words.
Then he said to me, Don't be afraid, Daniel; for from the first day that you set your heart to understand, and to humble yourself before your God, your words were heard: and I have come for your words' sake.
Then he said to me,“Don’t be afraid, Daniel, for from the very first day you applied your mind to understand and to humble yourself before your God, your words were heard. I have come in response to your words.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og på håndflatene.
11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist på plassen din! For nå er jeg sendt til deg. Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg tidligere hadde sett i synet, i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
22Han kom og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23Da du begynte å be, gikk ordet ut, og jeg er kommet for å kunngjøre det, for du er høyt elsket. Så forstå ordet og gi akt på synet.
13Fyrsten over Persias rike stod meg imot i tjueen dager. Men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg. Da ble jeg værende der hos Persias konger.
14Jeg er kommet for å gi deg innsikt i det som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder dager som ennå kommer.
15Mens han talte disse ordene til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet kom smertene over meg, og jeg hadde ikke mer kraft.
18Da rørte han meg igjen, han som så ut som et menneske, og styrket meg.
19Han sa: Frykt ikke, du høyt elskede! Fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: Tal, min herre, for du har styrket meg.
20Han sa: Forstår du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Når jeg drar, se, da kommer fyrsten over Hellas.
21Men jeg vil fortelle deg det som er nedskrevet i sannhetens bok. Det er ingen som støtter meg mot disse, unntatt Mikael, deres fyrste.
8Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: «Herre, hva blir utgangen av alt dette?»
9Han sa: «Gå, Daniel! For ordene skal holdes skjult og forseglet til endetiden.»
15Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.
16Jeg hørte en menneskestemme over Ulai. Den ropte og sa: "Gabriel, gi denne mannen innsikt i synet."
17Han kom der jeg sto, og da han kom, ble jeg grepet av redsel og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: "Forstå dette, menneske! For synet gjelder endetiden."
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble et budskap åpenbart for Daniel, han som ble kalt Beltesassar. Budskapet var sant og gjaldt en stor kamp. Han forsto ordet, og han fikk innsikt i synet.
2I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker.
15Jeg, Daniel, ble urolig i ånden min i mitt indre, og synene i hodet mitt forferdet meg.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og jeg spurte ham om sikker opplysning om alt dette. Han fortalte meg og gav meg tydningen av ordene.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud.
20Daniel tok til orde og sa: «Velsignet være Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen og styrken er hans.
10Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de unge mennene på deres egen alder? Da vil dere sette hodet mitt på spill hos kongen.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
8Treet vokste og ble sterkt. Høyden nådde til himmelen, og det var synlig helt til jordens ende.
1I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid fikk jeg, Daniel, et syn, etter det synet som først hadde vist seg for meg.
12For en usedvanlig ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse knuter ble funnet i ham, i Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar. La nå Daniel bli kalt, så skal han gi tolkningen.
13Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
14Jeg har hørt om deg at guders ånd er i deg, og at lys, innsikt og usedvanlig visdom er funnet hos deg.
10Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og forbudet.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
13Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
14Da svarte de og sa for kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du underskrev. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
26Synet om kvelder og morgener som er sagt, er sant. Men du skal holde synet skjult, for det gjelder mange dager.
27Jeg, Daniel, ble utmattet og syk i flere dager. Siden sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.
7Bare jeg, Daniel, så synet; mennene som var sammen med meg, så det ikke. Likevel falt en stor skrekk over dem, og de flyktet og gjemte seg.
2i det første året av hans regjering forsto jeg, Daniel, ut fra skriftene tallet på de årene som Herrens ord til profeten Jeremia gjaldt: at Jerusalems ruiner skulle vare i sytti år, til de var fullført.
3Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
23Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg, fordi du har gitt meg visdom og kraft. Nå har du også gjort kjent for meg det vi ba deg om; du har gjort kongens sak kjent for oss.»
24Derfor gikk Daniel inn til Ariok, som kongen hadde satt til å utrydde de vise i Babel. Han gikk og sa til ham: «Utrydd ikke de vise i Babel! Før meg inn til kongen, så skal jeg gjøre tydningen kjent for kongen.»
25Da førte Ariok i all hast Daniel inn for kongen og sa til ham: «Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gjøre tydningen kjent for kongen.»
15Han tok til orde og sa til Ariok, kongens øverste: «Hvorfor er kongens dekret så strengt?» Da forklarte Ariok saken for Daniel.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få en frist, så skulle han gjøre tydningen kjent for kongen.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.
16Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
26Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Måtte freden være stor hos dere!