Daniel 10:18
Da rørte han meg igjen, han som så ut som et menneske, og styrket meg.
Da rørte han meg igjen, han som så ut som et menneske, og styrket meg.
Da rørte en som så ut som en mann ved meg igjen, og han styrket meg,
Da rørte han som så ut som et menneske ved meg igjen og styrket meg.
Da rørte en som så ut som et menneske ved meg igjen og styrket meg.
Igjen rørte han ved meg, han som hadde utseende som en mann, og ga meg styrke.
Så kom han igjen og rørte ved meg, en som lignet en mann, og styrket meg.
Da kom det igjen en som hadde utseendet av en mann og styrket meg,
Han, som hadde menneskelignende skikkelse, berørte meg igjen og styrket meg og sa: 'Frykt ikke, du høyt elskede mann! Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk.' Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: 'Herre, tal, for du har styrket meg.'
Da rørte han igjen ved meg, en som så ut som et menneske, og styrket meg.
Da kom det igjen en som så ut som en mann, og rørte ved meg, og styrket meg,
Så kom en annen, som hadde menneskelig skikkelse, og han rørte ved meg og styrket meg.
Da kom det igjen en som så ut som en mann, og rørte ved meg, og styrket meg,
Da rørte den som så ut som et menneske meg igjen og styrket meg.
Again, the one who looked like a man touched me and gave me strength.
Igjen rørte han som så ut som et menneske ved meg og styrket meg.
Og han blev ved og rørte ved mig, han, som (havde) et Menneskes Skikkelse, og styrkede mig og sagde: Frygt ikke, du (meget) elskelige Mand! Fred (være) med dig! vær frimodig, ja, vær frimodig; og der han talede med mig, blev jeg styrket og sagde: Min Herre! tal, thi du haver styrket mig.
Then there came again and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Da kom en som så ut som et menneske igjen og rørte ved meg, og styrket meg.
Then there came again and touched me one in the appearance of a man, and he strengthened me,
Then there came again and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Da rørte en ved meg igjen, lik en manns skikkelse, og han styrket meg.
Han rørte ved meg igjen som en menneskesønn og styrket meg.
Igjen rørte en, som så ut som en mann, meg og styrket meg.
Så igjen rørte en som hadde menneskeskikkelse ved meg og ga meg styrke. Han sa til meg: Du høyt elskede mann, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk og la hjertet være oppløftet. Og ved hans ord ble jeg sterk og sa: La min herre fortsette å tale, for du har gitt meg styrke.
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then there came again and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Vpon this there touched me agayne, one moch like a man, & conforted me,
Then there came againe, and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Then there came againe and touched me one lyke the appearaunce of a man, and he strengthened me:
Then there came again and touched me [one] like the appearance of a man, and he strengthened me,
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
`And he addeth, and striketh against me, as the appearance of a man, and strengtheneth me,
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then again one having the form of a man put his hand on me and gave me strength. And he said to me, O man greatly loved, have no fear: peace be with you, be strong and let your heart be lifted up. And at his words I became strong, and said, Let my lord say on, for you have given me strength.
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then the one who appeared to be a human being touched me again and strengthened me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Han sa: Frykt ikke, du høyt elskede! Fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: Tal, min herre, for du har styrket meg.
20Han sa: Forstår du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Når jeg drar, se, da kommer fyrsten over Hellas.
21Men jeg vil fortelle deg det som er nedskrevet i sannhetens bok. Det er ingen som støtter meg mot disse, unntatt Mikael, deres fyrste.
5Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas.
6Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som synet av lyn, øynene som flammende fakler, armene og føttene som glansen av polert bronse, og lyden av ordene hans var som bruset fra en stor mengde.
7Bare jeg, Daniel, så synet; mennene som var sammen med meg, så det ikke. Likevel falt en stor skrekk over dem, og de flyktet og gjemte seg.
8Jeg ble igjen alene og så dette store synet. Det fantes ikke kraft igjen i meg; ansiktsfargen min bleknet, og jeg klarte ikke å holde på styrken.
9Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og på håndflatene.
11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist på plassen din! For nå er jeg sendt til deg. Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
12Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
13Fyrsten over Persias rike stod meg imot i tjueen dager. Men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg. Da ble jeg værende der hos Persias konger.
14Jeg er kommet for å gi deg innsikt i det som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder dager som ennå kommer.
15Mens han talte disse ordene til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet kom smertene over meg, og jeg hadde ikke mer kraft.
17Hvordan kan din tjener tale med min herre? For nå er det ingen styrke i meg, og pusten er borte fra meg.
15Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.
16Jeg hørte en menneskestemme over Ulai. Den ropte og sa: "Gabriel, gi denne mannen innsikt i synet."
17Han kom der jeg sto, og da han kom, ble jeg grepet av redsel og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: "Forstå dette, menneske! For synet gjelder endetiden."
18Mens han talte med meg, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
1Engelen som talte med meg, kom tilbake og vekket meg, som når en mann blir vekket av sin søvn.
21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg tidligere hadde sett i synet, i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
22Han kom og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23Da du begynte å be, gikk ordet ut, og jeg er kommet for å kunngjøre det, for du er høyt elsket. Så forstå ordet og gi akt på synet.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
1Han sa til meg: Menneskesønn, still deg på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
2Da kom Ånden i meg idet han talte til meg; den reiste meg opp så jeg sto på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.
15Jeg, Daniel, ble urolig i ånden min i mitt indre, og synene i hodet mitt forferdet meg.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og jeg spurte ham om sikker opplysning om alt dette. Han fortalte meg og gav meg tydningen av ordene.
14Ånden løftet meg og tok meg med. Jeg gikk bitter og opprørt i min ånd, og Herrens hånd var sterk over meg.
13Jeg så i mine nattlige syner, og se: med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han kom bort til Den gamle av dager og ble ført fram for ham.
6Jeg hørte en som talte til meg fra huset, og en mann sto ved siden av meg.
22Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Reis deg, gå ut i dalen; der vil jeg tale med deg.
28og som viste miskunn mot meg for kongen og hans rådgivere og for alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg, fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp sammen med meg.
9For alle sammen ville de skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake og arbeidet blir ikke fullført.» Men styrk nå mine hender!
8Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder hos deg både den rettferdige og den ugudelige.
3Han førte meg dit, og se, der sto en mann som så ut som bronse. I hånden hadde han en linknor og et målerør, og han sto ved porten.
1Jeg sto i det første året av Dareios, mederen, for å styrke og støtte ham.
15En ånd gled forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg.
16Den stanset, men jeg kunne ikke kjenne igjen skikkelsen; en form var foran øynene mine. Det var stillhet, så hørte jeg en røst:
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger!
18Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene sine til dette gode verket.
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
27Jeg, Daniel, ble utmattet og syk i flere dager. Siden sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
9Jeg så, og se: en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.
24Ånden kom inn i meg og reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa: Gå inn og lukk deg inne i huset ditt.
1Herrens ord kom til meg: