Daniel 10:19
Han sa: Frykt ikke, du høyt elskede! Fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: Tal, min herre, for du har styrket meg.
Han sa: Frykt ikke, du høyt elskede! Fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: Tal, min herre, for du har styrket meg.
og han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.
Han sa: Frykt ikke, du som er høyt elsket! Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk! Mens han talte med meg, fikk jeg ny styrke og sa: Tal, herre, for du har styrket meg.
Og han sa: Frykt ikke, du høyt elskede mann! Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: Tal, min herre, for du har styrket meg.
Han sa: 'Frykt ikke, du mann høyt elsket! Fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: 'La min herre tale, for du har styrket meg.'
Og han sa: "Frykt ikke, du høyt elskede mann; fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk!" Og da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."
Og sa: O mann høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Og da han hadde talt til meg, ble jeg styrket, og jeg sa: La min herre tale; for du har styrket meg.
Han sa: 'Vet du hvorfor jeg kom til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia, og når jeg drar ut, skal fyrsten av Grekenland komme.
Han sa: "Frykt ikke, høyt elskede mann, fred være med deg, vær sterk, vær sterk!" Og da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."
Og sa: «Du som er høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk.» Og da han talte til meg, ble jeg styrket, og sa: «La min herre tale, for du har styrket meg.»
Han sa: «O høyt elskede mann, frykt ikke; fred være med deg, vær sterk – ja, vær virkelig sterk.» Og da han hadde talt til meg, ble jeg styrket og sa: «Tal, min herre, for du har gitt meg ny kraft.»
Og sa: «Du som er høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk.» Og da han talte til meg, ble jeg styrket, og sa: «La min herre tale, for du har styrket meg.»
Og han sa: 'Vær ikke redd, høyt elskede mann. Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk!' Ved hans ord ble jeg styrket og sa: 'La min herre tale, for du har styrket meg.'
He said, 'Do not be afraid, you who are highly esteemed. Peace to you; be strong now, be strong.' When he spoke to me, I was strengthened and said, 'Let my lord speak, for you have given me strength.'
Han sa: 'Frykt ikke, du høyt elskede, fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk!' Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: 'Talen, herre, for du har styrket meg.'
Og han sagde: Veed du, hvorfor jeg er kommen til dig? dog nu maa jeg vende tilbage til at stride imod Fyrsten i Persien, og naar jeg drager ud, see, saa skal Grækenlands Fyrste komme.
And said, O man greatly beloved, fear not: peace be unto thee, be strong, yea, be strong. And when he had spoken unto me, I was strengthened, and said, Let my lord speak; for thou hast strengthened me.
Han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Da han talte til meg, fikk jeg ny styrke og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.
And said, O man greatly beloved, fear not; peace be to you, be strong, yea, be strong. And when he had spoken to me, I was strengthened, and said, Let my lord speak, for you have strengthened me.
And said, O man greatly beloved, fear not: peace be unto thee, be strong, yea, be strong. And when he had spoken unto me, I was strengthened, and said, Let my lord speak; for thou hast strengthened me.
Han sa: "Du høyt elskede mann, vær ikke redd: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk." Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."
Han sa: Frykt ikke, du høyt elskede mann, fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Da han talte til meg, fikk jeg styrke og sa: Tal, min herre, for du har styrket meg.
Han sa: «Du høyt elskede mann, frykt ikke, fred være med deg, vær sterk, vær sterk.» Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: «La min herre tale, for du har styrket meg.»
Da sa han: Det er klart for deg hvorfor jeg har kommet til deg. Nå vil jeg gi deg en beretning om det som er skrevet i sannhetens skrifter.
And he said, O man greatly beloved, fear not: peace be unto thee, be strong, yea, be strong. And when he spake unto me, I was strengthened, and said, Let my lord speak; for thou hast strengthened me.
And said, O man greatly beloved, fear not: peace be unto thee, be strong, yea, be strong. And when he had spoken unto me, I was strengthened, and said, Let my lord speak; for thou hast strengthened me.
sayenge: O thou man so wel beloued, feare not: be content, take a good herte vnto the, and be stronge. So when he had spoken vnto me, I recouered, & sayde: Speake on my lorde, for thou hast refre?shed me.
And said, O man, greatly beloued, feare not: peace be vnto thee: be strong and of good courage; when he had spoken vnto me, I was strengthened, and saide, Let my Lord speake: for thou hast strengthened me.
And saide, O man greatly beloued feare not, peace be vnto thee, be strong and of good courage. So when he had spoken vnto me, I was strengthened and saide, Speake on my Lorde: for thou hast strengthened me.
And said, O man greatly beloved, fear not: peace [be] unto thee, be strong, yea, be strong. And when he had spoken unto me, I was strengthened, and said, Let my lord speak; for thou hast strengthened me.
He said, "Greatly beloved man, don't be afraid: peace be to you, be strong, yes, be strong." When he spoke to me, I was strengthened, and said, "Let my lord speak; for you have strengthened me."
and he saith: Do not fear, O man greatly desired, peace to thee, be strong, yea, be strong; and when he speaketh with me, I have strengthened myself, and I say, Let my lord speak, for thou hast strengthened me.
And he said, O man greatly beloved, fear not: peace be unto thee, be strong, yea, be strong. And when he spake unto me, I was strengthened, and said, Let my lord speak; for thou hast strengthened me.
And he said, O man greatly beloved, fear not: peace be unto thee, be strong, yea, be strong. And when he spake unto me, I was strengthened, and said, Let my lord speak; for thou hast strengthened me.
Then he said, It is clear to you why I have come to you. And now I will give you an account of what is recorded in the true writings:
He said, "Greatly beloved man, don't be afraid: peace be to you, be strong, yes, be strong." When he spoke to me, I was strengthened, and said, "Let my lord speak; for you have strengthened me."
He said to me,“Don’t be afraid, you who are valued. Peace be to you! Be strong! Be really strong!” When he spoke to me, I was strengthened. I said,“Sir, you may speak now, for you have given me strength.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Bare jeg, Daniel, så synet; mennene som var sammen med meg, så det ikke. Likevel falt en stor skrekk over dem, og de flyktet og gjemte seg.
8Jeg ble igjen alene og så dette store synet. Det fantes ikke kraft igjen i meg; ansiktsfargen min bleknet, og jeg klarte ikke å holde på styrken.
9Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og på håndflatene.
11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist på plassen din! For nå er jeg sendt til deg. Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
12Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
13Fyrsten over Persias rike stod meg imot i tjueen dager. Men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg. Da ble jeg værende der hos Persias konger.
14Jeg er kommet for å gi deg innsikt i det som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder dager som ennå kommer.
15Mens han talte disse ordene til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet kom smertene over meg, og jeg hadde ikke mer kraft.
17Hvordan kan din tjener tale med min herre? For nå er det ingen styrke i meg, og pusten er borte fra meg.
18Da rørte han meg igjen, han som så ut som et menneske, og styrket meg.
20Han sa: Forstår du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Når jeg drar, se, da kommer fyrsten over Hellas.
21Men jeg vil fortelle deg det som er nedskrevet i sannhetens bok. Det er ingen som støtter meg mot disse, unntatt Mikael, deres fyrste.
21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg tidligere hadde sett i synet, i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
22Han kom og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23Da du begynte å be, gikk ordet ut, og jeg er kommet for å kunngjøre det, for du er høyt elsket. Så forstå ordet og gi akt på synet.
15Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.
16Jeg hørte en menneskestemme over Ulai. Den ropte og sa: "Gabriel, gi denne mannen innsikt i synet."
17Han kom der jeg sto, og da han kom, ble jeg grepet av redsel og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: "Forstå dette, menneske! For synet gjelder endetiden."
18Mens han talte med meg, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
19Han sa: "Se, jeg gjør deg kjent med det som skal skje ved slutten av vreden, for det gjelder den fastsatte tiden for enden."
28og som viste miskunn mot meg for kongen og hans rådgivere og for alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg, fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp sammen med meg.
1Jeg sto i det første året av Dareios, mederen, for å styrke og støtte ham.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger!
10Frykt ikke, for jeg er med deg, se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, jeg hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
8Treet vokste og ble sterkt. Høyden nådde til himmelen, og det var synlig helt til jordens ende.
9Løvet var vakkert og frukten rik; det var mat for alle på det. Under det fant markens dyr skygge, og i grenene bodde himmelens fugler; av det ble alt levende næret.
10Dronningen kom, på grunn av ordene fra kongen og hans stormenn, inn i festsalen. Dronningen sa: Må kongen leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt blekne.
37Du, konge, kongenes konge – riket, makten, styrken og æren har himmelens Gud gitt deg.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
9For alle sammen ville de skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake og arbeidet blir ikke fullført.» Men styrk nå mine hender!
22Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. Gress skal de la deg spise som oksene, og av himmelens dugg skal de gjøre deg våt. Sju tider skal gå over deg, til du lærer at Den Høyeste råder over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
19Engelen svarte ham: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskapet.»
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble et budskap åpenbart for Daniel, han som ble kalt Beltesassar. Budskapet var sant og gjaldt en stor kamp. Han forsto ordet, og han fikk innsikt i synet.
15Jeg, Daniel, ble urolig i ånden min i mitt indre, og synene i hodet mitt forferdet meg.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og jeg spurte ham om sikker opplysning om alt dette. Han fortalte meg og gav meg tydningen av ordene.
1Han sa til meg: Menneskesønn, still deg på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
13Herren svarte engelen som talte med meg med gode, trøstefulle ord.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud.
24Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige; kanskje kan din ro vare lenger.
19det er du, konge. Du er blitt stor og mektig; din storhet er vokst og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor ser ansiktet ditt så trist ut når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
5Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas.
23Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg, fordi du har gitt meg visdom og kraft. Nå har du også gjort kjent for meg det vi ba deg om; du har gjort kongens sak kjent for oss.»
22Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Reis deg, gå ut i dalen; der vil jeg tale med deg.
8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.