Daniel 9:21
ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg tidligere hadde sett i synet, i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg tidligere hadde sett i synet, i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
ja, mens jeg talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet først, flyvende raskt og rørte ved meg omkring tiden for kveldofferet.
ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han jeg hadde sett i synet tidligere, flygende i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
mens jeg enna talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet første gang, flyvende raskt og rorte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
Mens jeg ennå talte i bønn, kom Gabriel, som jeg hadde sett i et syn tidligere, flygende raskt til meg ved kveldsofferet.
ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet ved begynnelsen, og berørte meg omkring tiden for kveldsofferet.
Ja, mens jeg ba, kom Gabriel, som jeg hadde sett i visjonen tidligere, og han fløy raskt til meg og berørte meg ved tidspunktet for kveldsofferet.
ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett tidligere i et syn, raskt flyvende, og berørte meg ved tiden for kveldsofferet.
mens jeg fremdeles talte i bønnen, kom mannen Gabriel til meg, han som jeg hadde sett i begynnelsen av synet, mens han kom flyvende med hast. Han nådde meg ved tiden for kveldsofferet.
mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
Mens jeg befant meg i bønn, kom Gabriel, mannen jeg hadde sett i den første åpenbaringen, og han ble raskt sendt og rørte meg omtrent ved tid for kveldens ofring.
mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
Mens jeg enda talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i det første synet, hurtig og nådde meg ved kveldofferet.
while I was still praying, the man Gabriel, whom I had seen in the vision earlier, came to me in swift flight at the time of the evening sacrifice.
ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom den mannen Gabriel, som jeg før hadde sett i et syn, flygende raskt til meg ved tiden for kveldsofferet.
ja, der jeg endnu talede i Bønnen, da kom den Mand Gabriel, hvilken jeg havde seet tilforn i et Syn, hasteligen flyvende, (og) rørte ved mig ved Aftens Madoffers Tid.
Yea, whiles I was speaking in prayer, even the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.
ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, som fløy raskt og rørte ved meg omtrent ved tiden for kveldsofferet.
Yes, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me at the time of the evening offering.
Yea, whiles I was speaking in prayer, even the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.
ja, mens jeg enda talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, og nådd meg raskt ved tiden for aftenofferet.
ja, mens jeg talte i bønn, kom en engel, Gabriel, som jeg tidligere hadde sett i et syn, raskt til meg på den tid offeret bringes om kvelden.
ja, mens jeg fortsatt talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, hastig og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
Mens jeg ennå ba, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i syne ved begynnelsen da jeg var utmattet, og rørte ved meg ved tiden for aftenofferet.
yee whyle I was yet speakinge in my prayer, beholde, the ma Gabriel (whom I had sene afore in the vision) came flyenge to me, and touched me aboute ye offeringe tyme in the euenynge.
Yea, while I was speaking in prayer, euen the man Gabriel, whome I had seene before in the vision, came flying, and touched mee about the time of the euening oblation.
Yea, while I was yet speaking in my prayer, the man Gabriel (whom I had seene afore in the vision) came fleeing, & touched me about the time of the euening oblation:
Yea, whiles I [was] speaking in prayer, even the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.
yes, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening offering.
yea, while I am speaking in prayer, then that one Gabriel, whom I had seen in vision at the commencement, being caused to fly swiftly, is coming unto me at the time of the evening present.
yea, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.
yea, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening oblation.
Even while I was still in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at first when my weariness was great, put his hand on me about the time of the evening offering.
yes, while I was speaking in prayer, the man Gabriel, whom I had seen in the vision at the beginning, being caused to fly swiftly, touched me about the time of the evening offering.
yes, while I was still praying, the man Gabriel, whom I had seen previously in a vision, was approaching me in my state of extreme weariness, around the time of the evening offering.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la fram min bønn for Herren, min Gud, for min Guds hellige fjell,
22Han kom og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23Da du begynte å be, gikk ordet ut, og jeg er kommet for å kunngjøre det, for du er høyt elsket. Så forstå ordet og gi akt på synet.
13Jeg hørte en hellig en tale, og en annen hellig en sa til den som talte: "Hvor lenge gjelder synet om det daglige offeret og overtredelsen som ødelegger, at både helligdommen og hæren blir overgitt til å tråkkes ned?"
14Han sa til meg: "Til to tusen tre hundre kvelder og morgener; så skal helligdommen bli renset."
15Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.
16Jeg hørte en menneskestemme over Ulai. Den ropte og sa: "Gabriel, gi denne mannen innsikt i synet."
17Han kom der jeg sto, og da han kom, ble jeg grepet av redsel og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: "Forstå dette, menneske! For synet gjelder endetiden."
18Mens han talte med meg, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
19Han sa: "Se, jeg gjør deg kjent med det som skal skje ved slutten av vreden, for det gjelder den fastsatte tiden for enden."
7Bare jeg, Daniel, så synet; mennene som var sammen med meg, så det ikke. Likevel falt en stor skrekk over dem, og de flyktet og gjemte seg.
8Jeg ble igjen alene og så dette store synet. Det fantes ikke kraft igjen i meg; ansiktsfargen min bleknet, og jeg klarte ikke å holde på styrken.
9Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og på håndflatene.
11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist på plassen din! For nå er jeg sendt til deg. Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
12Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
13Fyrsten over Persias rike stod meg imot i tjueen dager. Men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg. Da ble jeg værende der hos Persias konger.
14Jeg er kommet for å gi deg innsikt i det som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder dager som ennå kommer.
15Mens han talte disse ordene til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet kom smertene over meg, og jeg hadde ikke mer kraft.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud.
18Da rørte han meg igjen, han som så ut som et menneske, og styrket meg.
19Han sa: Frykt ikke, du høyt elskede! Fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: Tal, min herre, for du har styrket meg.
20Han sa: Forstår du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Når jeg drar, se, da kommer fyrsten over Hellas.
21Men jeg vil fortelle deg det som er nedskrevet i sannhetens bok. Det er ingen som støtter meg mot disse, unntatt Mikael, deres fyrste.
1I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid fikk jeg, Daniel, et syn, etter det synet som først hadde vist seg for meg.
2I synet så jeg at jeg var i borgen i Susa, som ligger i provinsen Elam. I synet så jeg at jeg sto ved elven Ulai.
2i det første året av hans regjering forsto jeg, Daniel, ut fra skriftene tallet på de årene som Herrens ord til profeten Jeremia gjaldt: at Jerusalems ruiner skulle vare i sytti år, til de var fullført.
3Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
15Jeg, Daniel, ble urolig i ånden min i mitt indre, og synene i hodet mitt forferdet meg.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og jeg spurte ham om sikker opplysning om alt dette. Han fortalte meg og gav meg tydningen av ordene.
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen min sønderrevet. Jeg falt på knærne og rakte hendene ut mot Herren, min Gud.
10Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og forbudet.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
19Engelen svarte ham: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskapet.»
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble et budskap åpenbart for Daniel, han som ble kalt Beltesassar. Budskapet var sant og gjaldt en stor kamp. Han forsto ordet, og han fikk innsikt i synet.
2I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker.
26Synet om kvelder og morgener som er sagt, er sant. Men du skal holde synet skjult, for det gjelder mange dager.
27Jeg, Daniel, ble utmattet og syk i flere dager. Siden sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
30Kornelius svarte: «For fire dager siden, nøyaktig på denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann sto foran meg i skinnende klær
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.
17Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.
13Hans hjerte skal forandres bort fra et menneskes; et dyrehjerte skal gis ham, og sju tider skal gå over ham.
8Treet vokste og ble sterkt. Høyden nådde til himmelen, og det var synlig helt til jordens ende.
5Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas.
13Jeg så i mine nattlige syner, og se: med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han kom bort til Den gamle av dager og ble ført fram for ham.
11Da viste en Herrens engel seg for ham, stående på høyre side av røkofferalteret.
1Engelen som talte med meg, kom tilbake og vekket meg, som når en mann blir vekket av sin søvn.
22Herrens hånd var over meg om kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
24Ånden løftet meg og førte meg til de bortførte i Kaldea i et syn ved Guds ånd. Så forlot synet jeg hadde sett meg.