Daniel 6:10
Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og forbudet.
Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og forbudet.
Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han hjem. Vinduene i loftsrommet hans sto åpne mot Jerusalem, og han falt på kne tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
Derfor skrev og undertegnet kong Dareios dokumentet og forbudet.
Da Daniel fikk vite at skrivet var undertegnet, gikk han inn i sitt hus. Han hadde åpne vinduer i sitt tak-kammer som vendte mot Jerusalem, og tre ganger om dagen knelte han på sine knær og ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
Kong Darius utstedte så forbudet og skrev det ned.
Da Daniel visste at skriftet var blitt undertegnet, gikk han inn i sitt hus; og med vinduene åpne i sitt kammer mot Jerusalem, bøyde han seg ned på sine knær tre ganger om dagen, og ba og takket sin Gud, som han alltid hadde gjort.
Da Daniel fikk vite at dekretet var signert, gikk han inn i huset sitt; vinduene hans var åpne mot Jerusalem. Han knelte ned tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han pleide.
Kong Darius lot skrive ned forordningen og forbudet.
Derfor skrev kong Darius dekretet ned.
Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
Da Daniel innså at dokumentet var underskrevet, dro han hjem til sitt hus; og med vinduene i kammeret sitt åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen for å be og takke sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
Etter at kong Darius skrev under dokumentet og forbudet, gikk Daniel tilbake til sitt hus. Hans vinduer var åpne mot Jerusalem i sin øvre sal. Tre ganger daglig bøyde han knærne, bad og priste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
So King Darius signed the written decree and the edict.
På grunn av dette undertegnet Darius kongen dokumentet og dekretet.
Derfor lod Kong Darius forfatte den Skrift og det Forbud.
Now when niel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he kneeled upon his knees three times a y, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, og med vinduene åpne mot Jerusalem, knelte han på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før denne tiden.
Now when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he knelt on his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did before.
Now when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he kneeled upon his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
Da Daniel visste at dokumentet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus (nå var vinduene i hans kammer åpne mot Jerusalem), og han falt på kne tre ganger om dagen og ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Da Daniel visste at dokumentet var skrevet under, gikk han opp til sitt hus, hvor vinduene var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne, ba og priste sin Gud, slik han var vant til.
Da Daniel visste at skriften var underskrevet, gikk han til sitt hus (vinduene i hans værelse vendte mot Jerusalem), og han knelte på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før.
Da satte kong Darius sitt navn på dokumentet og befalingene.
Now when Daniel vnderstode that the wrytynge was made, he wente in to his house: and the wyndowes of his hall towarde Ierusalem stode open. There kneled he downe vpon his knees, thre tymes a daye: there he made his peticion, and praysed his God, like as his maner was to do afore tyme.
Now when Daniel vnderstood that he had sealed the writing, hee went into his house, and his window being open in his chamber toward Ierusalem, he kneeled vpon his knees three times a day, and prayed and praysed his God, as he did aforetime.
Now when Daniel vnderstoode that he had sealed the writing, he went into his house, and the windowes of his chamber towarde Hierusalem stoode open, there kneeled he downe vpon his knees three times a day, he made his petition, and praysed his God, as he dyd afore time.
Now when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he kneeled upon his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
When Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his chamber toward Jerusalem) and he kneeled on his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did before.
And Daniel, when he hath known that the writing is signed, hath gone up to his house, and the window being opened for him, in his upper chamber, over-against Jerusalem, three times in a day he is kneeling on his knees, and praying, and confessing before his God, because that he was doing `it' before this.
And when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his chamber toward Jerusalem) and he kneeled upon his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
And when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his chamber toward Jerusalem) and he kneeled upon his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
For this reason King Darius put his name on the writing and the order.
When Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his room toward Jerusalem) and he kneeled on his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did before.
When Daniel realized that a written decree had been issued, he entered his home, where the windows in his upper room opened toward Jerusalem. Three times daily he was kneeling and offering prayers and thanks to his God just as he had been accustomed to do previously.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
12Da kom disse mennene stormende og fant Daniel mens han ba og bønnfalt sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
14Da svarte de og sa for kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du underskrev. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
9Sett nå, konge, forbudet og skriv dokumentet, så det ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
2i det første året av hans regjering forsto jeg, Daniel, ut fra skriftene tallet på de årene som Herrens ord til profeten Jeremia gjaldt: at Jerusalems ruiner skulle vare i sytti år, til de var fullført.
3Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få en frist, så skulle han gjøre tydningen kjent for kongen.
17Så gikk Daniel hjem og fortalte saken til Hananja, Misjael og Asarja, vennene sine.
18Han ba dem søke barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle utryddes sammen med resten av de vise i Babel.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud.
20Daniel tok til orde og sa: «Velsignet være Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen og styrken er hans.
39da må du høre i himmelen, ditt faste bosted, deres bønn og deres inderlige bønn. Føre deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Og nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme på bønnen fra dette stedet.
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble et budskap åpenbart for Daniel, han som ble kalt Beltesassar. Budskapet var sant og gjaldt en stor kamp. Han forsto ordet, og han fikk innsikt i synet.
2I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker.
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la fram min bønn for Herren, min Gud, for min Guds hellige fjell,
21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg tidligere hadde sett i synet, i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
16Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
17Så gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Din Gud, som du stadig tjener, han skal redde deg.»
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.
5Og jeg sa: Å, HERRE, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
6La ditt øre være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for ditt ansikt dag og natt for dine tjenere, Israels barn, mens jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Både jeg og min fars hus har syndet.
19Vend deg mot din tjeners bønn og hans inderlige rop, Herre min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
20La dine øyne være åpne mot dette huset dag og natt, mot stedet der du sa at du ville la ditt navn være, så du hører den bønnen din tjener ber, vendt mot dette stedet.
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen min sønderrevet. Jeg falt på knærne og rakte hendene ut mot Herren, min Gud.
10Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og på håndflatene.
23«Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
46Da kastet kong Nebukadnesar seg ned med ansiktet mot jorden for Daniel og viste ham ære. Han befalte også at det skulle bæres fram offer og velluktende gaver til ham.
19Så gikk kongen til palasset sitt og tilbrakte natten fastende; ingen underholdning ble ført inn til ham, og søvnen flyktet fra ham.
20Ved daggry, så snart det lysnet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
5Da søkte forvalterne og satrapene å finne et påskudd mot Daniel i hans forvaltning av riket, men de klarte ikke å finne noen grunn til anklage eller noe som kunne lastes ham; han var trofast, og det fantes verken forsømmelse eller korrupsjon hos ham.
6Da sa disse mennene: «Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner noe hos ham i hans Guds lov.»
7Da trengte forvalterne og satrapene seg sammen fram for kongen og sa til ham: «Kongen, lev evig!»
23Deg, mine fedres Gud, takker og priser jeg, fordi du har gitt meg visdom og kraft. Nå har du også gjort kjent for meg det vi ba deg om; du har gjort kongens sak kjent for oss.»
12Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
10Slik kan de bære fram velbehagelige offer til himmelens Gud og be for kongens og hans sønners liv.
54Da Salomo hadde endt å be til Herren hele denne bønnen og begjæringen, reiste han seg fra foran Herrens alter, fra å ha knelt på knærne med hendene løftet mot himmelen.
8Men Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten fra kongens bord eller med vinen han drakk. Han ba derfor den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
26Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Måtte freden være stor hos dere!
27Fra meg er det gitt dette påbud: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud, han står fast for evig. Hans rike skal ikke gå til grunne, og hans velde varer til enden.
28Han frelser og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han er den som reddet Daniel fra løvenes makt.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
13For Salomo hadde laget en plattform av bronse og satt den i forgården; den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han sto på den, falt på kne for hele Israels forsamling og rakte hendene mot himmelen.
28Vend deg likevel til din tjeners bønn og begjæring, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag.
4Da sa kongen til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til himmelens Gud.
1Da gav kong Dareios befaling, og det ble gjort søk i arkivhuset, der skattkamrene ble oppbevart, i Babylon.
28Nebukadnesar sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og våget livet for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
17Hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.