Da søkte forvalterne og satrapene å finne et påskudd mot Daniel i hans forvaltning av riket, men de klarte ikke å finne noen grunn til anklage eller noe som kunne lastes ham; han var trofast, og det fantes verken forsømmelse eller korrupsjon hos ham.
Da sa disse mennene: Vi kommer ikke til å finne noe å anklage denne Daniel for, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
Da søkte forvalterne og satrapene å finne en grunn til anklage mot Daniel i rikets saker; men de klarte ikke å finne noen anklage eller noe korrupsjon, for han var tro. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller skyld hos ham.
Da sa disse mennene: Vi vil ikke finne noen grunn til anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner noe mot ham i hans Guds lov.
Da prøvde de andre lederne og satrapene å finne grunn til å anklage Daniel for noe relatert til rikets styre, men de kunne ikke finne noen anklage mot ham, for han var trofast i sin forvaltning. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller noe galt hos ham.
Da sa disse menn: Vi skal ikke finne noen grunn til anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner det i forhold til hans Guds lov.
Da sa disse mennene: Vi skal ikke finne noen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner noe i henhold til loven til hans Gud.
Men forstanderne og satrapene prøvde å finne en grunn til å anklage Daniel for rikets anliggender, men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast og det ble ikke funnet noen urett eller feil hos ham.
Men de andre riksrådene og satrapene forsøkte å finne anklager mot Daniel i hans embetsførsel, men de klarte ikke å finne noe å anklage ham for, fordi han var trofast og det ikke fantes noen forsømmelse eller feil hos ham.
Disse mennene sa da: Vi kommer ikke til å finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
Da sa de: 'Vi vil ikke finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre vi kan gjøre det med hensyn til loven til hans Gud.'
Disse mennene sa da: Vi kommer ikke til å finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
Da forsøkte ministrene og satrapene å finne en anklage mot Daniel angående rikets anliggender, men de kunne ikke finne noe å anklage ham for, fordi han var trofast, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
At this, the administrators and satraps sought to find a charge against Daniel concerning the kingdom, but they could find no charge or fault because he was faithful. No negligence or corruption was found in him.
Da forsøkte presidentene og satrapperne å finne en grunn til anklage mot Daniel i hans styre av riket, men de kunne ikke finne noen grunn eller korrupsjon, for han var pålitelig, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
Da søgte Landshøvdingerne og Statholderne at finde Sag imod Daniel, Riget anlangende; men de kunde ingen Sag eller Misgjerning finde, fordi han var trofast, og ingen Forgribelse eller Misgjerning fandtes i ham.
Then said these men, We shall not find any occasion against this niel, except we find it against him concerning the law of his God.
Da sa disse menn: Vi skal ikke finne noen anklage mot denne Daniel, unntatt at vi finner det mot ham i forbindelse med hans Guds lov.
Then these men said, We shall not find any occasion against this Daniel, unless we find it against him concerning the law of his God.
Then said these men, We shall not find any occasion against this Daniel, except we find it against him concerning the law of his God.
Da sa disse mennene, Vi skal ikke finne noen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner det i forbindelse med loven til hans Gud.
Da sa disse mennene: 'Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre det er i loven til hans Gud.'
Da sa disse mennene: Vi finner ingen anledning mot denne Daniel, med mindre vi finner noe mot ham angående hans Guds lov.
Da prøvde lederne og høvedsmennene å finne noe å anklage Daniel for angående rikets anliggender, men de kunne ikke finne noe feil eller feiltrinn hos ham; fordi han var trofast, uten feil eller urett i seg.
Then sayde these men: we will get no quarell agaynst this Daniel, excepte it be in the lawe off his God.
Then sayd these men, We shall not finde an occasion against this Daniel, except we finde it against him concerning the Law of his God.
Then saide these men, We shall finde none occasion against this Daniel, except we finde it against him concerning the lawe of his God.
Then said these men, We shall not find any occasion against this Daniel, except we find [it] against him concerning the law of his God.
Then said these men, We shall not find any occasion against this Daniel, except we find it against him concerning the law of his God.
Then these men are saying, `We do not find against this Daniel any cause of complaint, except we have found `it' against him in the law of his God.'
Then said these men, We shall not find any occasion against this Daniel, except we find it against him concerning the law of his God.
Then said these men, We shall not find any occasion against this Daniel, except we find it against him concerning the law of his God.
Then the chief rulers and the captains were looking for some cause for putting Daniel in the wrong in connection with the kingdom, but they were unable to put forward any wrongdoing or error against him; because he was true, and no error or wrong was to be seen in him.
Then these men said, We shall not find any occasion against this Daniel, except we find it against him concerning the law of his God.
So these men concluded,“We won’t find any pretext against this man Daniel unless it is in connection with the law of his God.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Dareios, mederen, tok over riket; han var omkring sekstito år.
2Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satrapper, som skulle være i hele riket.
3Over dem satte han tre forvaltere, og Daniel var en av dem; til disse skulle satrapene avlegge regnskap, så kongen ikke skulle lide tap.
4Da utmerket Daniel seg framfor forvalterne og satrapene, fordi en usedvanlig ånd var i ham. Kongen tenkte å sette ham over hele riket.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
12Da kom disse mennene stormende og fant Daniel mens han ba og bønnfalt sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
14Da svarte de og sa for kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du underskrev. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
15Da kongen hørte dette, ble han svært ille til mote, og han satte seg fore å redde Daniel. Helt til solnedgang strevde han for å få ham berget.
16Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
17Så gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Din Gud, som du stadig tjener, han skal redde deg.»
6Da sa disse mennene: «Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner noe hos ham i hans Guds lov.»
7Da trengte forvalterne og satrapene seg sammen fram for kongen og sa til ham: «Kongen, lev evig!»
8«Alle rikets forvaltere, prefekter og satrapper, rådgivere og landshøvdinger har rådslått om å fastsette et kongelig påbud og gjøre et forbud gjeldende: Den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
9Sett nå, konge, forbudet og skriv dokumentet, så det ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
19Kongen samtalte med dem, og det ble ikke funnet noen blant dem alle som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de fikk stå i tjeneste for kongen.
20I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og åndemanerne i hele riket.
19Så gikk kongen til palasset sitt og tilbrakte natten fastende; ingen underholdning ble ført inn til ham, og søvnen flyktet fra ham.
20Ved daggry, så snart det lysnet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
21Da han kom nær hulen, ropte han med bedrøvet røst til Daniel. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Daniel, den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?»
22Da talte Daniel til kongen: «Kongen, lev evig!»
23«Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
24Da ble kongen meget glad og befalte at Daniel skulle tas opp av hulen. Daniel ble hentet opp av hulen, og det fantes ingen skade på ham, for han hadde satt sin lit til sin Gud.
25Deretter gav kongen ordre, og de førte fram de mennene som hadde reist anklage mot Daniel. De kastet dem i løvehulen, både dem, barna og konene deres. Før de nådde bunnen av hulen, hadde løvene fått makt over dem og knust alle knoklene deres.
26Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Måtte freden være stor hos dere!
6Blant dem var av Judas sønner: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
8Men Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten fra kongens bord eller med vinen han drakk. Han ba derfor den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
10Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de unge mennene på deres egen alder? Da vil dere sette hodet mitt på spill hos kongen.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
28Han frelser og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han er den som reddet Daniel fra løvenes makt.
16Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar, vi behøver ikke å svare deg i denne saken.
17Om det er slik, så er vår Gud som vi dyrker, i stand til å redde oss fra den brennende ildovnen, og fra din hånd, konge, vil han redde oss.
18Men om ikke, så skal du vite, konge, at dine guder vil vi ikke dyrke, og gullbilledstøtten du har reist, vil vi ikke tilbe.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få en frist, så skulle han gjøre tydningen kjent for kongen.
17Så gikk Daniel hjem og fortalte saken til Hananja, Misjael og Asarja, vennene sine.
18Han ba dem søke barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle utryddes sammen med resten av de vise i Babel.
12Da ble kongen rasende og svært vred, og han befalte at alle de vise i Babylon skulle utryddes.
13Dekretet ble sendt ut, og de vise skulle drepes. De lette også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
12Det er noen jødiske menn som du har satt til å ha tilsyn med provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge; dine guder tjener de ikke, og gullbilledstøtten du har reist, tilber de ikke.
28Nebukadnesar sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og våget livet for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
29Fra meg kommer dette påbud: Hvilket som helst folk, hvilken som helst nasjon eller hvilket som helst tungemål som sier noe spottende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og huset hans skal gjøres til en møkkdynge. For det finnes ingen annen gud som kan frelse på denne måten.
11Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble det funnet i ham lys, innsikt og visdom som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.
12For en usedvanlig ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse knuter ble funnet i ham, i Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar. La nå Daniel bli kalt, så skal han gi tolkningen.
13Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
25Da førte Ariok i all hast Daniel inn for kongen og sa til ham: «Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gjøre tydningen kjent for kongen.»
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.
5Men deres Guds øye var over jødenes eldste, så de ble ikke hindret før saken kunne legges fram for Dareios, og det kom et skriftlig svar tilbake om dette.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å forvalte provinsen Babel. Men Daniel ble ved kongens hoff.
27Daniel svarte kongen og sa: «Hemmeligheten som kongen spør om, kan verken vismenn, åndemanere, trollmenn eller astrologer gjøre kjent for kongen.