Esekiel 43:3
Synet var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg ned med ansiktet mot jorden.
Synet var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg ned med ansiktet mot jorden.
Synet var likt det synet jeg hadde sett, det jeg så da jeg kom for å ødelegge byen, og det var som det synet jeg så ved elven Kebar. Da falt jeg på ansiktet.
Synet var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden.
Og synet var som det synet jeg hadde sett, som det synet jeg så da jeg kom for å ødelegge byen. Og synene var som det synet jeg så ved elven Kebar. Og jeg falt på mitt ansikt.
Det var som den visjonen jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og som den ved Kabar-elven. Da falt jeg ned på ansiktet mitt.
Synet var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som synet jeg hadde sett ved elven Kebar; og jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden.
Visjonen var lik den jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på ansiktet mitt i tilbedelse.
Det synet var som det jeg hadde sett tidligere, som det da jeg kom for å ta ødeleggelsen over byen, og synene var som det jeg så ved elven Kebar; jeg falt på mitt ansikt.
Og synet jeg så, var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og det var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
Det liknet det synet jeg hadde sett tidligere, det samme som da jeg kom for å ødelegge byen. Synene var som det jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på mitt ansikt.
Og det var lik den visjonen jeg så, akkurat som den visjonen jeg fikk da jeg kom for å ødelegge byen; visjonene var like den jeg så ved elven Chebar, og jeg falt ned på mitt ansikt.
Det liknet det synet jeg hadde sett tidligere, det samme som da jeg kom for å ødelegge byen. Synene var som det jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på mitt ansikt.
Og synet som jeg så, var lik det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var lik de synene jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
The vision I saw was like the vision I had seen when I came to destroy the city, and like the vision I had seen by the River Chebar. I fell on my face.
Synet jeg så var lik det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen. Og synet var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.
Og det Syn var som det Syn, jeg havde seet, (ja) som det Syn, jeg havde seet, den Tid jeg kom til at fordærve Staden, og de Syner vare som det Syn, hvilket jeg saae ved Chebars Flod; og jeg faldt paa mit Ansigt.
And it was according to the appearance of the vision which I saw, even according to the vision that I saw when I came to destroy the city: and the visions were like the vision that I saw by the river Chebar; and I fell upon my face.
Og det var som den synet jeg så, det synet jeg så da jeg kom for å ødelegge byen; og synene var som det synet jeg så ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.
And it was according to the appearance of the vision I saw, like the vision I saw when I came to destroy the city; and the visions were like the vision I saw by the River Chebar, and I fell on my face.
And it was according to the appearance of the vision which I saw, even according to the vision that I saw when I came to destroy the city: and the visions were like the vision that I saw by the river Chebar; and I fell upon my face.
Det var som synet jeg hadde sett, som synet jeg så da jeg kom for å ødelegge byen; og synene var som det synet jeg så ved Kebar-elven; og jeg falt på mitt ansikt.
Synet jeg så var likt det jeg så da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som det jeg så ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
Det var som synet jeg hadde sett, lik det synet jeg så da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som de jeg så ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.
Den syn jeg så var som det jeg hadde sett da han kom for å ødelegge byen, og som det jeg hadde sett ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.
His sight to loke vpon was like the first, that I sawe, when I wente in, what tyme as the cite shulde haue bene destroyed: and like the vision that I sawe by the water of Cobar. Then fell I vpon my face,
And the vision which I saw was like the vision, euen as the vision that I sawe when I came to destroy the citie: and the visions were like the vision that I sawe by the riuer Chebar: and I fell vpon my face.
And according to the appearaunce of the vision which I saw, euen according to the vision which I sawe when I came to destroy the citie: and the visions were like the visions whiche I sawe by the riuer Chebar, & I fell vpon my face.
And [it was] according to the appearance of the vision which I saw, [even] according to the vision that I saw when I came to destroy the city: and the visions [were] like the vision that I saw by the river Chebar; and I fell upon my face.
It was according to the appearance of the vision which I saw, even according to the vision that I saw when I came to destroy the city; and the visions were like the vision that I saw by the river Chebar; and I fell on my face.
And according to the appearance `is' the appearance that I saw, as the appearance that I saw in my coming in to destroy the city, and the appearances `are' as the appearance that I saw at the river Chebar, and I fall on my face.
And it was according to the appearance of the vision which I saw, even according to the vision that I saw when I came to destroy the city; and the visions were like the vision that I saw by the river Chebar; and I fell upon my face.
And it was according to the appearance of the vision which I saw, even according to the vision that I saw when I came to destroy the city; and the visions were like the vision that I saw by the river Chebar; and I fell upon my face.
And the vision which I saw was like the vision I had seen when he came for the destruction of the town: and like the vision which I saw by the river Chebar; and I went down on my face.
It was according to the appearance of the vision which I saw, even according to the vision that I saw when I came to destroy the city; and the visions were like the vision that I saw by the river Chebar; and I fell on my face.
It was like the vision I saw when he came to destroy the city, and the vision I saw by the Kebar River. I threw myself face down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Reis deg, gå ut i dalen; der vil jeg tale med deg.
23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen. Og se, der sto Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.
24Ånden kom inn i meg og reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa: Gå inn og lukk deg inne i huset ditt.
1Han førte meg til porten, porten som vender mot øst.
2Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst. Hans røst var som brusen av veldige vannmasser, og landet lyste opp av hans herlighet.
14Ånden løftet meg og tok meg med. Jeg gikk bitter og opprørt i min ånd, og Herrens hånd var sterk over meg.
15Jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar. Der hvor de satt, satte også jeg meg, og jeg ble sittende der i sju dager, lamslått blant dem.
16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:
1I det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, ble himmelen åpnet, og jeg så syner fra Gud.
4Herrens herlighet kom inn i huset gjennom porten som vender mot øst.
5Ånden løftet meg og førte meg inn i den indre forgården, og se, Herrens herlighet fylte huset.
6Jeg hørte en som talte til meg fra huset, og en mann sto ved siden av meg.
1I det sjette året, den sjette måneden, på den femte i måneden, satt jeg i mitt hus mens Judas eldste satt foran meg. Der kom Herren Guds hånd over meg.
2Jeg så, og se: en skikkelse med utseende som ild. Fra det som så ut som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover, en glans som synet av glinsende metall.
3Han rakte ut noe som lignet en hånd og grep meg i en hårlokk på hodet. Ånden løftet meg opp mellom jord og himmel og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord, der hvor nidkjærhetens bilde stod, det som vekker harme.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.
4Han førte meg så gjennom nordporten fram for huset. Jeg så, og se: Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt ned med ansiktet mot jorden.
27Jeg så noe som lignet skinnende metall, som ild omgitt av en glans rundt, fra det som så ut som hoftene hans og oppover; og fra det som så ut som hoftene hans og nedover, så jeg noe som så ut som ild, og en glans rundt ham.
28Som synet av regnbuen som er i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt. Dette var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en røst som talte.
1I det tjuefemte året av vår eksil, ved årets begynnelse, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var inntatt, på selve denne dagen kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.
2I syner fra Gud førte han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell. På det var det som et byggverk, som en by, mot sør.
3Han førte meg dit, og se, der sto en mann som så ut som bronse. I hånden hadde han en linknor og et målerør, og han sto ved porten.
4Mannen sa til meg: Menneskesønn, se med øynene dine, hør med ørene dine, og legg merke til alt det jeg viser deg. For for å vise deg dette er du ført hit. Fortell alt du ser til Israels hus.
9Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
17Han kom der jeg sto, og da han kom, ble jeg grepet av redsel og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: "Forstå dette, menneske! For synet gjelder endetiden."
18Mens han talte med meg, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
3Herrens ord kom til Esekiel, presten, Busis sønn, i kaldeernes land ved elven Kebar. Der kom Herrens hånd over ham.
4Jeg så, og se: En stormvind kom fra nord, en stor sky med flammende ild, og en glans lå rundt den. Fra dens midte var det som synet av skinnende metall, fra midten av ilden.
15Mens han talte disse ordene til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet kom smertene over meg, og jeg hadde ikke mer kraft.
23Herrens herlighet steg opp fra byens midte og stilte seg på fjellet som ligger øst for byen.
24Ånden løftet meg og førte meg til de bortførte i Kaldea i et syn ved Guds ånd. Så forlot synet jeg hadde sett meg.
8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel når du øser din harme ut over Jerusalem?»
1Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.
22Ansiktene deres var de samme som de jeg hadde sett ved elven Kebar; både utseendet og hele skikkelsen var de samme. Hver gikk rett fram dit ansiktet vendte.
12Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort bulder: Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!
4Den tjuefjerde dagen i den første måneden befant jeg meg ved bredden av den store elven, Tigris.
5Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas.
9Jeg så, og se: en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.
3Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet.
13Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herren Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
13Herrens ord kom til meg for annen gang: Hva ser du? Jeg sa: Jeg ser en kokende gryte; den heller fra nord.
20Dette var den levende skapningen som jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg forsto at det var kjeruber.
6Han sa til meg: «Har du sett dette, menneskesønn?» Så førte han meg tilbake og lot meg komme til elvebredden.
21I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: Byen er falt.
1I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første i måneden kom Herrens ord til meg:
15Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.
9Se, der kommer en vogn med et par ryttere! Han tok til orde og sa: Falt, falt er Babylon! Alle hennes gudebilder er knust til jorden.
15Kjerubene steg opp; det var den levende skapningen som jeg hadde sett ved elven Kebar.