5 Mosebok 9:24

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Dere har vært gjenstridige mot Herren fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 31:27 : 27 «For jeg kjenner din trass og din stive nakke. Se, allerede mens jeg ennå lever hos dere i dag, har dere vært trassige mot Herren; hvor mye mer etter min død!»
  • Apg 7:51 : 51 Hårdnakkede og uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid Den hellige ånd imot; som deres fedre, slik også dere.
  • 5 Mos 9:6-7 : 6 Så vit da: Det er ikke for din rettferds skyld at Herren din Gud gir deg dette gode landet for at du skal ta det i eie, for du er et stivnakket folk. 7 Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.

    23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.

  • 78%

    26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.

    27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.

  • 77%

    7Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

    8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

  • 76%

    41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med sine våpen, og dere opptrådte overmodig og ville dra opp i fjell-landet.

    42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.

    43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.

  • 27«For jeg kjenner din trass og din stive nakke. Se, allerede mens jeg ennå lever hos dere i dag, har dere vært trassige mot Herren; hvor mye mer etter min død!»

  • 18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

  • 14Dette var fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meriba i Sin-ørkenen, da menigheten kivet, og dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesj i Sin-ørkenen.

  • 25Jeg lå derfor framfor Herren de førti dagene og de førti nettene da jeg lå der, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.

  • 21Jeg har kunngjort det for dere i dag, men dere har ikke lyttet til Herren deres Guds røst eller til alt det han sendte meg til dere med.

  • 16Jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.

  • 34Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.

  • 73%

    32Likevel stolte dere ikke på Herren deres Gud i denne saken,

    33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.

    34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:

  • 26Men de var gjenstridige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store gudsbespottelser.

  • 72%

    16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.

    17De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.

    18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser,

  • 7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.

  • 9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger

  • 72%

    12Da sa Herren til meg: «Stå opp, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har skyndt seg bort fra den veien jeg befalte dem å gå; de har laget seg et støpt bilde.»

    13Herren sa til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.»

  • 29«For jeg vet at etter min død vil dere helt sikkert forderve dere og vike av fra den veien jeg har pålagt dere. Da skal ulykken møte dere i de siste dagene, fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne og krenker ham med det hendene deres gjør.»

  • 37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.

  • 2Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.

  • 8Du har heller ikke hørt, heller ikke visst; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du ville svike, ja, du kalles en opprører fra mors liv.

  • 9For dette er et gjenstridig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens rettledning.

  • 51Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann ved Kadesj i Sins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 7For jeg advarte alvorlig fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt og helt til denne dag—igjen og igjen—og sa: Hør på min røst.

  • 41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.

  • 14Og se, dere har trådt i fedrenes sted, en ny generasjon av syndige menn, for å legge enda mer til Herrens brennende vrede mot Israel.

  • 9På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære dere.

  • 15Men hvis dere ikke lyder HERRENS røst, og dere trosser HERRENS ord, da skal HERRENS hånd være mot dere, som den var mot fedrene deres.

  • 29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Alle sammen har dere gjort opprør mot meg, sier Herren.

  • 8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.

  • 70%

    8De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.

    9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

  • 2Og dere skal i dag vite at det ikke er deres barn – de som ikke har kjent og ikke har sett – Herrens, deres Guds, tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm,

  • 23Men dette folket har et trossig og gjenstridig hjerte; de har veket av og gått sin vei.

  • 29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.

  • 5Jeg kjente deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.

  • 1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:

  • 19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 30Men jeg vet at verken du eller dine tjenere ennå frykter Herren Gud.

  • 5vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ondt og gjort opprør. Vi har veket av fra dine bud og dine lover.