Nehemja 13:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Så kom jeg til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia da han hadde laget et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 13:5 : 5 Han hadde gjort i stand et stort kammer for ham. Der hadde man tidligere lagt matofferet, røkelsen, utstyret og tienden av kornet, nyvinen og oljen, det som var tilordnet levittene, sangerne og portvaktene, og gaveandelen til prestene.
  • Klag 1:10 : 10 Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes kostbare ting. Hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du hadde befalt ikke skulle gå inn i din forsamling.
  • Matt 21:12-13 : 12 Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle som solgte og kjøpte i templet. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 13 og sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.
  • Apg 21:28-29 : 28 og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket og loven og dette stedet. Og nå har han til og med ført grekere inn i templet og gjort dette hellige stedet urent!» 29 For tidligere hadde de sett Trofimos fra Efesos sammen med ham i byen og mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
  • 1 Kor 1:11 : 11 For jeg har fått vite om dere, søsken, av noen fra Kloes folk, at det er stridigheter blant dere.
  • Esra 9:1 : 1 Da dette var gjort, kom lederne til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra landenes folk med deres avskyelige skikker – kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
  • Neh 13:1 : 1 På den dagen ble det lest opp fra Moses’ bok i folkets påhør, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt noen gang skal få komme inn i Guds forsamling.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    8Dette mishaget meg svært, og jeg kastet alt inventaret til Tobias hus ut av kammeret.

    9Jeg ga påbud om at rommene skulle renses, og jeg førte tilbake dit karene til Guds hus sammen med matofferet og røkelsen.

    10Jeg fikk også vite at levittenes deler ikke var blitt gitt, og at levittene og sangerne som gjorde tjeneste, dro hver til sin åker.

    11Jeg irettesatte lederne og sa: Hvorfor er Guds hus forsømt? Så samlet jeg dem og satte dem ved deres poster.

  • 83%

    4Før dette var presten Eljasjib, som var satt over rommene i vår Guds hus, i slekt med Tobia.

    5Han hadde gjort i stand et stort kammer for ham. Der hadde man tidligere lagt matofferet, røkelsen, utstyret og tienden av kornet, nyvinen og oljen, det som var tilordnet levittene, sangerne og portvaktene, og gaveandelen til prestene.

    6Men alt dette skjedde mens jeg ikke var i Jerusalem. I det trettiandre året til Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter en tid ba jeg om og fikk tillatelse av kongen.

  • 76%

    8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, så han gir meg tømmer til bjelker til portene i festningen ved tempelet, til bymuren og til huset jeg skal bo i. Kongen gav meg det, fordi min Guds gode hånd var over meg.

    9Jeg kom så til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat og gav dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg hærførere og ryttere.

    10Da Sanballat horonitten og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, hørte det, ble de svært misfornøyde, fordi det var kommet en mann for å søke det som var til gagn for Israels barn.

    11Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.

  • 75%

    10Jeg dro hjem til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss stenge tempeldørene. For de kommer for å drepe deg; i natt kommer de for å drepe deg.»

    11Men jeg sa: «Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som meg kan gå inn i tempelet og bli i live? Jeg vil ikke gå inn.»

    12Da skjønte jeg at det ikke var Gud som hadde sendt ham; han uttalte denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde hyret ham.

    13Han var hyret for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og synde, så de kunne få noe å snakke ondt om og sverte meg.

    14Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som forsøkte å gjøre meg redd.

  • Neh 6:1-2
    2 vers
    73%

    1Da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke lenger var noen åpning i den – enda jeg til da ennå ikke hadde satt inn dørene i portene –.

    2Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.» Men de hadde planer om å gjøre meg ondt.

  • 73%

    27Skal det da tåles av dere at dere gjør all denne store ondskapen og handler troløst mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?

    28En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, øverstepresten, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Ham drev jeg bort fra meg.

    29Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget presteskapet og brutt pakten for presteskapet og levittene.

    30Jeg renset dem for alt fremmed og fastsatte ordninger for prestene og levittene, hver i sin tjeneste.

  • Neh 1:2-4
    3 vers
    73%

    2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.

    3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.

  • 73%

    21Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjør dere dette igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.

    22Jeg sa også til levittene at de skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Husk også dette for meg, min Gud, og spar meg etter din store miskunn.

  • Neh 7:1-2
    2 vers
    73%

    1Da muren var bygd ferdig og jeg hadde satt inn dørene, ble portvaktene, sangerne og levittene utnevnt.

    2Jeg satte Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en trofast mann og mer gudfryktig enn de fleste.

  • Neh 4:7-8
    2 vers
    72%

    7Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.

    8Jeg så det, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende. Kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene deres og husene deres.»

  • 1Da sto øverstepresten Eljasjib sammen med prestene, hans brødre, og bygde Saueporten. De helliget den og satte inn dørene. De helliget den helt til Hundretårnet, helt til Hananel-tårnet.

  • 17Også i de dagene sendte Judas stormenn mange av sine brev til Tobia, og brevene fra Tobia kom til dem.

  • 72%

    15Jeg fortsatte oppover dalen om natten og inspiserte muren. Så vendte jeg om, gikk inn igjen gjennom Dalporten og kom tilbake.

    16Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.

    17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.

  • 3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai med sine medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?

  • 1Da hørte motstanderne av Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.

  • 71%

    13Jeg satte Sjelemja, presten, Sadok, skriveren, og Pedaja, en av levittene, over forrådskamrene, og som deres medhjelper Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja. For de ble regnet som pålitelige, og det lå på dem å fordele til sine brødre.

    14Husk meg for dette, min Gud, og utslett ikke mine trofaste gjerninger som jeg har gjort for min Guds hus og for ordningene der.

  • 71%

    27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som la dette i kongens hjerte: å pryde Herrens hus som er i Jerusalem,

    28og som viste miskunn mot meg for kongen og hans rådgivere og for alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg, fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp sammen med meg.

  • 8Han kom til Jerusalem i den femte måneden; det var i kongens sjuende år.

  • 7Jeg overveide saken og gikk i rette med de fornemme og styresmennene. Jeg sa til dem: «Dere krever rente, hver av sin bror.» Og jeg sammenkalte en stor forsamling mot dem.

  • 19De talte også varmt om hans gode sider for meg, og mine ord brakte de videre til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.

  • 17Jeg refset stormennene i Juda og sa til dem: Hva er denne onde handlingen dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?

  • 7La arbeidet på dette Guds hus fortsette! Jødenes stattholder og jødenes eldste skal bygge dette Guds hus på dets plass.

  • 17Jeg ga dem påbud og sendte dem til Iddo, lederen i Kasifja. Jeg la ordene i munnen på dem, som de skulle si til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne i Kasifja, for å få dem til å sende oss tjenere til huset for vår Gud.

  • 1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at reparasjonen av Jerusalems murer gikk framover, fordi bruddene begynte å lukkes, ble de svært sinte.

  • 15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg gransket folket og prestene, men av Levis sønner fant jeg ingen der.