Nehemja 1:2
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de overlevende som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom, han og noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet fri, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd fangenskapet og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet, de som var tilbake fra fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av brødrene mine, kom sammen med noen menn fra Juda; jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, de som var igjen, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet og var igjen fra fangenskapet, og om Jerusalem.
Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet og var igjen fra fangenskapet, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, og noen menn fra Judea. Jeg spurte dem om jødene, de som hadde sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem.
Hanani, one of my brothers, came with some men from Judah, and I asked them about the Jews who had survived the exile and about Jerusalem.
Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om de jødene som hadde rømt fangenskapet og om Jerusalem.
da kom Hanani, en af mine Brødre, han og (nogle) Mænd af Juda, og jeg spurgte dem om Jøderne, som vare undkomne, som vare overblevne af Fængslet, og om Jerusalem.
That Hanani, o of my brethren, came, he and certain men of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, which were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
That Hanani, one of my brothers, came with certain men of Judah; and I asked them concerning the Jews who had escaped, who were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
That Hanani, one of my brethren, came, he and certain men of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, which were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, de som var igjen av fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet fra fangenskapet og om Jerusalem.
Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om hvordan det stod til med jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde vært i fangenskap og hadde sluppet unna, og om Jerusalem.
that Hanani, one of my brethren, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, that were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
and Hanani one of my brethren came with certayne me of Iuda, and I axed them how the Iewes dyd that were delyuered and escaped from the captiuyte, & how it wente at Ierusale.
Came Hanam, one of my brethren, he and the men of Iudah, & I asked them concerning the Iewes that were deliuered, which were of the residue of the captiuitie, and concerning Ierusalem.
Came Hanani, one of my brethren, he and the men of Iuda: and I asked them howe the Iewes dyd that were deliuered and escaped from the captiuitie, and howe it went at Hierusalem.
That Hanani, one of my brethren, came, he and [certain] men of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, which were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
that Hanani, one of my brothers, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews who had escaped, who were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
and come in doth Hanani, one of my brethren, he and men of Judah, and I ask them concerning the Jews, the escaped part that have been left of the captivity, and concerning Jerusalem;
that Hanani, one of my brethren, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, that were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
that Hanani, one of my brethren, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, that were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
That Hanani, one of my brothers, came with certain men from Judah; and in answer to my request for news of the Jews who had been prisoners and had got away, and of Jerusalem,
that Hanani, one of my brothers, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews who had escaped, who were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
Hanani, who was one of my relatives, along with some of the men from Judah, came to me, and I asked them about the Jews who had escaped and had survived the exile, and about Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.
1Nehemjas ord, Hakaljas sønn. I måneden kislev i det tjuende året var jeg i borgen i Susa.
1Dette var innbyggerne i provinsen som kom hjem fra fangenskapet – dem Nebukadnesar, kongen i Babel, hadde ført i eksil til Babylon. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
2De kom sammen med Serubabel, Jesjua, Nehemja, Seraja, Reelaja, Mordekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum og Ba'ana. Dette er tallet på mennene av Israels folk.
3Etterkommerne av Parosj: 2 172.
1Da muren var bygd ferdig og jeg hadde satt inn dørene, ble portvaktene, sangerne og levittene utnevnt.
2Jeg satte Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en trofast mann og mer gudfryktig enn de fleste.
5Min Gud la det på mitt hjerte å samle stormennene, lederne og folket for å bli innført i slektsregister. Jeg fant boken med slektsregisteret over dem som kom tilbake først, og der sto det skrevet:
6Dette er etterkommerne fra provinsen som kom opp fra fangenskapet, dem Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført i eksil. De vendte tilbake til Jerusalem og til Juda, hver til sin by.
7De som kom sammen med Serubabel, var: Jesjua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilshan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baanah. Tallet på Israels menn var:
15Jeg fortsatte oppover dalen om natten og inspiserte muren. Så vendte jeg om, gikk inn igjen gjennom Dalporten og kom tilbake.
16Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene sine til dette gode verket.
19Men da Sanballat horonitten, Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem araberen hørte det, spottet og hånte de oss og sa: Hva er det dere holder på med? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
1I måneden Nisan, i det tjuende året til kong Artaxerxes, da vinen ble satt fram for ham, tok jeg vinen og gav den til kongen. Jeg hadde ikke tidligere vist meg trist i hans nærvær.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor ser ansiktet ditt så trist ut når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
3Jeg sa til kongen: Må kongen leve evig! Hvordan skulle jeg ikke være trist når byen der mine fedres graver er i ruiner, og portene er fortært av ild?
4Da sa kongen til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til himmelens Gud.
5Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
6Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din vare, og når kommer du tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
7Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, la det gis meg brev til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, så han gir meg tømmer til bjelker til portene i festningen ved tempelet, til bymuren og til huset jeg skal bo i. Kongen gav meg det, fordi min Guds gode hånd var over meg.
9Jeg kom så til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat og gav dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg hærførere og ryttere.
10Da Sanballat horonitten og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, hørte det, ble de svært misfornøyde, fordi det var kommet en mann for å søke det som var til gagn for Israels barn.
11Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.
12Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde gitt meg i hjertet å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ikke med meg noe annet ridedyr enn det jeg red på.
1Da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke lenger var noen åpning i den – enda jeg til da ennå ikke hadde satt inn dørene i portene –.
2Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.» Men de hadde planer om å gjøre meg ondt.
6Men alt dette skjedde mens jeg ikke var i Jerusalem. I det trettiandre året til Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter en tid ba jeg om og fikk tillatelse av kongen.
7Så kom jeg til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia da han hadde laget et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
1Da hørte motstanderne av Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai med sine medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
4Vi sa også til dem: Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?
1I det tredje året av Jojakims regjeringstid som konge i Juda kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen.
6Han var blitt bortført fra Jerusalem sammen med de bortførte som ble ført bort sammen med Jekonja, kongen i Juda; Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført dem i eksil.
9For vi er slaver, men i vår trelldom har vår Gud ikke forlatt oss; han lot oss finne miskunn hos kongene i Persia, så vi fikk liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise ruinene og fikk en mur i Juda og i Jerusalem.
5Da reiste familieoverhodene for Juda og Benjamin seg, sammen med prestene og levittene – alle som Gud hadde vekket i ånden – for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
30Etter ham satte Hananja, sønn av Sjelemja, og Hanun, den sjette sønnen til Salaf, i stand en annen strekning. Etter ham satte Mesjullam, sønn av Berekja, i stand rett overfor sitt kammer.
26Dette var i Jojakims dager, Jesjuas sønn, Josadaks sønn, og i stattholderen Nehemjas og presten og skriveren Esras dager.
15Vi fortsatte arbeidet, mens halvparten holdt spyd fra daggry til stjernene kom fram.
1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at reparasjonen av Jerusalems murer gikk framover, fordi bruddene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
2De slo seg sammen for å komme og angripe Jerusalem og skape forvirring der.
7Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.
16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.
12La kongen få vite at jødene som kom opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har fullført murene og reparert grunnvollene.
28og som viste miskunn mot meg for kongen og hans rådgivere og for alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg, fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp sammen med meg.
17Jeg ga dem påbud og sendte dem til Iddo, lederen i Kasifja. Jeg la ordene i munnen på dem, som de skulle si til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne i Kasifja, for å få dem til å sende oss tjenere til huset for vår Gud.