Nehemja 13:8

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Dette mishaget meg svært, og jeg kastet alt inventaret til Tobias hus ut av kammeret.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esra 9:3-4 : 3 Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev ut hår fra hodet og skjegget og satte meg forferdet. 4 Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg om meg på grunn av de bortførtes troløshet. Jeg satt forferdet til kveldsofferet.
  • Esra 10:1 : 1 Mens Esra ba og bekjente, gråt og lå kastet ned foran Guds hus, samlet det seg til ham fra Israel en svært stor forsamling av menn, kvinner og barn, for folket gråt sårt.
  • Sal 69:9 : 9 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors sønner.
  • Mark 11:15-17 : 15 Så kom de til Jerusalem. Han gikk inn på tempelplassen og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer. 16 Han tillot ikke at noen bar varer gjennom tempelområdet. 17 Og han lærte og sa til dem: Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.
  • Joh 2:13-17 : 13 Jødenes påske var nær, og Jesus dro opp til Jerusalem. 14 I tempelet fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslere som satt der. 15 Han laget seg en svepe av rep og drev dem alle ut av tempelet, både sauene og oksene. Han spredte myntene til pengevekslerne og veltet bordene. 16 Til dem som solgte duer, sa han: «Ta dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til et marked.» 17 Disiplene hans husket at det står skrevet: «Iver for ditt hus har fortært meg.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 7Så kom jeg til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia da han hadde laget et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.

  • 81%

    9Jeg ga påbud om at rommene skulle renses, og jeg førte tilbake dit karene til Guds hus sammen med matofferet og røkelsen.

    10Jeg fikk også vite at levittenes deler ikke var blitt gitt, og at levittene og sangerne som gjorde tjeneste, dro hver til sin åker.

    11Jeg irettesatte lederne og sa: Hvorfor er Guds hus forsømt? Så samlet jeg dem og satte dem ved deres poster.

  • 75%

    4Før dette var presten Eljasjib, som var satt over rommene i vår Guds hus, i slekt med Tobia.

    5Han hadde gjort i stand et stort kammer for ham. Der hadde man tidligere lagt matofferet, røkelsen, utstyret og tienden av kornet, nyvinen og oljen, det som var tilordnet levittene, sangerne og portvaktene, og gaveandelen til prestene.

  • 72%

    11Men jeg sa: «Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som meg kan gå inn i tempelet og bli i live? Jeg vil ikke gå inn.»

    12Da skjønte jeg at det ikke var Gud som hadde sendt ham; han uttalte denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde hyret ham.

    13Han var hyret for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og synde, så de kunne få noe å snakke ondt om og sverte meg.

    14Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som forsøkte å gjøre meg redd.

  • 71%

    10Da Sanballat horonitten og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, hørte det, ble de svært misfornøyde, fordi det var kommet en mann for å søke det som var til gagn for Israels barn.

    11Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.

  • 19De talte også varmt om hans gode sider for meg, og mine ord brakte de videre til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.

  • 70%

    28En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, øverstepresten, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Ham drev jeg bort fra meg.

    29Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget presteskapet og brutt pakten for presteskapet og levittene.

    30Jeg renset dem for alt fremmed og fastsatte ordninger for prestene og levittene, hver i sin tjeneste.

  • Neh 5:6-7
    2 vers
    70%

    6Jeg ble svært sint da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.

    7Jeg overveide saken og gikk i rette med de fornemme og styresmennene. Jeg sa til dem: «Dere krever rente, hver av sin bror.» Og jeg sammenkalte en stor forsamling mot dem.

  • Neh 1:3-4
    2 vers
    70%

    3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.

  • 69%

    20Da overnattet kjøpmennene og dem som solgte alle slags varer utenfor Jerusalem en eller to ganger.

    21Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjør dere dette igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.

    22Jeg sa også til levittene at de skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Husk også dette for meg, min Gud, og spar meg etter din store miskunn.

  • 17Også i de dagene sendte Judas stormenn mange av sine brev til Tobia, og brevene fra Tobia kom til dem.

  • 13Jeg ristet også ut folden på kappen min og sa: «Slik må Gud riste ut hver mann fra hans hus og fra hans arbeid som ikke holder dette ordet; slik skal han bli ristet ut og stå tom.» Hele forsamlingen sa: «Amen», og de lovpriste Herren. Og folket gjorde etter dette ordet.

  • 13Da sa Herren til meg: Kast det til pottemakeren — den prektige prisen jeg var verd i deres øyne! Jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem i Herrens hus, til pottemakeren.

  • 8Ordet fra Herren kom til meg:

  • 68%

    3Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev ut hår fra hodet og skjegget og satte meg forferdet.

    4Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg om meg på grunn av de bortførtes troløshet. Jeg satt forferdet til kveldsofferet.

  • 7Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.

  • 68%

    7Jeg gjorde slik jeg var blitt befalt: Om dagen bar jeg ut tingene mine som eksilbagasje, og om kvelden gravde jeg meg gjennom muren med hånden. I mørket bar jeg det ut; jeg bar det på skulderen mens de så på.

    8Om morgenen kom Herrens ord til meg:

  • 17Jeg refset stormennene i Juda og sa til dem: Hva er denne onde handlingen dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?

  • 15Men med stor vrede er jeg vred på de sorgløse folkeslagene; jeg var bare lite vred, men de gjorde ulykken verre.

  • 68%

    24Jeg skilte ut tolv ledere blant prestene: Serebja og Hasjabja, og sammen med dem ti av brødrene deres.

    25Jeg veide ut for dem sølvet, gullet og karene, gaven til huset for vår Gud, som kongen og hans rådgivere og høvdinger og hele Israel som var til stede, hadde gitt.

  • 4Juda sa: «Bærernes kraft svikter, og steinrøysa er stor; vi makter ikke å bygge på muren.»

  • 4Jeg sender den ut, sier Herren, Allhærs Gud. Den skal gå inn i tyvens hus og i huset til den som sverger falskt ved mitt navn. Den skal bli værende i huset hans og fortære det, både tømmeret og steinene.

  • 14Husk meg for dette, min Gud, og utslett ikke mine trofaste gjerninger som jeg har gjort for min Guds hus og for ordningene der.

  • 17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.

  • 3Dessuten, fordi jeg har min glede i min Guds hus, har jeg av min personlige skatt av gull og sølv gitt til min Guds hus, ut over alt det jeg har gjort i stand til det hellige huset.

  • 16Prestene gikk inn i det indre av Herrens hus for å rense det. De bar ut til forgården ved Herrens hus alt det urene som de fant i Herrens tempel. Der tok levittene imot det for å bære det ut til Kedronbekken utenfor.

  • 18Alle karene i Guds hus, både de store og de små, og skattene i Herrens hus og skattene hos kongen og hans stormenn – alt førte han til Babylon.

    19De brente opp Guds hus og brøt ned Jerusalems mur. Alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de.

  • 20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt og gjøre det til ordtak og spott blant alle folk.

  • 19De karene som blir gitt deg til tjenesten i din Guds hus, skal du fullt ut avlevere for Guds ansikt i Jerusalem.

  • 1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at reparasjonen av Jerusalems murer gikk framover, fordi bruddene begynte å lukkes, ble de svært sinte.

  • 8De satte sin terskel ved min terskel og sine dørstolper ved mine dørstolper, med bare en mur mellom meg og dem. De vanhelliget mitt hellige navn med sine avskyeligheter som de gjorde. Derfor gjorde jeg ende på dem i min vrede.

  • 3Det skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.

  • 13Han førte ut derfra alle skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus. Han hugget i stykker alle gjenstandene av gull som Salomo, Israels konge, hadde laget i Herrens tempel, slik Herren hadde sagt.