Nehemja 5:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg overveide saken og gikk i rette med de fornemme og styresmennene. Jeg sa til dem: «Dere krever rente, hver av sin bror.» Og jeg sammenkalte en stor forsamling mot dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Jeg tenkte nøye over det, og jeg irettesatte stormennene og lederne og sa til dem: Dere tar rente av hver deres bror! Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Jeg rådførte meg med meg selv og gikk i rette med stormennene og embetsmennene og sa til dem: «Dere krever renter av hver og en av sin bror!» Så sammenkalte jeg en stor forsamling mot dem.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Jeg overveide saken i mitt hjerte, og så irettesatte jeg stormennene og forstanderne og sa til dem: Dere tar åger av deres brødre! Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Jeg overveide saken i mitt hjerte, og klandret de rike og myndighetene. Jeg sa til dem: 'Dere krever renter av deres egne brødre!' Så samlet jeg en stor forsamling mot dem.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Jeg tenkte over saken og irettesatte edlene og lederne, og sa til dem: "Dere krever renter, hver og én av sin bror!" Og jeg samlet en stor forsamling mot dem.

  • Norsk King James

    Så jeg tenkte over saken, og jeg irettesatte de ledende, og sa til dem: Dere tar rente fra hverandre, hver av sin bror. Og jeg samlet en stor forsamling mot dem.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Jeg overveide saken grundig og irettesatte de fremstående mennene og lederne, og sa til dem: Vil dere legge et slikt åk på deres brødre? Og jeg holdt en stor forsamling mot dem.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Jeg gransket meg selv og irettesatte de ledende mennene og embetsmennene. Jeg sa til dem: 'Dere krever renter av hverandre.' Så innkalte jeg en stor forsamling mot dem.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da rådførte jeg meg med meg selv og bebreidet de fornemme og lederne, og sa til dem: Dere krever renter hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Deretter grunnet jeg og tilga de adelige og ledende, og sa til dem: 'Dere krever urimelige renter fra hver sin bror.' Og jeg innkalte en stor forsamling mot dem.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Da rådførte jeg meg med meg selv og bebreidet de fornemme og lederne, og sa til dem: Dere krever renter hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Jeg tenkte nøye over saken, og konfronterte de øverste og lederne og sa til dem: «Dere krever renter av deres egne brødre!» Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    I took counsel with myself, and then I confronted the nobles and officials, saying to them, 'You are exacting interest from your own people!' So I called together a large assembly to deal with them.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Jeg tenkte over saken, og deretter utfordret jeg de adelige og lederne og sa til dem: 'Dere tar rente av hverandre!' Jeg samlet en stor forsamling mot dem.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og mit Hjerte beknyttedes udi mig, at jeg trættedes med de Ypperste og Forstanderne og sagde til dem: Ville I lægge et Paalæg, den Ene paa den Anden? og jeg førte en stor Forsamling mod dem.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Then I consulted with myself, and I rebuked the nobles, and the rulers, and said unto them, Ye exact usury, every o of his brother. And I set a great assembly against them.

  • KJV 1769 norsk

    Så rådførte jeg meg med meg selv, og irettesatte de edle og lederne, og sa til dem: Dere krever renter, hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.

  • KJV1611 – Modern English

    Then I consulted with myself and rebuked the nobles and rulers, and said to them, You are charging interest, each one from his brother. And I called a great assembly against them.

  • King James Version 1611 (Original)

    Then I consulted with myself, and I rebuked the nobles, and the rulers, and said unto them, Ye exact usury, every one of his brother. And I set a great assembly against them.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Deretter tenkte jeg over saken, og jeg irettesatte stormennene og lederne og sa til dem: Dere krever renter, hver fra sin bror! Jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    og jeg besluttet meg selv, og jeg anklaget de frie mennene og lederne og sa til dem, 'Dere krever rente av hverandre;' og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem,

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Jeg tenkte grundig over saken og talte anklagende til stormennene og lederne og sa til dem: Dere pålegger rente, hver mann mot sin bror. Og jeg sammenkalte en stor forsamling mot dem.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og etter å ha tenkt over det, protesterte jeg til høvdingene og lederne og sa til dem: Hver og en av dere tar renter fra sin landsmann. Og jeg samlet en stor protestforsamling.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then I consulted with myself, and contended with the nobles and the rulers, and said unto them, Ye exact usury, every one of his brother. And I held a great assembly against them.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then I consulted with myself, and I rebuked the nobles, and the rulers, and said unto them, Ye exact usury, every one of his brother. And I set a great assembly against them.

  • Coverdale Bible (1535)

    and I aduysed so in my mynde, yt I rebuked the councelers, and the rulers, and sayde vnto them: Wyl ye requyre vsury one of another? And I broughte a greate congregacion agaynst them,

  • Geneva Bible (1560)

    And I thought in my minde, and I rebuked the princes, and the rulers, and saide vnto them, You lay burthens euery one vpon his brethren: and I set a great assemblie against them,

  • Bishops' Bible (1568)

    And I aduised so in my minde, that I rebuked the counsellers and the rulers, and saide vnto them: Euery one of you layeth great burdens vpon his brother. And I brought a great congregation against them,

  • Authorized King James Version (1611)

    Then I consulted with myself, and I rebuked the nobles, and the rulers, and said unto them, Ye exact usury, every one of his brother. And I set a great assembly against them.

  • Webster's Bible (1833)

    Then I consulted with myself, and contended with the nobles and the rulers, and said to them, You exact usury, everyone of his brother. I held a great assembly against them.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and my heart reigneth over me, and I strive with the freemen, and with the prefects, and say to them, `Usury one upon another ye are exacting;' and I set against them a great assembly,

  • American Standard Version (1901)

    Then I consulted with myself, and contended with the nobles and the rulers, and said unto them, Ye exact usury, every one of his brother. And I held a great assembly against them.

  • American Standard Version (1901)

    Then I consulted with myself, and contended with the nobles and the rulers, and said unto them, Ye exact usury, every one of his brother. And I held a great assembly against them.

  • Bible in Basic English (1941)

    And after turning it over in my mind, I made a protest to the chiefs and the rulers, and said to them, Every one of you is taking interest from his countryman. And I got together a great meeting of protest.

  • World English Bible (2000)

    Then I consulted with myself, and contended with the nobles and the rulers, and said to them, "You exact usury, everyone of his brother." I held a great assembly against them.

  • NET Bible® (New English Translation)

    I considered these things carefully and then registered a complaint with the wealthy and the officials. I said to them,“Each one of you is seizing the collateral from your own countrymen!” Because of them I called for a great public assembly.

Henviste vers

  • 2 Mos 22:25 : 25 Tar du din nestes kappe i pant, skal du gi den tilbake før solen går ned.
  • 3 Mos 25:36 : 36 Du skal ikke ta rente eller påslag av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve hos deg.
  • 5 Mos 23:19-20 : 19 Du skal ikke bringe horelønn eller hundelønn inn i Herren din Guds hus for noe løfte; for begge deler er en styggedom for Herren din Gud. 20 Du må ikke ta rente av din bror – rente av penger, rente av mat, rente av noe som helst som kan lånes mot rente.
  • 5 Mos 24:10-13 : 10 Når du låner ut noe som helst til din neste, skal du ikke gå inn i huset hans for å ta pant for lånet. 11 Du skal bli stående utenfor, og den mannen du låner til, skal bringe pantet ut til deg. 12 Er han en fattig mann, skal du ikke beholde pantet hans over natten. 13 Du skal sannelig gi ham pantet tilbake ved solnedgang; da kan han legge seg i kappen sin og velsigne deg, og for deg skal det være en rettferdig gjerning for Herren din Gud.
  • 2 Krøn 19:6-7 : 6 Han sa til dommerne: Legg merke til hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren. Han er med dere når dere feller dom. 7 La nå Herrens frykt være over dere. Vær på vakt og gjør det! For hos Herren vår Gud er det ikke urett, ingen forskjellsbehandling og ikke mottak av bestikkelser.
  • 5 Mos 15:2-3 : 2 Dette er regelen for ettergivelsen: Hver kreditor skal gi etter det han har lånt sin neste; han skal ikke kreve inn av sin neste eller sin bror, for for Herren er det kunngjort ettergivelse. 3 Av en utlending kan du kreve inn, men det du har til gode hos din bror, skal du ettergi.
  • 3 Mos 19:15 : 15 Dere skal ikke gjøre urett i retten. Du skal ikke vise partiskhet for den fattige og ikke vise ærefrykt for den mektige. Du skal dømme din neste med rettferd.
  • Sal 15:5 : 5 Han låner ikke ut pengene sine mot rente og tar ikke imot bestikkelser mot den uskyldige. Den som gjør alt dette, skal aldri rokkes.
  • Esek 22:12 : 12 Hos deg tok de bestikkelser for å utøse blod. Du tok rente og åger, du utnyttet dine naboer med vold, og meg glemte du, sier Herren Gud.
  • Esek 45:9 : 9 Så sier Herren Gud: Det får være nok, Israels fyrster! Gjør slutt på vold og plyndring, gjør rett og rettferd. Fjern deres utkastelser fra mitt folk, sier Herren Gud.
  • Matt 18:17 : 17 Og hvis han nekter å høre på dem, si det til menigheten. Men nekter han også å høre på menigheten, skal han være for deg som en hedning og en toller.
  • 2 Kor 5:16 : 16 Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, kjenner vi ham ikke lenger slik.
  • Gal 2:11 : 11 Men da Peter kom til Antiokia, sto jeg ham imot rett opp i ansiktet, for han sto der dømt.
  • 1 Tim 5:20 : 20 Irettesett dem som synder, i alles påsyn, så også de andre skal frykte.
  • Tit 2:15 : 15 Tal om dette, forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg.
  • Sal 27:8 : 8 Mitt hjerte sier om deg: «Søk mitt ansikt!» Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.
  • Sal 82:1-4 : 1 En salme av Asaf. Gud står i gudeforsamlingen, i kretsen av guder holder han dom. 2 Hvor lenge vil dere dømme urett og vise de ugudelige velvilje? Sela. 3 Skaf den svake og farløse rett, la den hjelpeløse og fattige få rettferdighet. 4 Redd den svake og den nødlidende, fri dem fra de ugudeliges hånd.
  • Ordsp 27:5 : 5 Bedre åpen irettesettelse enn skjult kjærlighet.
  • 2 Krøn 28:9-9 : 9 Der var det en profet for Herren ved navn Oded. Han gikk ut for å møte hæren som kom til Samaria og sa til dem: Se, i sin vrede over Juda har Herren, deres fedres Gud, gitt dem i deres hånd, men dere har drept dem i et raseri som når opp til himmelen. 10 Og nå vil dere gjøre Juda og Jerusalem til slaver og slavekvinner for dere. Har ikke dere selv også stor skyld mot Herren, deres Gud? 11 Hør derfor på meg: Send tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere. 12 Da sto noen menn av Efraims overhoder fram – Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Hiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai – mot dem som kom fra hæren. 13 De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for ved dette vil dere påføre oss skyld mot Herren. Dere vil legge til våre synder og vår skyld, for skylden vår er stor, og det er brennende vrede over Israel.
  • Sal 4:4 : 4 Vit at Herren har utvalgt den trofaste for seg; Herren vil høre når jeg roper til ham.
  • Sal 15:1 : 1 En salme av David. Herre, hvem får gjeste ditt telt? Hvem får bo på ditt hellige fjell?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 5:1-6
    6 vers
    83%

    1Det kom et stort klagerop fra folket og hustruene deres mot deres jødiske brødre.

    2Noen sa: «Vi er mange, både sønnene og døtrene våre. La oss skaffe korn, så vi kan spise og leve.»

    3Andre sa: «Vi pantsetter jordene våre, vingårdene våre og husene våre for å få korn i hungersnøden.»

    4Noen sa: «Vi har lånt penger for å betale kongens skatt på jordene og vingårdene våre.»

    5Og nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Men se, vi gjør sønnene og døtrene våre til slaver; noen av døtrene våre er allerede gjort til slaver. Vi har ikke makt til å gjøre noe, for jordene og vingårdene våre tilhører andre.

    6Jeg ble svært sint da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.

  • Neh 5:8-17
    10 vers
    82%

    8Jeg sa til dem: «Vi har etter evne kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til folkeslagene. Og dere vil selge deres brødre, så de blir solgt til oss?» Da tidde de og fant ikke noe å svare.

    9Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke leve i frykt for vår Gud, så dere unngår spott fra folkeslagene, våre fiender?»

    10Også jeg, mine brødre og mine tjenere låner dem penger og korn mot rente. La oss nå ettergi dette rentekravet.

    11Gi dem straks tilbake jordene, vingårdene, olivenlundene og husene deres, og ettergi den hundrededelen av pengene, kornet, den nye vinen og oljen som dere krever av dem.

    12De sa: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe av dem; vi skal gjøre som du sier.» Jeg kalte prestene og tok dem i ed på at de skulle gjøre dette.

    13Jeg ristet også ut folden på kappen min og sa: «Slik må Gud riste ut hver mann fra hans hus og fra hans arbeid som ikke holder dette ordet; slik skal han bli ristet ut og stå tom.» Hele forsamlingen sa: «Amen», og de lovpriste Herren. Og folket gjorde etter dette ordet.

    14Også fra den dagen da jeg ble satt til å være stattholder i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år og fram til hans trettitoende år, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens underhold.

    15De tidligere stattholderne før meg hadde tynget folket og tatt fra dem både brød og vin, i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik, av frykt for Gud.

    16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.

    17Dessuten satt det ved mitt bord hundre og femti jøder og styresmenn, foruten dem som kom til oss fra folkeslagene omkring oss.

  • 11Jeg irettesatte lederne og sa: Hvorfor er Guds hus forsømt? Så samlet jeg dem og satte dem ved deres poster.

  • 17Jeg refset stormennene i Juda og sa til dem: Hva er denne onde handlingen dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?

  • 9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?

  • 5Min Gud la det på mitt hjerte å samle stormennene, lederne og folket for å bli innført i slektsregister. Jeg fant boken med slektsregisteret over dem som kom tilbake først, og der sto det skrevet:

  • 71%

    16Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.

    17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.

  • 21Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjør dere dette igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.

  • 71%

    7Så kom jeg til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia da han hadde laget et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.

    8Dette mishaget meg svært, og jeg kastet alt inventaret til Tobias hus ut av kammeret.

  • 70%

    24Jeg skilte ut tolv ledere blant prestene: Serebja og Hasjabja, og sammen med dem ti av brødrene deres.

    25Jeg veide ut for dem sølvet, gullet og karene, gaven til huset for vår Gud, som kongen og hans rådgivere og høvdinger og hele Israel som var til stede, hadde gitt.

  • Neh 1:3-4
    2 vers
    70%

    3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.

  • 8Og fra meg er følgende befalt om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste når det gjelder byggingen av dette Guds hus: Av kongens eiendom, av skatteinntektene fra provinsen Transeufrat, skal utgiftene straks betales til disse mennene, så arbeidet ikke blir hindret.

  • 4Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg om meg på grunn av de bortførtes troløshet. Jeg satt forferdet til kveldsofferet.

  • 28og som viste miskunn mot meg for kongen og hans rådgivere og for alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg, fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp sammen med meg.

  • 7«Og du har også satt profeter til å utrope om deg i Jerusalem: ‘En konge i Juda!’ Nå vil dette bli meldt kongen. Kom derfor, la oss rådslå sammen.»

  • 14La derfor våre ledere tre fram for hele forsamlingen. Alle som i byene våre har tatt fremmede kvinner, skal komme på fastsatte tider sammen med byens eldste og dommere, til vår Guds brennende vrede vender seg fra oss i denne saken.

  • 21Der ved Ahava-elven utlyste jeg en faste for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, for barna våre og for all vår eiendom.

  • 68%

    14Der hvor dere hører lyden av hornet, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.

    15Vi fortsatte arbeidet, mens halvparten holdt spyd fra daggry til stjernene kom fram.

  • 12Da skjønte jeg at det ikke var Gud som hadde sendt ham; han uttalte denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde hyret ham.

  • 25Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av mennene og rev dem i håret, og jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta noen av deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.

  • 68%

    19Men da Sanballat horonitten, Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem araberen hørte det, spottet og hånte de oss og sa: Hva er det dere holder på med? Vil dere gjøre opprør mot kongen?

    20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss framgang; vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.

  • 68%

    3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai med sine medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?

    4Vi sa også til dem: Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?

  • 27Skal det da tåles av dere at dere gjør all denne store ondskapen og handler troløst mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?

  • 15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg gransket folket og prestene, men av Levis sønner fant jeg ingen der.

  • 11Hør derfor på meg: Send tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere.

  • 7Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.

  • 1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at reparasjonen av Jerusalems murer gikk framover, fordi bruddene begynte å lukkes, ble de svært sinte.

  • 8Hver den som ikke kom innen tre dager, etter råd fra lederne og de eldste, skulle få all sin eiendom konfiskert og selv bli utestengt fra de bortførtes forsamling.