Nehemja 2:19
Men da Sanballat horonitten, Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem araberen hørte det, spottet og hånte de oss og sa: Hva er det dere holder på med? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem araberen hørte det, spottet og hånte de oss og sa: Hva er det dere holder på med? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Gesjem araberen hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da horonitten Sanballat og Tobias, den ammonittiske tjeneren, og araberen Gesjem hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten tjener, og Geshem, araberen, hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa, 'Hva er dette dere prøver på? Dere gjør opprør mot kongen!'
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte det, hånlo de av oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobiah, Ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om dette, lo de oss spottende, og forkastet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere reise dere mot kongen?
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem, araberen, hørte det, hånte og foraktet de oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon, Tobia, den ammonittiske tjeneren, og Gesem, araber, hørte om det, lo de av oss og foraktet oss. De sa: Hva er dette dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
Men da Sanballat Horonitten, Tobia den ammonittiske tjeneren og Geshem den arabiske fikk høre om det, lo de av oss, foraktet oss og spurte: «Hva er dette dere driver med? Skal dere opprøre dere mot kongen?»
Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, hånet de oss og foraktet oss og sa: "Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?"
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the Ammonite official, and Geshem the Arabian heard about it, they mocked and ridiculed us. They said, "What is this you are doing? Are you rebelling against the king?"
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men der Saneballat, den Horoniter, og Tobia, den ammonitiske Tjener, og Gesem, den Araber, det hørte, da bespottede de os og foragtede os, og de sagde: Hvad er dette for en Ting, som I gjøre? ville I være gjenstridige mod Kongen?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian heard it, they mocked us and despised us, and said, What is this thing that you do? Will you rebel against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
Men da Sanballat fra Horona, Tobia, ammonitteren, og Geshem, araberen, hørte det, hånte de oss og foraktet oss, og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Da Sanballat fra Horon, Tobias den ammonittiske tjeneren og araberne Gesjem hørte dette, hånte de oss og foraktet oss og sa: 'Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?'
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, og Gesjem, araberen, hørte det, lo de oss ut og foraktet oss, og sa: Hva slags ting er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om det, lo de av oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
But whan Saneballat ye Horonite, and Tobias the seruaunt of ye Ammonites, & Gosem the Arabian herde it, they laughed vs to scorne, and despised vs, & sayde: What is this that ye do? Wyll ye fall awaye agayne from the kynge?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the seruant an Ammonite, and Geshem the Arabian heard it, they mocked vs and despised vs, and said, What a thing is this that ye doe? Will ye rebell against the King?
But when Sanaballat the Horonite, and Tobia the seruaunt an Ammonite, and Gesem the Arabian hearde it, they laughed vs to scorne, & despised vs, and sayde: What is this that ye do? Will ye fall away from the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard [it], they laughed us to scorn, and despised us, and said, What [is] this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they ridiculed us, and despised us, and said, What is this thing that you do? will you rebel against the king?
And Sanballat the Horonite heareth, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, and they mock at us, and despise us, and say, `What `is' this thing that ye are doing? against the king are ye rebelling?'
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But Sanballat the Horonite and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, hearing of it, made sport of us, laughing at us and saying, What are you doing? will you go against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they ridiculed us, and despised us, and said, "What is this thing that you are doing? Will you rebel against the king?"
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the Ammonite official, and Geshem the Arab heard all this, they derided us and expressed contempt toward us. They said,“What is this you are doing? Are you rebelling against the king?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at reparasjonen av Jerusalems murer gikk framover, fordi bruddene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
2De slo seg sammen for å komme og angripe Jerusalem og skape forvirring der.
3Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
4Juda sa: «Bærernes kraft svikter, og steinrøysa er stor; vi makter ikke å bygge på muren.»
10Da Sanballat horonitten og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, hørte det, ble de svært misfornøyde, fordi det var kommet en mann for å søke det som var til gagn for Israels barn.
11Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss framgang; vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.
6Da kom jødene som bodde nær dem, og de sa til oss igjen og igjen, ti ganger: «Hvor dere enn vender dere, vil de komme mot oss.»
7Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.
8Jeg så det, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende. Kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene deres og husene deres.»
9Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
10Fra den dagen gjorde halvparten av mine unge menn arbeidet, mens den andre halvparten sto med spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.
11De som bygde på muren, og de som bar og lastet, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde hver sitt arbeid, og med den andre holdt de våpenet.
12Hver av byggerne hadde sverdet festet ved hoften mens de bygde. Hornblåseren sto ved min side.
1Da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke lenger var noen åpning i den – enda jeg til da ennå ikke hadde satt inn dørene i portene –.
2Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.» Men de hadde planer om å gjøre meg ondt.
3Jeg sendte bud til dem og svarte: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det og kommer ned til dere?»
16Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene sine til dette gode verket.
5Sanballat sendte til meg på samme vis for femte gang sin tjener med et åpent brev i hånden.
6I det sto: «Blant folkene blir det sagt, og Gasjmu sier, at du og jødene planlegger å gjøre opprør; derfor bygger du muren. Og du vil bli deres konge, slik det sies.»
12Da skjønte jeg at det ikke var Gud som hadde sendt ham; han uttalte denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde hyret ham.
13Han var hyret for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og synde, så de kunne få noe å snakke ondt om og sverte meg.
14Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som forsøkte å gjøre meg redd.
16Da alle våre fiender hørte det, og alle folkene omkring oss så det, ble de svært motløse; de forsto at dette arbeidet var blitt gjort ved vår Guds hjelp.
17Også i de dagene sendte Judas stormenn mange av sine brev til Tobia, og brevene fra Tobia kom til dem.
15Vi fortsatte arbeidet, mens halvparten holdt spyd fra daggry til stjernene kom fram.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai med sine medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
4Vi sa også til dem: Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?
8La det bli kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd med store steiner, og tømmer legges i murene. Arbeidet blir utført med iver, og det går godt under deres hender.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
1Da hørte motstanderne av Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
12La kongen få vite at jødene som kom opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har fullført murene og reparert grunnvollene.
13La det nå være kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir gjenreist, vil verken skatt, avgift eller toll bli betalt, og kongenes inntekter vil lide skade.
9Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke leve i frykt for vår Gud, så dere unngår spott fra folkeslagene, våre fiender?»
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.
23Da avskriften av brevet fra kong Artaxerxes var blitt opplest for Rehum, stattholderen, for Shimshai, skriveren, og for kollegene deres, dro de straks til Jerusalem, til jødene, og stanset dem med makt og våpen.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor ser ansiktet ditt så trist ut når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
8Rehum, stattholderen, og Shimshai, skriveren, skrev et brev om Jerusalem til kong Artaxerxes, og det lød slik:
11Dette var svaret de ga oss: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi gjenreiser huset som for mange år siden ble bygd. En stor konge i Israel bygde det og fullførte det.
9For alle sammen ville de skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake og arbeidet blir ikke fullført.» Men styrk nå mine hender!
22For jeg skammet meg for å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er over alle som forlater ham.
4Da gjorde folket i landet Judas folk motløse og skremte dem for å hindre dem i å bygge.
27Skal det da tåles av dere at dere gjør all denne store ondskapen og handler troløst mot vår Gud ved å gifte dere med fremmede kvinner?
16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.
19De talte også varmt om hans gode sider for meg, og mine ord brakte de videre til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.
10Sendebudene gikk fra by til by i Efraims og Manasses land og helt til Sebulon, men folk bare lo av dem og spottet dem.