Nehemja 13:11

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg irettesatte lederne og sa: Hvorfor er Guds hus forsømt? Så samlet jeg dem og satte dem ved deres poster.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 10:39 : 39 En prest, en sønn av Aron, skal være sammen med levittene når levittene tar imot tienden, og levittene skal bringe tienden av tienden opp til vår Guds hus, til kamrene i skattkammeret.
  • Neh 13:17 : 17 Jeg refset stormennene i Juda og sa til dem: Hva er denne onde handlingen dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?
  • Neh 13:25 : 25 Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av mennene og rev dem i håret, og jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta noen av deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.
  • Job 31:34 : 34 fordi jeg fryktet den store mengden, og slektenes forakt skremte meg, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren,
  • Ordsp 28:4 : 4 De som forlater loven, roser den onde, men de som holder loven, kjemper mot dem.
  • Mal 3:8-9 : 8 Skal et menneske rane Gud? Likevel raner dere meg. Dere sier: Hvordan har vi ranet deg? I tienden og offergaven. 9 Dere er rammet av forbannelse, for dere raner meg – hele folket. 10 Bring hele tienden til forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg i dette, sier Herren over hærskarene, om jeg ikke vil åpne himmelens luker og øse ut velsignelse over dere i overflod. 11 Jeg vil true gnageren for deres skyld, så den ikke ødelegger frukten av jorden for dere; og vinranken på marken skal ikke miste sin frukt, sier Herren over hærskarene.
  • 1 Sam 2:17 : 17 Slik ble de unge mennenes synd meget stor for Herrens ansikt; for de foraktet Herrens offer.
  • Neh 5:6-9 : 6 Jeg ble svært sint da jeg hørte klageropet deres og disse ordene. 7 Jeg overveide saken og gikk i rette med de fornemme og styresmennene. Jeg sa til dem: «Dere krever rente, hver av sin bror.» Og jeg sammenkalte en stor forsamling mot dem. 8 Jeg sa til dem: «Vi har etter evne kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til folkeslagene. Og dere vil selge deres brødre, så de blir solgt til oss?» Da tidde de og fant ikke noe å svare. 9 Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke leve i frykt for vår Gud, så dere unngår spott fra folkeslagene, våre fiender?» 10 Også jeg, mine brødre og mine tjenere låner dem penger og korn mot rente. La oss nå ettergi dette rentekravet. 11 Gi dem straks tilbake jordene, vingårdene, olivenlundene og husene deres, og ettergi den hundrededelen av pengene, kornet, den nye vinen og oljen som dere krever av dem. 12 De sa: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe av dem; vi skal gjøre som du sier.» Jeg kalte prestene og tok dem i ed på at de skulle gjøre dette. 13 Jeg ristet også ut folden på kappen min og sa: «Slik må Gud riste ut hver mann fra hans hus og fra hans arbeid som ikke holder dette ordet; slik skal han bli ristet ut og stå tom.» Hele forsamlingen sa: «Amen», og de lovpriste Herren. Og folket gjorde etter dette ordet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    7Så kom jeg til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia da han hadde laget et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.

    8Dette mishaget meg svært, og jeg kastet alt inventaret til Tobias hus ut av kammeret.

    9Jeg ga påbud om at rommene skulle renses, og jeg førte tilbake dit karene til Guds hus sammen med matofferet og røkelsen.

    10Jeg fikk også vite at levittenes deler ikke var blitt gitt, og at levittene og sangerne som gjorde tjeneste, dro hver til sin åker.

  • 17Jeg refset stormennene i Juda og sa til dem: Hva er denne onde handlingen dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?

  • 75%

    29Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget presteskapet og brutt pakten for presteskapet og levittene.

    30Jeg renset dem for alt fremmed og fastsatte ordninger for prestene og levittene, hver i sin tjeneste.

  • 75%

    21Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjør dere dette igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.

    22Jeg sa også til levittene at de skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Husk også dette for meg, min Gud, og spar meg etter din store miskunn.

  • 74%

    12Da kom hele Juda med tienden av kornet, nyvinen og oljen til forrådskamrene.

    13Jeg satte Sjelemja, presten, Sadok, skriveren, og Pedaja, en av levittene, over forrådskamrene, og som deres medhjelper Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja. For de ble regnet som pålitelige, og det lå på dem å fordele til sine brødre.

    14Husk meg for dette, min Gud, og utslett ikke mine trofaste gjerninger som jeg har gjort for min Guds hus og for ordningene der.

  • Neh 5:6-7
    2 vers
    74%

    6Jeg ble svært sint da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.

    7Jeg overveide saken og gikk i rette med de fornemme og styresmennene. Jeg sa til dem: «Dere krever rente, hver av sin bror.» Og jeg sammenkalte en stor forsamling mot dem.

  • 5Han hadde gjort i stand et stort kammer for ham. Der hadde man tidligere lagt matofferet, røkelsen, utstyret og tienden av kornet, nyvinen og oljen, det som var tilordnet levittene, sangerne og portvaktene, og gaveandelen til prestene.

  • 40Så sto de to takkekorene ved Guds hus, og jeg, sammen med halvparten av embetsmennene, var der med dem.

  • 1Da muren var bygd ferdig og jeg hadde satt inn dørene, ble portvaktene, sangerne og levittene utnevnt.

  • 72%

    16Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.

    17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.

  • 13Arbeiderne gjorde arbeidet, og reparasjonen gikk fram under deres hånd. De satte Guds hus i stand etter dets rette mål og gjorde det sterkt.

  • 15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg gransket folket og prestene, men av Levis sønner fant jeg ingen der.

  • 9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?

  • 5Han samlet prestene og levittene og sa til dem: Gå ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel år etter år for å sette i stand Herren deres Guds hus. Dere skal skynde dere med dette! Men levittene skyndte seg ikke.

  • 13Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: «Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt utover muren, langt fra hverandre.»

  • 24Jeg skilte ut tolv ledere blant prestene: Serebja og Hasjabja, og sammen med dem ti av brødrene deres.

  • 11Når de så at det var mye penger i kisten, kom kongens skriver og ypperstepresten; de la det i poser og telte det, det sølvet som ble funnet i Herrens hus.

  • 5Da reiste familieoverhodene for Juda og Benjamin seg, sammen med prestene og levittene – alle som Gud hadde vekket i ånden – for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.

  • 16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.

  • Neh 1:3-4
    2 vers
    71%

    3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.

  • 13Jeg ristet også ut folden på kappen min og sa: «Slik må Gud riste ut hver mann fra hans hus og fra hans arbeid som ikke holder dette ordet; slik skal han bli ristet ut og stå tom.» Hele forsamlingen sa: «Amen», og de lovpriste Herren. Og folket gjorde etter dette ordet.

  • 4Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg om meg på grunn av de bortførtes troløshet. Jeg satt forferdet til kveldsofferet.

  • 39En prest, en sønn av Aron, skal være sammen med levittene når levittene tar imot tienden, og levittene skal bringe tienden av tienden opp til vår Guds hus, til kamrene i skattkammeret.

  • 7La arbeidet på dette Guds hus fortsette! Jødenes stattholder og jødenes eldste skal bygge dette Guds hus på dets plass.

  • 11Er dette huset som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren.

  • 9Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.

  • 14Men av pengene som ble brakt til Herrens hus, ble det ikke laget sølvfat, lysesakser, skåler, trompeter eller noe slags gull- eller sølvkar til Herrens hus.

  • 70%

    4Han førte prestene og levittene sammen og samlet dem på plassen i øst.

    5Han sa til dem: Hør på meg, levitter! Nå skal dere hellige dere og hellige Herrens, deres fedres Guds, hus. Før ut urenheten fra helligdommen.

  • 15De samlet sine brødre, helliget seg og kom etter kongens påbud i samsvar med Herrens ord for å rense Herrens hus.

  • 16Sjabbetai og Jozabad hadde tilsyn med det ytre arbeidet ved Guds hus; de hørte til blant levittenes ledere.

  • 10De overlot dem til arbeidslederne som var satt over arbeidet i Herrens hus. Disse ga dem videre til dem som utførte arbeidet i Herrens hus, for å reparere og styrke huset.

  • 25Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av mennene og rev dem i håret, og jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta noen av deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.

  • 17Jeg ga dem påbud og sendte dem til Iddo, lederen i Kasifja. Jeg la ordene i munnen på dem, som de skulle si til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne i Kasifja, for å få dem til å sende oss tjenere til huset for vår Gud.

  • 14La derfor våre ledere tre fram for hele forsamlingen. Alle som i byene våre har tatt fremmede kvinner, skal komme på fastsatte tider sammen med byens eldste og dommere, til vår Guds brennende vrede vender seg fra oss i denne saken.

  • 1Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.

  • 5Min Gud la det på mitt hjerte å samle stormennene, lederne og folket for å bli innført i slektsregister. Jeg fant boken med slektsregisteret over dem som kom tilbake først, og der sto det skrevet:

  • 1Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste i Juda og Jerusalem.

  • 15Men med stor vrede er jeg vred på de sorgløse folkeslagene; jeg var bare lite vred, men de gjorde ulykken verre.