2 Samuelsbok 7:21
For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.
For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.
For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alle disse store ting og gjort dem kjent for din tjener.
«For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.»
For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store tingene og latt din tjener få vite om dem.
For ditt ords skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort alt dette store, for å gjøre din tjener kjent med det.
For ditt ords skyld, og i samsvar med hjertet ditt, har du gjort alle disse store ting, for å la din tjener vite dem.
For ditt ords skyld, og etter ditt hjerte, har du utført disse store tingene og latt din tjener vite dem.
For ditt ords skyld og ifølge ditt hjerte har du gjort denne store ting og gjort det kjent for din tjener.
For din ords skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort alle disse store ting, for å få din tjener til å kjenne dem.
«For ditt ords skyld, og i samsvar med ditt eget hjerte, har du gjort alle disse store ting for at din tjener skal få kjenne dem.»
For din ords skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort alle disse store ting, for å få din tjener til å kjenne dem.
For ditt ords skyld, og etter ditt hjerte, har du gjort alt dette store og åpenbart det for din tjener.
Because of your word and according to your own heart, you have done all this great thing to make your servant know it.
På grunn av ditt ord og ifølge ditt hjerte har du gjort alle disse store tingene for å gjøre din tjener kjent.
For dit Ords Skyld, og efter dit Hjerte haver du gjort al denne store Ting, at du vilde lade din Tjener vide det.
For thy word's sake, and according to thine own heart, hast thou done all these great things, to make thy servant know them.
For din ords skyld, og etter ditt hjerte, har du gjort alle disse store tingene for å la din tjener kjenne dem.
For your word's sake, and according to your own heart, you have done all these great things, to make your servant know them.
For thy word's sake, and according to thine own heart, hast thou done all these great things, to make thy servant know them.
For ditt ords skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort all denne store gjerningen, for å gjøre din tjener kjent med den.
For ditt ords skyld, og etter ditt hjerte, har du gjort alt dette store for å la din tjener forstå det.
For din ords skyld, og i henhold til ditt eget hjerte, har du utført all denne storheten, for å la din tjener vite det.
For ditt ords skyld og av din hjertes overveielse har du gjort alt dette store, og latt din tjener få se det.
For thy word's sake, and according to thine own heart, hast thou wrought all this greatness, to make thy servant know it.
for thy wordes sake and acordinge to yi hert hast thou done all these greate thinges, yt thou mightest shewe the vnto thy seruaunt.
For thy words sake, and according to thine owne heart hast thou done all these great things, to make them knowen vnto thy seruant.
Euen for thy wordes sake, & according to thyne owne heart, hast thou done al these great thinges, to make them knowen vnto thy seruaunt.
For thy word's sake, and according to thine own heart, hast thou done all these great things, to make thy servant know [them].
For your word's sake, and according to your own heart, have you worked all this greatness, to make your servant know it.
Because of Thy word, and according to Thy heart, Thou hast done all this greatness, to cause Thy servant to know `it'.
For thy word's sake, and according to thine own heart, hast thou wrought all this greatness, to make thy servant know it.
For thy word's sake, and according to thine own heart, hast thou wrought all this greatness, to make thy servant know it.
Because of your word and from your heart, you have done all this great work, and let your servant see it.
For your word's sake, and according to your own heart, you have worked all this greatness, to make your servant know it.
For the sake of your promise and according to your purpose you have done this great thing in order to reveal it to your servant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
17Og dette var lite i dine øyne, Gud; du har til og med talt om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett til meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort denne store gjerningen for å gjøre alle de store ting kjent.
20Herre, det er ingen som du, og det finnes ingen Gud uten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.
17Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
18Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
19Og dette var ennå lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden. Dette er etter menneskers skikk, Herre Gud.
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
22Derfor er du stor, Herre Gud! For det finnes ingen som du, og det finnes ingen Gud uten deg etter alt vi har hørt med våre egne ører.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.
26Da skal ditt navn være stort for evig, så en sier: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
27For du, Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet, og du har talt dette gode om din tjener.
14Han sa: Herren, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
15Du har holdt det du lovet din tjener David, min far; det du talte til ham med din munn, har du fullført med din hånd — slik det er i dag.
22Du gjorde ditt folk Israel til ditt folk for evig, og du, Herre, er blitt deres Gud.
23Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, bli stadfestet til evig tid, og gjør som du har sagt.
24Da skal det bli stadfestet, og navnet ditt skal bli stort til evig tid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be for ditt ansikt.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode ordet om din tjener.
23Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen der oppe eller på jorden her nede – du som holder pakten og miskunnen mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David; med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det som i dag er skjedd.
24Herre Gud, du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd. Hvem er en gud i himmelen eller på jorden som kan gjøre gjerninger og mektige kraftgjerninger som dine?
8Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra det å følge saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
9Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og jeg utryddet alle dine fiender for ditt ansikt. Jeg vil gjøre navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden.
21Han er din ros, og han er din Gud, som har gjort med deg disse store og fryktinngytende gjerningene som dine øyne har sett.
26Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.
17Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.
1Herre, du er min Gud! Jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort under; råd fra gammel tid, trofaste og sanne.
7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
8Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og jeg utryddet alle dine fiender for deg. Jeg skal gjøre navnet ditt stort, som navnene til de store på jorden.
6Salomo sa: Du har vist stor miskunn mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og med oppriktig hjerte overfor deg. Du har også holdt denne store miskunn mot ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone i dag.
12så gjør jeg nå som du har sagt. Se, jeg gir deg et vist og forstandig hjerte; maken til deg har ikke vært før deg, og etter deg skal det ikke komme noen som deg.
11Din er, Herre, storheten og makten og herligheten og seieren og majesteten; for alt som er i himmelen og på jorden, det er ditt. Din er riket, Herre, og du er opphøyet som den øverste over alt.
10For du er stor og gjør under; du alene er Gud.
65Du gjør godt mot din tjener, Herre, etter ditt ord.
19Stor i råd og rik på gjerning! Dine øyne er åpne over alle menneskers veier for å gi enhver etter hans veier og etter frukten av hans gjerninger.
8Din tjener står midt i ditt folk som du har utvalgt, et stort folk som ikke kan telles eller regnes for sin mengde.
19Din rettferd, Gud, rekker til det høye; du som har gjort store ting — Gud, hvem er som du?
27så skal de kjenne at dette er din hånd, at du, HERRE, har gjort det.
17Og du, dersom du vandrer for mitt ansikt slik som din far David vandret, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,
9«Velsignet være Herren, din Gud, som hadde behag i deg og satte deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han gjort deg til konge for å gjøre rett og rettferd.»
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
8Men Herren sa til min far David: Siden det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at dette lå deg på hjertet.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
8Velsignet være Herren, din Gud, som hadde behag i deg og satte deg på sin trone som konge for Herren, din Gud! Fordi din Gud elsker Israel og vil holde det oppe til evig tid, har han satt deg til konge over dem for å gjøre rett og rettferd.
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.