1 Samuelsbok 3:15
Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
Samuel ble liggende til morgenen, og han åpnet dørene til Herrens hus. Og Samuel var redd for å fortelle Eli synet.
Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til HERRENS hus. Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
Samuel lå inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus, men han var redd for å fortelle synet til Eli.
Samuel ble liggende til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli synet.
Og Samuel la seg ned til morgenen, og åpnet dørene til Herrens hus. Og Samuel fryktet for å dele med Eli budskapet.
Samuel ble liggende inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
Samuel lå der helt til morgenen, da han åpnet dørene til Herrens hus. Men han var redd for å vise Eli den åpenbaringen han hadde fått.
Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
Samuel ble liggende til morgenen, og han åpnet dørene til Herrens hus. Men han var redd for å fortelle visjonen til Eli.
Samuel lay down until morning. Then he opened the doors of the house of the Lord. He was afraid to tell Eli about the vision.
Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
Og Samuel laae indtil om Morgenen, og han lod Dørene op for Herrens Huus; men Samuel frygtede for at give Eli det Syn tilkjende.
And Samuel lay until the morning, and opened the doors of the house of the LORD. And Samuel feared to shew Eli the vision.
Og Samuel ble liggende til morgenen, og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
And Samuel lay until morning, and opened the doors of the house of the LORD. But Samuel was afraid to show Eli the vision.
And Samuel lay until the morning, and opened the doors of the house of the LORD. And Samuel feared to shew Eli the vision.
Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
Samuel ble liggende til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus, men Samuel fryktet for å fortelle synet til Eli.
Samuel ble liggende til det ble morgen, og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
Samuel ble liggende til det ble morgen, da han åpnet dørene til Guds hus. Men han fryktet for å fortelle Eli om sin visjon.
And Samuel laye vnto ye morow, & opened the dores of the house of the LORDE. But Samuel was afrayed to tell the vysion vnto Eli.
Afterward Samuel slept vntil the morning, and opened the doores of the house of the Lord, and Samuel feared to shewe Eli the vision.
Samuel slept vntyl the mornyng, and opened the doores of the house of the Lorde: and Samuel feared to shewe Eli the vision.
And Samuel lay until the morning, and opened the doors of the house of the LORD. And Samuel feared to shew Eli the vision.
Samuel lay until the morning, and opened the doors of the house of Yahweh. Samuel feared to show Eli the vision.
And Samuel lieth till the morning, and openeth the doors of the house of Jehovah, and Samuel is afraid of declaring the vision unto Eli.
And Samuel lay until the morning, and opened the doors of the house of Jehovah. And Samuel feared to show Eli the vision.
And Samuel lay until the morning, and opened the doors of the house of Jehovah. And Samuel feared to show Eli the vision.
And Samuel kept where he was, not moving till the time came for opening the doors of the house of God in the morning. And fear kept him from giving Eli an account of his vision.
Samuel lay until the morning, and opened the doors of the house of Yahweh. Samuel feared to show Eli the vision.
So Samuel lay down until morning. Then he opened the doors of the LORD’s house. But Samuel was afraid to tell Eli about the vision.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; syner var ikke vanlige.
2På den tiden lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han knapt kunne se.
3Guds lampe hadde ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste sto.
4Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!"
5Han løp til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Men han sa: "Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen." Så gikk han og la seg.
6Herren ropte igjen: "Samuel!" Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Han sa: "Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen."
7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
8Herren ropte Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.
9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg. Om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører." Samuel gikk og la seg på plassen sin.
10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de tidligere gangene: "Samuel, Samuel!" Samuel sa: "Tal, for din tjener hører."
11Herren sa til Samuel: "Se, jeg gjør noe i Israel; alle som hører om det, skal få begge ørene til å ringe."
12Den dagen vil jeg fullbyrde over Eli alt det jeg har talt om hans hus, fra begynnelse til slutt.
16Eli ropte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn!" Han svarte: "Her er jeg."
17Han sa: "Hva var det han sa til deg? Vær så snill, skjul ikke noe for meg. Må Gud gjøre så mot deg og enda mer om du skjuler noe for meg av alt det han sa til deg."
18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Han sa: "Han er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
19Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
20Hele Israel, fra Dan til Beer-Sjeba, forsto at Samuel var betrodd som profet for Herren.
21Herren fortsatte å åpenbare seg i Sjilo; for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
10Herrens ord kom til Samuel:
11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine ord. Da ble Samuel harm, og han ropte til Herren hele natten.
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Men det ble meldt Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et monument; så snudde han og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens ord.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
14Derfor har jeg sverget for Elis hus: Skylden til Elis hus skal aldri i evighet sones med slaktoffer og grødeoffer.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»
3«Invitér Isai til offeret, så vil jeg gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.»
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og spurte: «Kommer du i fred?»
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!
19De sto tidlig opp neste morgen, tilba for Herren og vendte tilbake; de kom hjem til Rama. Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
20Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.
27Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?
18Men Samuel gjorde tjeneste for Herren; gutten var kledd i en efod av lin.
21Herren tok seg av Hanna; hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.
22Eli var svært gammel. Han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til telthelligdommen.
26De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted! Da sto Saul opp, og de gikk begge ut, han og Samuel, utendørs.
27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.
14Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
13Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.
14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er det for et oppstyr? Mannen skyndte seg bort, kom og fortalte det til Eli.
15Eli var nittiåtte år gammel. Øynene hans var stive, og han kunne ikke se.
16Mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken; i dag har jeg flyktet fra slagmarken. Han sa: Hva har hendt, min sønn?
18Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?
11Elkana gikk hjem til Rama. Men gutten gjorde tjeneste for Herren under presten Eli.
20Da falt Saul straks langstrakt til jorden og ble svært redd for ordene til Samuel. Også kreftene sviktet ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.
15Samuel dømte Israel alle sine levedager.
21Samuel hørte alle folkets ord og bar dem fram for Herren.
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.
35Samuel så ikke Saul igjen før den dagen han døde; for Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.