1 Samuelsbok 3:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; syner var ikke vanlige.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 74:9 : 9 Våre tegn ser vi ikke; det finnes ikke lenger noen profet, og ingen hos oss vet hvor lenge.
  • 1 Sam 2:11 : 11 Elkana gikk hjem til Rama. Men gutten gjorde tjeneste for Herren under presten Eli.
  • Amos 8:11-12 : 11 Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hunger i landet – ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord. 12 Da skal de flakke fra hav til hav og fra nord til øst. De skal streife omkring for å søke etter Herrens ord, men de finner det ikke.
  • 1 Sam 2:18 : 18 Men Samuel gjorde tjeneste for Herren; gutten var kledd i en efod av lin.
  • 1 Sam 3:21 : 21 Herren fortsatte å åpenbare seg i Sjilo; for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
  • 1 Sam 3:15 : 15 Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
  • Jes 13:12 : 12 Jeg gjør mennesker sjeldnere enn fint gull, folk sjeldnere enn gull fra Ofir.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    2På den tiden lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han knapt kunne se.

    3Guds lampe hadde ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste sto.

    4Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!"

    5Han løp til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Men han sa: "Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen." Så gikk han og la seg.

    6Herren ropte igjen: "Samuel!" Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Han sa: "Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen."

    7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.

    8Herren ropte Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.

    9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg. Om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører." Samuel gikk og la seg på plassen sin.

    10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de tidligere gangene: "Samuel, Samuel!" Samuel sa: "Tal, for din tjener hører."

    11Herren sa til Samuel: "Se, jeg gjør noe i Israel; alle som hører om det, skal få begge ørene til å ringe."

  • 81%

    14Derfor har jeg sverget for Elis hus: Skylden til Elis hus skal aldri i evighet sones med slaktoffer og grødeoffer.

    15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.

    16Eli ropte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn!" Han svarte: "Her er jeg."

    17Han sa: "Hva var det han sa til deg? Vær så snill, skjul ikke noe for meg. Må Gud gjøre så mot deg og enda mer om du skjuler noe for meg av alt det han sa til deg."

    18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Han sa: "Han er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."

    19Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.

    20Hele Israel, fra Dan til Beer-Sjeba, forsto at Samuel var betrodd som profet for Herren.

    21Herren fortsatte å åpenbare seg i Sjilo; for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.

  • 77%

    17Slik ble de unge mennenes synd meget stor for Herrens ansikt; for de foraktet Herrens offer.

    18Men Samuel gjorde tjeneste for Herren; gutten var kledd i en efod av lin.

  • 75%

    11Elkana gikk hjem til Rama. Men gutten gjorde tjeneste for Herren under presten Eli.

    12Men Elis sønner var lovløse menn; de kjente ikke Herren.

  • 73%

    26Gutten Samuel vokste og fikk stadig større yndest både hos Herren og hos mennesker.

    27Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?

  • 72%

    14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er det for et oppstyr? Mannen skyndte seg bort, kom og fortalte det til Eli.

    15Eli var nittiåtte år gammel. Øynene hans var stive, og han kunne ikke se.

    16Mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken; i dag har jeg flyktet fra slagmarken. Han sa: Hva har hendt, min sønn?

  • 72%

    21Herren tok seg av Hanna; hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.

    22Eli var svært gammel. Han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til telthelligdommen.

  • 20Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.

  • 3I lange tider var Israel uten den sanne Gud, uten en prest som underviste, og uten lov.

  • 6I de dagene var det ingen konge i Israel. Hver gjorde som han selv fant rett.

  • 3Hvert år dro denne mannen opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, Allhærs Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.

  • 10Herrens ord kom til Samuel:

  • 15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:

  • 4For i mange dager skal Israels barn være uten konge og uten fyrste, uten offer og uten steinstøtte, uten efod og husguder.

  • 12Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.

  • 4Herrens ord kom til meg:

  • 1Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere i Israel.

  • 9(Tidligere i Israel sa en slik når han gikk for å rådspørre Gud: Kom, la oss gå til seeren. For den som i dag kalles profet, ble tidligere kalt seer.)

  • 13Så ble filisterne kuet; de kom ikke mer inn i Israels landområde. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.

  • 1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto fram for meg, ville jeg ikke ha medlidenhet med dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, la dem gå!

  • 21Samuel hørte alle folkets ord og bar dem fram for Herren.

  • 16Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste.» Den skal ikke lenger komme opp i hjertet; man skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lenger bli laget.

  • 9Samuel tok et melkelam og ofret det som brennoffer, helt og holdent, til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.

  • 1I begynnelsen av Jojakims regjeringstid, sønn av Josjia, konge i Juda, kom dette ordet fra Herren:

  • 22Men Hanna dro ikke opp. Hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, vil jeg føre ham fram; da skal han tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.

  • 1Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn.

  • 15Samuel dømte Israel alle sine levedager.

  • 14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?