1 Samuelsbok 1:12

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 11:8-9 : 8 så sier jeg dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er vennen hans, vil han i alle fall, på grunn av hans pågåenhet, stå opp og gi ham så mye han trenger. 9 Og jeg sier dere: Be, så skal dere få; let, så skal dere finne; bank på, så skal det lukkes opp for dere. 10 For den som ber, han får; og den som leter, finner; og for den som banker på, skal det lukkes opp.
  • Luk 18:1 : 1 Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.
  • Ef 6:18 : 18 Gjør dette med all bønn og påkallelse; be til enhver tid i Ånden, og hold dere våkne med all utholdenhet og forbønn for alle de hellige.
  • Kol 4:2 : 2 Hold urokkelig fast ved bønnen; vær våkne i den, med takk.
  • 1 Tess 5:17 : 17 Be uavbrutt.
  • Jak 5:16 : 16 Bekjenn overtredelsene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. En rettferdig persons bønn er virksom og har stor kraft.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Sam 1:13-28
    16 vers
    87%

    13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full.

    14Han sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Få vinen bort fra deg!

    15Hanna svarte: Nei, herre! Jeg er en kvinne med en sorgtynget ånd. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket; jeg har bare tømt ut min sjel for Herrens ansikt.

    16Hold ikke din tjenestekvinne for en uverdig kvinne; det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.

    17Da svarte Eli: Gå i fred! Må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.

    18Hun sa: Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger nedslått.

    19De sto tidlig opp neste morgen, tilba for Herren og vendte tilbake; de kom hjem til Rama. Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.

    20Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.

    21Mannen Elkana dro opp med hele huset sitt for å ofre for Herren det årlige offeret og sitt løfte.

    22Men Hanna dro ikke opp. Hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, vil jeg føre ham fram; da skal han tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.

    23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes best for deg. Bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, én efa mel og en skinnsekk vin. Hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var enda liten.

    25De slaktet oksen og førte gutten inn til Eli.

    26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre: Det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

    28Derfor overgir jeg ham også til Herren. Hele hans liv skal han være overgitt til Herren. Og de tilba Herren der.

  • 1 Sam 1:2-11
    10 vers
    83%

    2Han hadde to koner. Den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.

    3Hvert år dro denne mannen opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, Allhærs Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.

    4Når dagen kom da Elkana ofret, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre porsjoner av offermåltidet.

    5Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.

    6Hennes medkone tirret henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.

    7Slik var det år etter år. Hver gang hun gikk opp til Herrens hus, ertet hun henne, så hun gråt og ikke ville spise.

    8Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?

    9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på stolen ved dørstolpen ved inngangen til Herrens tempel.

    10Hun var bitter i sjelen, og hun ba til Herren og gråt sårt.

    11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.

  • 1 Sam 2:20-22
    3 vers
    74%

    20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble overlatt til Herren. Så gikk de til sitt hjem.

    21Herren tok seg av Hanna; hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.

    22Eli var svært gammel. Han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til telthelligdommen.

  • 1 Sam 2:1
    73%

    1Hanna ba og sa: Mitt hjerte jubler i Herren, mitt horn er løftet høyt i Herren; nå kan jeg svare mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.

  • 1 Sam 2:11
    71%

    11Elkana gikk hjem til Rama. Men gutten gjorde tjeneste for Herren under presten Eli.

  • Dom 11:36
    69%

    36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

  • 2 Sam 14:12
    68%

    12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne, vær så snill, få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»

  • 1 Sam 3:1-2
    2 vers
    68%

    1Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; syner var ikke vanlige.

    2På den tiden lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han knapt kunne se.

  • Luk 1:24-25
    2 vers
    68%

    24Etter disse dagene ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte i fem måneder og sa:

    25«Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg: Han har tatt bort min skam blant mennesker.»

  • 2 Kong 4:16
    67%

    16Da sa han: «Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, gi ikke din tjenestekvinne falske håp.»

  • Luk 1:41-42
    2 vers
    67%

    41Da Elisabet hørte Marias hilsen, hoppet barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt av Den hellige ånd.

    42Hun ropte med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv!»

  • 1 Sam 7:5
    67%

    5Samuel sa: Kall sammen hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.

  • Rut 1:18
    67%

    18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, holdt hun opp med å tale mer til henne om det.

  • Luk 1:36
    67%

    36«Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.»

  • 1 Sam 3:15
    67%

    15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.

  • 1 Mos 16:13
    66%

    13Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, dette navnet: «Du er Gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg virkelig her fått se ham som ser meg?»

  • 1 Sam 4:14
    66%

    14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er det for et oppstyr? Mannen skyndte seg bort, kom og fortalte det til Eli.

  • Luk 1:8
    66%

    8Mens han gjorde prestetjeneste for Gud da turen kom til hans skift,

  • 1 Mos 30:22
    66%

    22Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet livmoren hennes.

  • Dom 13:3
    66%

    3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ikke født, men du skal bli med barn og føde en sønn.

  • 1 Sam 3:9
    66%

    9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg. Om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører." Samuel gikk og la seg på plassen sin.