1 Samuelsbok 3:2
På den tiden lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han knapt kunne se.
På den tiden lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han knapt kunne se.
På den tiden hadde Eli lagt seg på sin plass; øynene hans begynte å bli svake, så han ikke lenger kunne se.
En dag lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se.
Det skjedde på den tiden, da Eli lå på sin plass -- hans øyne hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se --
Øynene hans hadde begynt å bli dimme, så han kunne ikke se godt.
Det skjedde en dag at Eli lå på sin plass, og øynene hans begynte å bli svake, så han ikke kunne se.
Og det skjedde i den tiden, da Eli lå nede på sin plass, og øynene hans begynte å bli svake, så han kunne ikke se;
Det skjedde en dag da Eli lå på sin plass, og hans øyne var blitt svake, så han ikke kunne se godt.
Det hendte en dag at Eli lå på sin plass. Hans øyne begynte å bli svake, så han kunne ikke se.
Det skjedde på den tiden da Eli lå på sitt sted, og øynene hans begynte å bli så svake at han ikke kunne se.
Det skjedde den gang at Eli la seg for natten, og øynene hans begynte å bli svake slik at han ikke lenger kunne se;
Det skjedde på den tiden da Eli lå på sitt sted, og øynene hans begynte å bli så svake at han ikke kunne se.
Det skjedde en dag mens Eli lå på sin plass; da hans øyne hadde begynt å bli svake og han ikke lenger kunne se.
One day, Eli was lying in his usual place. His eyesight had begun to grow dim, so he could not see well.
En dag skjedde det at Eli lå på sin plass. Øynene hans hadde begynt å bli svake, så han kunne ikke se.
Og det skede paa den samme Dag, der Eli laae paa sit Sted, og hans Øine begyndte at vorde dumme, at han kunde ikke see,
And it came to pass at that time, when Eli was laid down in his place, and his eyes began to wax dim, that he could not see;
Og på den tiden skjedde det at Eli la seg på sitt sted, og øynene hans begynte å bli svake, så han ikke kunne se.
And it happened at that time, when Eli was lying down in his place, and his eyes had begun to grow dim, that he could not see;
And it came to pass at that time, when Eli was laid down in his place, and his eyes began to wax dim, that he could not see;
På den tiden skjedde det at Eli lå på sin plass (hans øyne hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se),
På den tiden skjedde det at Eli lå i sin seng, og øynene hans hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se.
Det skjedde på den tiden, da Eli lå på sitt sted (nå var øynene hans blitt så svake at han ikke kunne se),
Den gangen, mens Eli lå og hvilte, (øynene hans begynte å bli tåkete så han ikke kunne se)
And it fortuned at the same tyme, that Eli laye in his place, and his eyes beganne to be dymme, so that he coulde not se.
And at that time, as Eli lay in his place, his eyes began to waxe dimme that he could not see.
And as at that tyme Eli lay in his place, his eyes began to waxe dymme that he coulde not see.
And it came to pass at that time, when Eli [was] laid down in his place, and his eyes began to wax dim, [that] he could not see;
It happened at that time, when Eli was laid down in his place (now his eyes had begun to grow dim, so that he could not see),
And it cometh to pass, at that time, that Eli is lying down in his place, and his eyes have begun to be dim -- he is not able to see.
And it came to pass at that time, when Eli was laid down in his place (now his eyes had begun to wax dim, so that he could not see),
And it came to pass at that time, when Eli was laid down in his place (now his eyes had begun to wax dim, so that he could not see),
And at that time, when Eli was resting in his place, (now his eyes were becoming clouded so that he was not able to see,)
It happened at that time, when Eli was laid down in his place (now his eyes had begun to grow dim, so that he could not see),
Eli’s eyes had begun to fail, so that he was unable to see well. At that time he was lying down in his place,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.
14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er det for et oppstyr? Mannen skyndte seg bort, kom og fortalte det til Eli.
15Eli var nittiåtte år gammel. Øynene hans var stive, og han kunne ikke se.
16Mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken; i dag har jeg flyktet fra slagmarken. Han sa: Hva har hendt, min sønn?
3Guds lampe hadde ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste sto.
4Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!"
5Han løp til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Men han sa: "Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen." Så gikk han og la seg.
6Herren ropte igjen: "Samuel!" Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Han sa: "Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen."
7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
8Herren ropte Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.
9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg. Om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører." Samuel gikk og la seg på plassen sin.
10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de tidligere gangene: "Samuel, Samuel!" Samuel sa: "Tal, for din tjener hører."
11Herren sa til Samuel: "Se, jeg gjør noe i Israel; alle som hører om det, skal få begge ørene til å ringe."
12Den dagen vil jeg fullbyrde over Eli alt det jeg har talt om hans hus, fra begynnelse til slutt.
13Jeg har sagt ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den skyld han visste om: Sønnene hans førte forbannelse over seg, og han holdt dem ikke tilbake.
14Derfor har jeg sverget for Elis hus: Skylden til Elis hus skal aldri i evighet sones med slaktoffer og grødeoffer.
15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
16Eli ropte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn!" Han svarte: "Her er jeg."
17Han sa: "Hva var det han sa til deg? Vær så snill, skjul ikke noe for meg. Må Gud gjøre så mot deg og enda mer om du skjuler noe for meg av alt det han sa til deg."
1Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; syner var ikke vanlige.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble overlatt til Herren. Så gikk de til sitt hjem.
21Herren tok seg av Hanna; hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.
22Eli var svært gammel. Han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til telthelligdommen.
23Han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? Jeg hører onde rykter om dere fra hele folket.
18Idet han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra stolen ved porten. Han brakk nakken og døde, for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.
26Gutten Samuel vokste og fikk stadig større yndest både hos Herren og hos mennesker.
27Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?
11Elkana gikk hjem til Rama. Men gutten gjorde tjeneste for Herren under presten Eli.
12Men Elis sønner var lovløse menn; de kjente ikke Herren.
1Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere i Israel.
20Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.
18Men Samuel gjorde tjeneste for Herren; gutten var kledd i en efod av lin.
21Herren fortsatte å åpenbare seg i Sjilo; for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt så svake at han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg.
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på stolen ved dørstolpen ved inngangen til Herrens tempel.
3Hvert år dro denne mannen opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, Allhærs Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
33Men en av dine vil jeg ikke utrydde fra mitt alter; han blir igjen for å sløve dine øyne og gjøre din sjel sorg. Og hele tilveksten i ditt hus skal dø i sine beste år.
19Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
20Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse, så de kan se! Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
10Israels øyne var blitt svake av alder; han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
2Nå er kongen som går foran dere. Jeg er blitt gammel og gråhåret, og mine sønner er hos dere. Jeg har vandret foran dere fra min ungdom og til denne dag.
12Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.
13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full.
14Han sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Få vinen bort fra deg!
3Da skal seernes øyne ikke lenger være tildekket, og de som hører, skal lytte oppmerksomt.
11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.
17For dette er vårt hjerte blitt sykt, for alt dette er våre øyne blitt dunkle.
25De slaktet oksen og førte gutten inn til Eli.
18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå, jeg ber, dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
3Den dagen da husets voktere skjelver, og de sterke mennene bøyer seg; når kvernene stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir mørke.