1 Samuelsbok 3:2

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

På den tiden lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han knapt kunne se.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 4:15 : 15 Eli var nittiåtte år gammel. Øynene hans var stive, og han kunne ikke se.
  • 1 Mos 27:1 : 1 Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt så svake at han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg.
  • 1 Mos 48:10 : 10 Israels øyne var blitt svake av alder; han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
  • 1 Mos 48:19 : 19 Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli til en mengde folk.»
  • 1 Sam 2:22 : 22 Eli var svært gammel. Han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til telthelligdommen.
  • Sal 90:10 : 10 Våre leveår er sytti år, eller åtti når kreftene holder; og det beste i dem er strev og møye. Snart er det forbi, og vi flyr av sted.
  • Fork 12:3 : 3 Den dagen da husets voktere skjelver, og de sterke mennene bøyer seg; når kvernene stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir mørke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.

    14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er det for et oppstyr? Mannen skyndte seg bort, kom og fortalte det til Eli.

    15Eli var nittiåtte år gammel. Øynene hans var stive, og han kunne ikke se.

    16Mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken; i dag har jeg flyktet fra slagmarken. Han sa: Hva har hendt, min sønn?

  • 83%

    3Guds lampe hadde ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste sto.

    4Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!"

    5Han løp til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Men han sa: "Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen." Så gikk han og la seg.

    6Herren ropte igjen: "Samuel!" Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Han sa: "Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen."

    7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.

    8Herren ropte Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.

    9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg. Om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører." Samuel gikk og la seg på plassen sin.

    10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de tidligere gangene: "Samuel, Samuel!" Samuel sa: "Tal, for din tjener hører."

    11Herren sa til Samuel: "Se, jeg gjør noe i Israel; alle som hører om det, skal få begge ørene til å ringe."

    12Den dagen vil jeg fullbyrde over Eli alt det jeg har talt om hans hus, fra begynnelse til slutt.

    13Jeg har sagt ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den skyld han visste om: Sønnene hans førte forbannelse over seg, og han holdt dem ikke tilbake.

    14Derfor har jeg sverget for Elis hus: Skylden til Elis hus skal aldri i evighet sones med slaktoffer og grødeoffer.

    15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.

    16Eli ropte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn!" Han svarte: "Her er jeg."

    17Han sa: "Hva var det han sa til deg? Vær så snill, skjul ikke noe for meg. Må Gud gjøre så mot deg og enda mer om du skjuler noe for meg av alt det han sa til deg."

  • 1Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; syner var ikke vanlige.

  • 73%

    20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble overlatt til Herren. Så gikk de til sitt hjem.

    21Herren tok seg av Hanna; hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.

    22Eli var svært gammel. Han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til telthelligdommen.

    23Han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? Jeg hører onde rykter om dere fra hele folket.

  • 18Idet han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra stolen ved porten. Han brakk nakken og døde, for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.

  • 70%

    26Gutten Samuel vokste og fikk stadig større yndest både hos Herren og hos mennesker.

    27Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?

  • 70%

    11Elkana gikk hjem til Rama. Men gutten gjorde tjeneste for Herren under presten Eli.

    12Men Elis sønner var lovløse menn; de kjente ikke Herren.

  • 1Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere i Israel.

  • 20Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.

  • 18Men Samuel gjorde tjeneste for Herren; gutten var kledd i en efod av lin.

  • 21Herren fortsatte å åpenbare seg i Sjilo; for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.

  • 1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt så svake at han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg.

  • 9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på stolen ved dørstolpen ved inngangen til Herrens tempel.

  • 3Hvert år dro denne mannen opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, Allhærs Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.

  • 33Men en av dine vil jeg ikke utrydde fra mitt alter; han blir igjen for å sløve dine øyne og gjøre din sjel sorg. Og hele tilveksten i ditt hus skal dø i sine beste år.

  • 19Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.

  • 20Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse, så de kan se! Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.

  • 10Israels øyne var blitt svake av alder; han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

  • 2Nå er kongen som går foran dere. Jeg er blitt gammel og gråhåret, og mine sønner er hos dere. Jeg har vandret foran dere fra min ungdom og til denne dag.

  • 66%

    12Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.

    13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full.

    14Han sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Få vinen bort fra deg!

  • 3Da skal seernes øyne ikke lenger være tildekket, og de som hører, skal lytte oppmerksomt.

  • 11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.

  • 17For dette er vårt hjerte blitt sykt, for alt dette er våre øyne blitt dunkle.

  • 25De slaktet oksen og førte gutten inn til Eli.

  • 18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå, jeg ber, dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.

  • 3Den dagen da husets voktere skjelver, og de sterke mennene bøyer seg; når kvernene stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir mørke.