1 Samuelsbok 1:9

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på stolen ved dørstolpen ved inngangen til Herrens tempel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 3:3 : 3 Guds lampe hadde ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste sto.
  • 1 Sam 3:15 : 15 Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
  • 2 Sam 7:2 : 2 Da sa kongen til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står innenfor teltduken.
  • Sal 5:7 : 7 Du utrydder dem som taler løgn; Herren avskyr den som er blodtørstig og svikefull.
  • Sal 27:4 : 4 Én ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg: å få bo i Herrens hus alle mine dager, skue Herrens skjønnhet og grunne i hans tempel.
  • Sal 29:9 : 9 Herrens røst får hindene til å kalve og legger skogene nakne; i hans tempel roper alt: «Herlighet!»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    10Hun var bitter i sjelen, og hun ba til Herren og gråt sårt.

    11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.

    12Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.

    13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full.

    14Han sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Få vinen bort fra deg!

    15Hanna svarte: Nei, herre! Jeg er en kvinne med en sorgtynget ånd. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket; jeg har bare tømt ut min sjel for Herrens ansikt.

    16Hold ikke din tjenestekvinne for en uverdig kvinne; det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.

    17Da svarte Eli: Gå i fred! Må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.

    18Hun sa: Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger nedslått.

    19De sto tidlig opp neste morgen, tilba for Herren og vendte tilbake; de kom hjem til Rama. Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.

    20Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.

    21Mannen Elkana dro opp med hele huset sitt for å ofre for Herren det årlige offeret og sitt løfte.

    22Men Hanna dro ikke opp. Hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, vil jeg føre ham fram; da skal han tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.

    23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes best for deg. Bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, én efa mel og en skinnsekk vin. Hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var enda liten.

    25De slaktet oksen og førte gutten inn til Eli.

    26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre: Det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

    28Derfor overgir jeg ham også til Herren. Hele hans liv skal han være overgitt til Herren. Og de tilba Herren der.

  • 76%

    1Det var en mann fra Ramatajim-Sofim i Efraim-fjellene. Han het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efratitt.

    2Han hadde to koner. Den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.

    3Hvert år dro denne mannen opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, Allhærs Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.

    4Når dagen kom da Elkana ofret, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre porsjoner av offermåltidet.

    5Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.

    6Hennes medkone tirret henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.

    7Slik var det år etter år. Hver gang hun gikk opp til Herrens hus, ertet hun henne, så hun gråt og ikke ville spise.

    8Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?

  • 11Elkana gikk hjem til Rama. Men gutten gjorde tjeneste for Herren under presten Eli.

  • 73%

    20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble overlatt til Herren. Så gikk de til sitt hjem.

    21Herren tok seg av Hanna; hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.

    22Eli var svært gammel. Han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til telthelligdommen.

  • 1Hanna ba og sa: Mitt hjerte jubler i Herren, mitt horn er løftet høyt i Herren; nå kan jeg svare mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.

  • 69%

    13Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp på høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer, siden han velsigner offeret; etterpå spiser de innbudte. Gå nå opp, for i dag vil dere finne ham.

    14De gikk da opp til byen. Da de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.

  • 68%

    15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.

    16Eli ropte på Samuel og sa: "Samuel, min sønn!" Han svarte: "Her er jeg."

  • 6Så satte de seg og spiste, begge sammen, og de drakk. Og den unge kvinnens far sa til mannen: Vær så snill, bli natten over, så kan du ha det godt.

  • 68%

    1Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; syner var ikke vanlige.

    2På den tiden lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han knapt kunne se.

    3Guds lampe hadde ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste sto.

  • 67%

    13Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.

    14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er det for et oppstyr? Mannen skyndte seg bort, kom og fortalte det til Eli.

    15Eli var nittiåtte år gammel. Øynene hans var stive, og han kunne ikke se.

    16Mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken; i dag har jeg flyktet fra slagmarken. Han sa: Hva har hendt, min sønn?

  • 9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg. Om han roper på deg, skal du si: Tal, Herre, for din tjener hører." Samuel gikk og la seg på plassen sin.

  • 9Må Herren la dere finne trygghet, hver av dere i sin manns hus! Så kysset hun dem, og de brast i gråt og gråt høyt.

  • 25Så satte hun det fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Samme natt sto de opp og gikk.

  • 8Han sto opp, spiste og drakk. I styrken fra den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

  • 5Samuel sa: Kall sammen hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.

  • 25Deretter gikk de ned fra høyden til byen, og Samuel talte med Saul oppe på taket.