1 Samuelsbok 28:25

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Så satte hun det fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Samme natt sto de opp og gikk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    20Da falt Saul straks langstrakt til jorden og ble svært redd for ordene til Samuel. Også kreftene sviktet ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.

    21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt i fare og gjort som du sa til meg.

    22Og nå, vær så snill: Hør også du på din tjenestekvinne! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre på veien.

    23Han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans og også kvinnen ba ham inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.

    24Kvinnen hadde en gjødd kalv i huset. Hun skyndte seg og slaktet den, tok mel, knadde deigen og bakte usyrede brød.

  • 79%

    22Samuel tok da Saul og tjeneren hans og førte dem inn i salen. Han ga dem plass ved hedersplassen blant de innbudte, som var omkring tretti mann.

    23Samuel sa til kokken: Gi den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa du skulle legge til side.

    24Da tok kokken låret, og det som var på det, og satte det foran Saul. Samuel sa: Se, det som var satt til side, er lagt foran deg. Spis! For det er spart til deg til den fastsatte tiden, da jeg sa: Jeg har innbudt folket. Og Saul spiste sammen med Samuel den dagen.

    25Deretter gikk de ned fra høyden til byen, og Samuel talte med Saul oppe på taket.

    26De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted! Da sto Saul opp, og de gikk begge ut, han og Samuel, utendørs.

  • 74%

    32Folket kastet seg over byttet. De tok småfe, storfe og kalver, slaktet dem på bakken og åt kjøtt med blodet.

    33Folk kom og sa til Saul: Se, folket synder mot Herren ved å spise med blodet! Han sa: Dere har handlet troløst. Rull en stor stein hit til meg i dag!

    34Saul sa: Gå ut blant folket og si til dem: Kom hit til meg, hver med oksen sin og hver med småfeet sitt! Slakt her og spis, så dere ikke synder mot Herren ved å spise med blodet. Den natten brakte hele folket hver sin okse og slaktet dem der.

  • 30Så gjorde han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.

  • 73%

    24Israels menn var hardt presset den dagen. Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender! Derfor smakte ingen av folket mat.

    25Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på marken.

  • 13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?

  • 7Saul sa til tjeneren sin: Men se, vi går dit—hva skal vi ta med til mannen? Brødet i sekkene våre er oppbrukt, og vi har ingen gave å bringe Guds mann. Hva har vi?

  • 71%

    28De hadde med seg senger, fat og leirkar, hvete, bygg, mel, ristet korn, bønner, linser og ristet korn,

    29og honning, rømme, småfe og ost av kumelk. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.

  • 3Men han bad inntrengende, og de tok av inn til ham og kom inn i huset hans. Han gjorde i stand et gjestebud for dem og bakte usyret brød, og de spiste.

  • 71%

    13Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp på høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer, siden han velsigner offeret; etterpå spiser de innbudte. Gå nå opp, for i dag vil dere finne ham.

    14De gikk da opp til byen. Da de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.

  • 19Han delte ut til hele folket, hele Israels mengde, både menn og kvinner, til hver enkelt: et brød, en daddelkake og en rosinkake. Så gikk hele folket, hver og en, hjem til sitt.

  • 5La meg hente et stykke brød, så dere kan styrke dere; siden kan dere dra videre. For derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.

  • 24Så skjulte David seg ute på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.

  • 19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, vil jeg fortelle deg.

  • 44Da satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.

  • 8Han tok rømme og melk og kalven han hadde gjort i stand og satte det fram for dem. Selv sto han hos dem under treet mens de spiste.

  • 9Da sa Saul: Kom hit til meg med brennofferet og fredsofrene! Og han ofret brennofferet.

  • 6Så satte de seg og spiste, begge sammen, og de drakk. Og den unge kvinnens far sa til mannen: Vær så snill, bli natten over, så kan du ha det godt.

  • 54Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de overnattet. Om morgenen sto de opp, og han sa: «Send meg av sted til min herre.»

  • 20Da tok Isai et esellass med brød, en skinnsekk med vin og en geitekilling og sendte det med David, sin sønn, til Saul.

  • 11Kvinnen spurte: Hvem skal jeg føre opp for deg? Han svarte: Før opp Samuel for meg.

  • 17Så ga hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i hendene på Jakob, sønnen sin.

  • 12De ga ham et stykke fikenkake og to klaser rosiner. Han spiste, og han kom til krefter igjen; for han hadde verken spist mat eller drukket vann i tre dager og tre netter.

  • 8Saul gjorde seg ukjennelig og tok på seg andre klær. Han gikk av sted sammen med to menn. Om natten kom de til kvinnen, og han sa: Spå for meg, vær så snill, ved åndemaneri, og før opp for meg den jeg nevner for deg.

  • 7Han sa til mennene sine: Det være langt fra meg, for Herrens skyld, å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.

  • 15Da sa han til ham: Bli med meg hjem og spis brød.

  • 3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved Steinbukkklippene.

  • 4De skal hilse deg og gi deg to brød, og du skal ta imot dem av deres hånd.

  • 27Men dagen etter, den andre dagen av nymånen, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sønnen Jonatan: «Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»

  • 24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»

  • 17Isai sa til sin sønn David: «Ta nå en efa ristet korn og disse ti brødene til brødrene dine og spring til leiren.»

  • 36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. Vi skal ikke la noen bli tilbake hos dem! De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss komme nær til Gud her.

  • 35Da hele folket ville få David til å spise brød mens det ennå var dag, sverget David: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned.

  • 15Saul sendte da budene tilbake for å se David og sa: «Bær ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»