1 Samuelsbok 16:23
Hver gang ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte; da fikk Saul lindring, det ble godt for ham, og den onde ånden vek fra ham.
Hver gang ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte; da fikk Saul lindring, det ble godt for ham, og den onde ånden vek fra ham.
Og hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring og ble bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring; det ble godt for ham, og den onde ånden forlot ham.
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte med sin hånd. Da fikk Saul lettelse og følte seg bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Så skjedde det at hver gang ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring, og det ble bedre med ham; den onde ånden forlot ham.
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte, og Saul ble lettet og fikk det bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Og det skjedde, når den onde ånden fra Gud var over Saul, at David tok harpen og spilte med hendene; så ble Saul oppfrisket og hadde det bra, og den onde ånden forlot ham.
Når Guds onde ånd kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fant Saul lindring og fikk det bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen, spilte på den, og Saul fikk lindring og følte seg bedre, for den onde ånden vek fra ham.
Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David fram harpen og spilte. Saul følte seg bedre og ble friskere, og den onde ånden forlot ham.
Da den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David en harpe og spilte på den, slik at Saul ble oppmuntret og fikk det bedre, og den onde ånden forlot ham.
Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David fram harpen og spilte. Saul følte seg bedre og ble friskere, og den onde ånden forlot ham.
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da følte Saul lettelse og ble bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Whenever the spirit from God came upon Saul, David would take the lyre and play. Then relief would come to Saul; he would feel better, and the evil spirit would leave him.
Og når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte med sin hånd. Da følte Saul seg bedre og ble frisk, og den onde ånden forlot ham.
Og det skede, naar den Guds Aand var over Saul, da tog David Harpen og legede med sin Haand; og Saul blev vederqvæget, og det blev godt med ham, og den onde Aand veg fra ham.
And it came to pass, when the evil spirit from God was upon Saul, that David took an harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da ble Saul lindret og følte seg bedre, og den onde ånden vek fra ham.
And it came to pass, when the evil spirit from God was upon Saul, that David took a harp, and played with his hand: so Saul was refreshed and was well, and the evil spirit departed from him.
And it came to pass, when the evil spirit from God was upon Saul, that David took an harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
Når den onde ånden fra Gud var over Saul, tok David harpen og spilte. Saul fikk lindring og kjente seg bedre, og den onde ånden vek fra ham.
Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte; da kjente Saul lettelse, ble glad og den onde ånden forlot ham.
Og når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte for ham, så ble Saul rolig og hadde det godt, og den onde ånden forlot ham.
Og når den onde ånd fra Gud kom over Saul, tok David sin harpe og spilte på den. Da fikk Saul søvn, og det behaget ham godt, og den onde ånden vek fra ham.
Now whan the sprete of God came vpo Saul, Dauid toke ye harpe, & played wt his hande: so was Saul refresshed, & eased, & the euell sprete departed from him.
And so when the euil spirite of God came vpon Saul, Dauid tooke an harpe and plaied with his hande, and Saul was refreshed, and was eased: for the euill spirit departed from him.
And so when the euill spirite of God came vpon Saul, Dauid toke an harpe and played with his hand: and so Saul was refreshed, & did amende, and the euyll spirite departed from him.
And it came to pass, when the [evil] spirit from God was upon Saul, that David took an harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
It happened, when the [evil] spirit from God was on Saul, that David took the harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
And it hath come to pass, in the spirit of `sadness from' God being on Saul, that David hath taken the harp, and played with his hand, and Saul hath refreshment and gladness, and the spirit of sadness hath turned aside from off him.
And it came to pass, when the `evil' spirit from God was upon Saul, that David took the harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
And it came to pass, when the [evil] spirit from God was upon Saul, that David took the harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
And whenever the evil spirit from God came on Saul, David took his instrument and made music: so new life came to Saul, and he got well, and the evil spirit went away from him.
It happened, when the [evil] spirit from God was on Saul, that David took the harp, and played with his hand: so Saul was refreshed, and was well, and the evil spirit departed from him.
So whenever the spirit from God would come upon Saul, David would take his lyre and play it. This would bring relief to Saul and make him feel better. Then the evil spirit would leave him alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
9Da kom en ond ånd fra Herren over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden; David spilte på lyren.
10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David vek unna for Saul, og spydet slo inn i veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.
13Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Fra den dagen kom Herrens ånd over David med kraft. Samuel brøt opp og dro til Rama.
14Herrens ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren plaget ham.
15Sauls tjenere sa til ham: «Se, en ond ånd fra Gud plager deg.»
16«Måtte vår herre bare si til dine tjenere som står foran deg, at de skal lete etter en mann som kan spille på harpe. Når en ond ånd fra Gud kommer over deg, skal han spille, så blir det bedre med deg.»
17Da sa Saul til tjenerne sine: «Finn for meg en mann som er dyktig til å spille, og før ham hit til meg.»
18En av de unge mennene svarte: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en sterk og dyktig kriger, forstandig i tale og en vakker mann, og Herren er med ham.»
19Saul sendte bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, hit til meg, han som er hos småfeet.»
9Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt blikk på David.
10Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han raste inne i huset. David spilte på strengeinstrumentet med hånden sin som hver dag, og spydet var i Sauls hånd.
11Saul kastet spydet og sa: «Jeg skal spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
12Saul ble redd for David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham til tusenmannsfører. Han gikk ut og kom inn foran folket.
21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble meget glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
20Da sendte Saul sendebud for å gripe David. Men da de så flokken av profeter som profeterte, med Samuel stående som leder for dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og også de begynte å profetere.
6Da kom Guds ånd over Saul med kraft da han hørte disse ordene, og han ble brennende harm.
15«Men hent nå en harpespiller!» Og mens harpespilleren spilte, kom Herrens hånd over ham.
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og gi meg rett og fri meg fra din hånd.
5David dro ut og hadde framgang i alt Saul sendte ham til. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt likt av hele folket og også av Sauls tjenere.
6Da de kom hjem, etter at David hadde slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul, med sang og dans, med trommer, med glede og med trestrengede instrumenter.
1David sang for Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
25Så sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil gjøre storverk, og du vil lykkes. Deretter gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
26Også Saul gikk hjem til Gibea. Med ham gikk en flokk tapre menn som Gud hadde rørt ved i hjertet.
23Han gikk dit, til Najot i Rama. Da kom Guds Ånd også over ham, og mens han gikk, profeterte han helt til han kom til Najot i Rama.
9Så snart han vendte ryggen til for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.
10Da de kom til Gibea, se, da kom en flokk profeter ham i møte. Guds ånd kom over ham med kraft, og han profeterte midt iblant dem.
1David dro derfra og slo seg ned i fjellborgene ved En-Gedi.
46Da oppga Saul forfølgelsen av filisterne, og filisterne drog til sine steder.
15Da Saul så hvor stor framgang han hadde, ble han redd for ham.
3Samuel var død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid etter ham og begravet ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
19Mens Saul talte med presten, økte larmen i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
13Da brøt David opp med omkring seks hundre mann. De dro ut fra Kegila og vandret omkring hvor de kunne. Saul fikk vite at David var sluppet unna fra Kegila, og han oppga å dra ut.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»
14Da Saul sendte folk for å hente David, sa hun: «Han er syk.»
15Da David skjønte at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv, var David i Sifs ørken, i skogen.
16Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen og styrket ham i tilliten til Gud.
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
5Da sa Davids menn til ham: Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt for deg. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
8David og hele Israel feiret for Guds ansikt av all makt, med sanger, lyrer og harper, tamburiner, cymbaler og trompeter.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, men Saul og hans menn var i ferd med å omringe David og hans menn for å fange dem.
30Filisternes høvdinger dro ut i krig. Hver gang de dro ut, hadde David større framgang enn alle Sauls tjenere, og navnet hans ble høyt aktet.
7Han sa til mennene sine: Det være langt fra meg, for Herrens skyld, å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.
21Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist medlidenhet med meg.»