1 Samuelsbok 19:14
Da Saul sendte folk for å hente David, sa hun: «Han er syk.»
Da Saul sendte folk for å hente David, sa hun: «Han er syk.»
Da Saul sendte sendebud for å ta David, sa hun: «Han er syk.»
Da Saul sendte menn for å hente David, sa hun: "Han er syk."
Da Saul sendte sendebud for a hente David, sa hun: Han er syk.
Da Saul sendte tjenere for å hente David, sa hun: 'Han er syk.'
Da Saul sendte budbringerne for å hente David, sa hun: Han er syk.
Og da Saul sendte bud for å hente David, sa hun til dem: "Han er syk."
Da Saul sendte menn for å hente David, sa hun: Han er syk.
Da Saul sendte mennene for å hente David, sa Mikal: 'Han er syk.'
Da Saul sendte bud for å ta David, sa hun: Han er syk.
Da Saul sendte budbringere for å hente David, sa hun: «Han er syk.»
Da Saul sendte bud for å ta David, sa hun: Han er syk.
Saul sendte bud for å ta David, men hun sa: "Han er syk."
When Saul sent messengers to capture David, Michal said, 'He is sick.'
Da Saul sendte bud for å hente David, sa hun: Han er syk.
Da sendte Saul Bud at lade hente David, og hun sagde: Han er syg.
And when Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
Da Saul sendte budbringere for å ta David, sa hun: «Han er syk.»
And when Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
And when Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
Da Saul sendte budbringere for å fange David, sa hun: Han er syk.
Da Saul sendte bud for å hente David, sa hun: 'Han er syk.'
Da Saul sendte folk for å hente David, sa hun: "Han er syk."
Og da Saul sendte menn for å ta David, sa hun: Han er syk.
And when Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
And when Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
Then Saul sent messaugers, to fetch Dauid. But she sayde: He is sicke.
And when Saul sent messengers to take Dauid, she sayd, He is sicke.
And when Saul sent messengers to fetche Dauid, she said, he is sicke.
And when Saul sent messengers to take David, she said, He [is] sick.
When Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
And Saul sendeth messengers to take David, and she saith, `He `is' sick.'
And when Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
And when Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
And when Saul sent men to take David, she said, He is ill.
When Saul sent messengers to take David, she said, "He is sick."
When Saul sent messengers to arrest David, she said,“He’s sick.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Saul sendte da budene tilbake for å se David og sa: «Bær ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
16Da budene kom inn, se, der lå husguden i sengen og hodeputen av geitehår ved hodet.
17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg vekk?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: Slipp meg, ellers dreper jeg deg!»
18David flyktet og kom seg unna. Han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel av sted, og de tok opphold i Najot.
19Det ble meldt til Saul: «Se, David er i Najot i Rama.»
20Da sendte Saul sendebud for å gripe David. Men da de så flokken av profeter som profeterte, med Samuel stående som leder for dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og også de begynte å profetere.
10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David vek unna for Saul, og spydet slo inn i veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.
11Saul sendte sendebud til Davids hus for å holde vakt over ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, varslet David og sa: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.»
12Så lot Mikal David fire seg ned gjennom vinduet. Han gikk av sted, flyktet og kom seg unna.
13Mikal tok husguden, la den i sengen, satte en hodepute av geitehår ved hodet og dekket den til med et klede.
19Saul sendte bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, hit til meg, han som er hos småfeet.»
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg ble trolovet med mot hundre filisterforhuder.
15Da sendte Isj-Bosjet og hentet henne fra hennes mann, Paltiel, sønn av Lajisj.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
20Mikal, Sauls datter, elsket David. Da de fortalte det til Saul, syntes han godt om det.
21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.» Så sa Saul til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»
22Saul befalte tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: ‘Se, kongen har behag i deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Så bli nå kongens svigersønn.’»
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»
3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved Steinbukkklippene.
10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.
27Da brøt David opp og dro av sted, han og mennene hans, og de slo to hundre filister. David kom med forhudene deres, og de ble levert i fullt antall til kongen for at han skulle bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham og sa: Hvor ærerik har Israels konge vært i dag, som har blottet seg for øynene på tjenestepikene hos sine tjenere, slik en av de løse karene pleier å blotte seg!
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
23Hver gang ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte; da fikk Saul lindring, det ble godt for ham, og den onde ånden vek fra ham.
3Saul slo leir på Hakkilahøyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David oppholdt seg i ørkenen. Da han så at Saul var kommet etter ham ut i ørkenen,
4sendte David ut speidere og fikk visshet om at Saul var kommet.
5Da brøt David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå inne i leirvollen, og folket lå rundt ham.
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt i fare og gjort som du sa til meg.
7Han sa til mennene sine: Det være langt fra meg, for Herrens skyld, å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.
22Sverg derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.
11Saul kastet spydet og sa: «Jeg skal spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
12Saul ble redd for David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, men Saul og hans menn var i ferd med å omringe David og hans menn for å fange dem.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.
4Da det ble meldt til Saul at David hadde flyktet til Gat, lette han ikke etter ham mer.
12Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang i dansen: «Saul slo sine tusen, og David sine ti tusen»?
6Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea, under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham.
5David dro ut og hadde framgang i alt Saul sendte ham til. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt likt av hele folket og også av Sauls tjenere.
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?
17Saul sa til David: «Her er min eldste datter, Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Bare vis deg som en tapper mann for meg og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte da: «Min hånd skal ikke være mot ham; filisternes hånd skal være mot ham.»
14David holdt til i ørkenen i festningene; han bodde i fjellet i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud gav ham ikke i hans hånd.
15Da David skjønte at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv, var David i Sifs ørken, i skogen.
1David dro derfra og slo seg ned i fjellborgene ved En-Gedi.
29Da Herrens paktark kom til Davidsbyen, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet. Da hun fikk se kong David danse og feire, foraktet hun ham i sitt hjerte.