2 Krønikebok 15:3
I lange tider var Israel uten den sanne Gud, uten en prest som underviste, og uten lov.
I lange tider var Israel uten den sanne Gud, uten en prest som underviste, og uten lov.
I lang tid har Israel vært uten den sanne Gud, uten en prest som lærte dem, og uten lov.
I lang tid var Israel uten den sanne Gud, uten prest som lærte dem og uten lov.
I lang tid var Israel uten den sanne Gud, uten en prest som underviste, og uten lov.
I lang tid var Israel uten den sanne Gud, uten en prest som underviste, og uten lov.
I lang tid har Israel vært uten den sanne Gud, uten en undervisende prest og uten lov.
I lang tid har Israel vært uten den sanne Gud, uten en lærerprest, og uten lov.
I mange dager var Israel uten den sanne Gud, uten prest som lærte dem, og uten lov.
I lang tid har Israel vært uten den sanne Gud, uten en prest som lærer, og uten loven.
I lang tid hadde Israel vært uten den sanne Gud, uten en lærende prest, og uten lov.
Israel hadde lenge vært uten den sanne Gud, uten en veiledende prest og uten lovens lære.
I lang tid hadde Israel vært uten den sanne Gud, uten en lærende prest, og uten lov.
I lange tider har Israel vært uten den sanne Gud, uten en prest som underviser, og uten loven.
For a long time Israel was without the true God, without a teaching priest, and without the law.
I mange dager var Israel uten den sanne Gud, uten en lærerprest og uten loven.
Og (der skulle være) mange Dage for Israel, da (de skulle være) uden sand Gud og uden Præst, som underviser (dem), og uden Lov.
Now for a long season Israel hath been without the true God, and without a teaching priest, and without law.
I lang tid har Israel vært uten den sanne Gud, uten en lærerprest og uten lov.
Now for a long time Israel has been without the true God, and without a teaching priest, and without law.
Now for a long season Israel hath been without the true God, and without a teaching priest, and without law.
I lang tid var Israel uten den sanne Gud, uten en lærende prest og uten lov.
I mange dager var Israel uten en sann Gud, uten en lærerprest og uten lov,
Nå har Israel i lang tid vært uten den sanne Gud, uten en prest som underviser, og uten lov:
Israel har lenge vært uten den sanne Gud, uten en lærende prest og uten loven.
Neuertheles there shal be many dayes in Israel, that there shalbe no true God, no prest to teach, & no lawe.
Nowe for a long season Israel hath bene without the true God, and without Priest to teach and without Lawe.
Nowe for a long season Israel hath ben without the true God, and without priestes to teache, and without law.
Now for a long season Israel [hath been] without the true God, and without a teaching priest, and without law.
Now for a long season Israel was without the true God, and without a teaching priest, and without law:
and many days `are' to Israel without a true God, and without a teaching priest, and without law,
Now for a long season Israel was without the true God, and without a teaching priest, and without law:
Now for a long season Israel was without the true God, and without a teaching priest, and without law:
Now for a long time Israel has been without the true God, and without a teaching priest and without the law;
Now for a long time Israel was without the true God, and without a teaching priest, and without law.
For a long time Israel had no true God, or priest to instruct them, or law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For i mange dager skal Israels barn være uten konge og uten fyrste, uten offer og uten steinstøtte, uten efod og husguder.
5Deretter skal Israels barn vende tilbake og søke Herren sin Gud og David, sin konge; i de siste dager skal de komme i ærefrykt til Herren og til hans godhet.
4Men da de i sin nød vendte om til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
5På den tiden var det ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, for store uroligheter rammet alle som bodde i landene.
2Han gikk ut for å møte Asa og sa til ham: Hør på meg, Asa, og hele Juda og Benjamin! Herren er med dere når dere er med ham. Søker dere ham, lar han seg finne av dere; men forlater dere ham, vil han forlate dere.
6Med småfeet og buskapen skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
1Hør Herrens ord, Israels barn! For Herren har sak mot dem som bor i landet: Det finnes verken troskap, kjærlighet eller kunnskap om Gud i landet.
11Da skal du si til dem: «Fordi fedrene deres forlot meg, sier Herren. De fulgte andre guder, tjente dem og bøyde seg for dem. Meg forlot de, og min lov holdt de ikke.
13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.
34Til denne dag gjør de som i de første tider. De frykter ikke Herren og følger ikke forskrifter, rettsregler, lov og bud, slik Herren bød Jakobs barn, han som gav ham navnet Israel.
1Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; syner var ikke vanlige.
6I de dagene var det ingen konge i Israel. Hver gjorde som han selv fant rett.
1Samaria skal bøte for sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud; de skal falle for sverd, småbarna deres skal knuses, og de gravide kvinnene deres skal rives opp.
3For nå skal de si: «Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan kongen gjøre for oss?»
3De sa: Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette hendt i Israel, at det i dag mangler en stamme i Israel?
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke. Hyrdene gjorde opprør mot meg. Profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
21En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.
7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypt, ut fra faraos, kongen av Egypts, hånd. De dyrket andre guder
8og fulgte skikkene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels barn, og de skikker som Israels konger hadde innført.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.
1Da Rehabeams kongedømme var blitt grunnfestet og han var blitt sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham.
5Så sier Herren: Hva for urett fant fedrene deres hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte det tomme og selv ble tomme?
27Israelittene rådførte seg med Herren. For Guds paktsark var der i de dagene.
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene? Dere har gjort dere prester slik folkene i landene har: Hver den som kommer for å la seg innvie med en ung okse og sju værer, blir prest for dem som ikke er Gud.
10Men vi har Herren som vår Gud, og vi har ikke forlatt ham. Prestene som gjør tjeneste for Herren, er Arons sønner, og levittene står for tjenesten.
2Til meg roper de: «Min Gud, vi kjenner deg, vi i Israel!»
3Israel har forkastet det som er godt; fienden skal jage ham.
6Og dem som trekker seg bort fra Herren, og dem som ikke har søkt Herren og ikke spurt ham.
18Da ble Herren svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Juda‑stammen ble igjen.
19Heller ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud. De fulgte de skikkene som Israel hadde innført.
6Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg som prest for meg. Siden du har glemt din Guds lov, vil også jeg glemme dine barn.
31Dere av denne slekten, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt; vi kommer ikke tilbake til deg lenger»?
13Fordi det første gangen ikke var dere, brøt Herren, vår Gud, ut mot oss; for vi søkte ham ikke etter forskriften.
23Til Herren fjernet Israel fra sitt ansikt, slik han hadde sagt gjennom alle sine tjenere profetene. Israel ble ført bort fra sitt land til Assyria, og der er de til denne dag.
10Israels stolthet vitner dem midt imot, men de vender ikke om til Herren sin Gud, og de søker ham ikke, til tross for alt dette.
27Da gav assyrerkongen ordre: Send dit en av prestene som dere førte bort derfra. La ham dra dit og bo der og lære dem skikken til landets Gud.
28For de er et rådløst folk, og det er ingen innsikt i dem.
17Han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
11Har et folk byttet bort sine guder – enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke gagner.
25I de dager var det ingen konge i Israel. Hver gjorde som han selv syntes var rett.
10Også hele den slekten ble samlet til sine fedre. Etter dem sto det fram en annen slekt som ikke kjente Herren og heller ikke det han hadde gjort for Israel.
7Da kom en Guds mann til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær komme med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims menn.
25Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i de førti årene i ørkenen, Israels hus?
3Men det finnes likevel noe godt hos deg: Du har fjernet Asjera-stolpene fra landet og vendt hjertet ditt til å søke Gud.
13Herren sier: Fordi dette folket kommer nær meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg, og deres gudsfrykt for meg er menneskebud de har lært,
26Derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, og han førte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
1I de dager var det ingen konge i Israel. På den tiden søkte Dans stamme seg en arvelodd å bo i, for helt til den dagen hadde det ikke tilkommet dem noen arv blant Israels stammer.
33For de har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidonernes gud, Kjemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud. De har ikke gått på mine veier ved å gjøre det som er rett i mine øyne og holde mine forskrifter og mine lover slik hans far David gjorde.
3Herren var med Josjafat, for han gikk på de første veiene til sin far David og søkte ikke baalene.
15De foraktet hans forskrifter og den pakten han hadde sluttet med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han hadde gitt dem. De fulgte tomhet og ble selv tomme. De gikk etter folkene rundt seg, enda Herren hadde befalt at de ikke skulle gjøre som dem.