1 Samuelsbok 24:2

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da Saul vendte tilbake etter jakten på filisterne, fortalte de ham: Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 26:2 : 2 Da brøt Saul opp og dro ned til Sif-ørkenen; med ham var tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David i Sif-ørkenen.
  • Sal 37:32 : 32 Den ugudelige ligger på lur etter den rettferdige og søker å drepe ham.
  • Sal 38:12 : 12 Mine kjære og venner holder seg unna min plage, og mine nærmeste står langt borte.
  • Sal 104:18 : 18 De høye fjell er for steinbukkene, klippene er et skjul for fjellgrevlingene.
  • Sal 141:6 : 6 Når deres dommere blir styrtet ned ved klippen, skal de høre mine ord, for de er milde.
  • 1 Sam 13:2 : 2 Saul valgte seg tre tusen mann fra Israel; to tusen var hos ham i Mikmas og i fjellområdet ved Betel, og tusen var hos Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem, hver til sitt telt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    1Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg på Hakkilahøyden, rett imot Jesjimon?

    2Da brøt Saul opp og dro ned til Sif-ørkenen; med ham var tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David i Sif-ørkenen.

    3Saul slo leir på Hakkilahøyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David oppholdt seg i ørkenen. Da han så at Saul var kommet etter ham ut i ørkenen,

  • 83%

    3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved Steinbukkklippene.

    4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.

  • 1David dro derfra og slo seg ned i fjellborgene ved En-Gedi.

  • 81%

    23Se og finn ut alle skjulestedene hvor han skjuler seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da vil jeg gå med dere. Og dersom han er i landet, skal jeg lete etter ham i hele Juda.»

    24Så brøt de opp og gikk til Sif foran Saul. Men David og hans menn var i Maons ørken, i Araba, sør for Jesjimon.

    25Saul og hans menn dro ut for å lete. Da det ble fortalt til David, gikk han ned til klippen og ble i Maons ørken. Saul hørte det og satte etter David i Maons ørken.

    26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, men Saul og hans menn var i ferd med å omringe David og hans menn for å fange dem.

  • 78%

    13Da brøt David opp med omkring seks hundre mann. De dro ut fra Kegila og vandret omkring hvor de kunne. Saul fikk vite at David var sluppet unna fra Kegila, og han oppga å dra ut.

    14David holdt til i ørkenen i festningene; han bodde i fjellet i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud gav ham ikke i hans hånd.

    15Da David skjønte at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv, var David i Sifs ørken, i skogen.

  • 2Saul valgte seg tre tusen mann fra Israel; to tusen var hos ham i Mikmas og i fjellområdet ved Betel, og tusen var hos Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem, hver til sitt telt.

  • 75%

    7Han sa til mennene sine: Det være langt fra meg, for Herrens skyld, å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.

    8David stanset mennene sine med strenge ord og lot dem ikke angripe Saul. Saul reiste seg da og gikk ut av hulen og fortsatte på veien.

    9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • 8Da kalte Saul sammen hele folket til krig for å dra ned til Kegila og beleire David og hans menn.

  • 22Sverg derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.

  • 34Da sa David til Saul: «Din tjener var gjeter for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,

  • 19Sifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult hos oss i festningene, i skogen, på Hakilas høyde, sør for Jesjimon?»

  • 19Saul sendte bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, hit til meg, han som er hos småfeet.»

  • 73%

    1David dro derfra og kom seg unna til Adullams hule. Da brødrene hans og hele hans fars hus hørte det, gikk de ned til ham dit.

    2Alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble anfører for dem; omkring fire hundre mann var sammen med ham.

  • 6Da mennene i Israel så at de var i nød, og fordi folket var hardt trengt, gjemte de seg i huler, i kratt, mellom klippene, i bergsprekker og i brønner.

  • 15Tre av de tretti høvdingene dro ned til David, til klippen, til hulen i Adullam, mens filisternes leir lå i Refaim-dalen.

  • 1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.

  • 72%

    19Saul og de og alle israelittene var i Eladalen og kjempet mot filisterne.

    20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.

  • 2Saul satt i utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron. Folket som var med ham, var omkring seks hundre mann.

  • 13Tre av de tretti høvdingene drog ned i innhøstingen og kom til David ved Adullam-hulen, mens en avdeling filistere lå i leir i Refaim-dalen.

  • 72%

    2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»

    3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»

  • 1Dette er de som kom til David i Siklag mens han ennå var holdt borte for Saul, Kis' sønn. De hørte til de tapre krigerne, hjelpere i krigen.

  • 6Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea, under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham.

  • 1Igjen samlet David alle de utvalgte mennene i Israel, tretti tusen.

  • 21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til folket og hilste dem.

  • 15Saul sendte da budene tilbake for å se David og sa: «Bær ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»

  • 4Saul kalte folket sammen og mønstret dem i Telaim: to hundre tusen fotsoldater og ti tusen menn fra Juda.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»

  • 8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ut for å møte dem.

  • 31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.

  • 10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.

  • 5David dro ut og hadde framgang i alt Saul sendte ham til. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt likt av hele folket og også av Sauls tjenere.

  • 10David fortsatte forfølgelsen med fire hundre mann; men to hundre ble stående igjen, for de var for utmattet til å gå over bekken Besor.

  • 28Så sluttet Saul å forfølge David og dro av sted for å møte filisterne. Derfor kalte de det stedet Delingsklippen.

  • 15David gikk fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars flokker i Betlehem.

  • 13Da sa David til mennene sine: Spenn sverdet på hver mann! De spente sverdet på, også David spente sverdet på. Omkring fire hundre mann fulgte etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.

  • 13David gikk over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.