1 Krønikebok 19:3
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: «Tror du at David vil ære din far i dine øyne fordi han har sendt noen for å trøste deg? Er det ikke for å undersøke, undergrave og spionere i landet at hans tjenere er kommet til deg?»
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: «Tror du at David vil ære din far i dine øyne fordi han har sendt noen for å trøste deg? Er det ikke for å undersøke, undergrave og spionere i landet at hans tjenere er kommet til deg?»
Men lederne hos ammonittene sa til Hanun: Tror du at David vil hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet for å undersøke, undergrave og speide ut landet?
Men lederne hos ammonittene sa til Hanun: Tror du at David vil ære din far i dine øyne fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke, undergrave og speide ut landet at hans tjenere er kommet til deg?
sa Ammons barns fyrster til Hanun: Tror du David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Er ikke hans tjenere kommet til deg for å utspeide, ødelegge og utforske landet?
Da sa ammonittenes ledere til Hanun: 'Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å utforske og spionere på landet for å ødelegge det, at hans tjenere har kommet til deg?'
Men høvdingene av Ammons barn sa til Hanun: Tror du at David ærer din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske, for å rive ned og for å spionere på landet?
Men prinsene blant ammonittene sa til Hanun: Tror du virkelig at David ærer din far, siden han har sendt deg sine trøstere? Kommer ikke hans tjenere for å undersøke, styrte og spionere på landet?
Men lederne hos ammonittene sa til Hanun: Tror du virkelig at David hedret din far ved å sende folk for å trøste deg? Er det ikke for å utforske og undergrave landet at tjenerne hans er kommet til deg?
Men ammonittenes høvdinger sa til Hanun: "Tror du virkelig at David ærer din far med å sende folk for å trøste deg? Har ikke heller hans tjenere kommet til deg for å utforske, omstyrte og spionere på landet?"
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: Tror du at David viser ære til din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke, ødelegge og spionere på landet at hans tjenere har kommet til deg?
Men prinsene blant ammonittene spurte Hanun: «Tror du at David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Er ikke hans tjenere kommet til deg for å speide, for å skade deg, og for å undersøke landet?»
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: Tror du at David viser ære til din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke, ødelegge og spionere på landet at hans tjenere har kommet til deg?
Men ammonittenes høvdinger sa til Hanun: "Tror du David æres din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet for å utforske og ødelegge og spionere ut landet?"
the princes of the Ammonites said to Hanun, 'Do you think David is honoring your father by sending you comforters? Isn't it in order to explore, overthrow, and spy out the land that his servants have come to you?'
sa ammonittenes ledere til Hanun: 'Tror du virkelig at David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske og spionere på landet for å ødelegge det?'
Da sagde Ammons Børns Fyrster til Hanon: (Synes det) for dine Øine, at David ærer din Fader ved det, han sender dig Trøstere? mon hans Tjenere ikke ere komne til dig for at udforske og at omkaste og at speide Landet?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? are not his servants come unto thee for to search, and to overthrow, and to spy out the land?
Men ammonittenes ledere sa til Hanun: «Tror du at David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å undersøke, ødelegge og spionere i landet?»
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, Do you think that David honors your father, that he has sent comforters to you? Have not his servants come to search, and to overthrow, and to spy out the land?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? are not his servants come unto thee for to search, and to overthrow, and to spy out the land?
Men fyrstene blant ammonittene sa til Hanun: Tror du at David virkelig ærer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet for å utforske, ødelegge og spionere på landet?
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: 'Ærer David din far i egne øyne, siden han har sendt deg trøstere? Er det ikke for å utforske, for å ødelegge og for å spionere på landet at hans tjenere er kommet til deg?'
Men ammonittenes stormenn sa til Hanun: Tror du at David gjør ære på din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske, ødelegge og spionere på landet?
Men høvdingene blant Ammonittene sa til Hanun: Ser det ut for deg som om David viser ære for faren din ved å sende trøstere til deg? Er det ikke klart at disse mennene bare har kommet for å snuse rundt i landet og for å gjøre hemmelige undersøkelser, slik at de kan overvinne det?
the prynces of the children of Ammon sayde vnto Hanun: Thinkest thou that Dauid honoureth thy father in thy sighte, that he hath sent coforters vnto the? Yee his seruauntes are come vnto the, to search and to ouerthrowe, and to spye out the londe.
And the princes of the children of Ammon said to Hanun, Thinkest thou that Dauid doeth honour thy father, that he hath sent comforters vnto thee? Are not his seruants come to thee to search, to seeke and to spie out the land?
But the lordes of the children of Ammon sayd to Hanon: Thinkest thou that Dauid doeth honour thy father in thy sight, that he hath sent comforters vnto thee? Are not his seruauntes come to search, to loke, and espie out the land?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? are not his servants come unto thee for to search, and to overthrow, and to spy out the land?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, Think you that David does honor your father, in that he has sent comforters to you? Aren't his servants come to you to search, and to overthrow, and to spy out the land?
and the heads of the sons of Ammon say to Hanun, `Is David honouring thy father, in thine eyes, because he hath sent to thee comforters? in order to search, and to overthrow, and to spy out, the land, have not his servants come in unto thee?'
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? are not his servants come unto thee to search, and to overthrow, and to spy out the land?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? are not his servants come unto thee to search, and to overthrow, and to spy out the land?
But the chiefs of the children of Ammon said to Hanun, Does it seem to you that David is honouring your father, by sending comforters to you? is it not clear that these men have only come to go through the land and to make secret observation of it so that they may overcome it?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun, "Do you think that David honors your father, in that he has sent comforters to you? Haven't his servants come to you to search, to overthrow, and to spy out the land?"
the Ammonite officials said to Hanun,“Do you really think David is trying to honor your father by sending these messengers to express his sympathy? No, his servants have come to you so they can get information and spy out the land!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Siden hendte det at ammonittenes konge døde, og sønnen hans, Hanun, ble konge etter ham.
2Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik som hans far viste godhet mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
3Men ammonittenes ledere sa til sin herre Hanun: Tror du at David vil ære din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke snarere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, skar av dem klærne midt på, helt til baken, og sendte dem bort.
5Da dette ble meldt til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært fornedret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
6Da ammonittene så at de hadde vakt avsky hos David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og menn fra Tob, tolv tusen mann.
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre mennene.
1Etter dette døde Nahasj, kongen over ammonittene, og sønnen hans ble konge etter ham.
2Da sa David: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for faren hans viste godhet mot meg.» Så sendte David sendebud for å trøste ham i sorgen over faren hans. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem skjegget, skar av dem klærne midt på helt opp til baken og sendte dem bort.
5Da de kom og fortalte dette til David om mennene, sendte han noen for å møte dem, for mennene var dypt krenket. Kongen sa: «Bli værende i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.»
6Da ammonittene så at de hadde gjort seg avskyelige overfor David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie stridsvogner og ryttere fra Aram-Naharajim, Aram-Maaka og fra Soba.
7De leide 32 000 stridsvogner og kongen i Maaka med hans folk. De kom og slo leir foran Medeba, og ammonittene samlet seg fra byene sine og rykket ut til kamp.
8Da David fikk høre det, sendte han Joab og hele hæren av veldige krigere.
9Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byen, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
19Da tjenerne til Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere. Og arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
17Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
7Jeg har hørt at du har saueklippere. Nå var dine gjetere sammen med oss; vi krenket dem ikke, og de manglet ikke noe hele den tiden de var i Karmel.
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og så ventet de.
12Han sa: «Om arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; og om ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.»
3Da sa filisterfyrstene: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akis sa til filisterfyrstene: «Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg i lang tid, både dager og år, og jeg har ikke funnet noe å utsette på ham fra den dagen han falt fra til i dag.»
9Da Tou, kongen i Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadeser, kongen i Soba:
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min har bedratt meg. For din tjener sa: ‘La meg sale eselet, så vil jeg ri på det og dra med kongen,’ for din tjener er lam.
5Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
6Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.
12Da snudde Davids unge menn tilbake, kom hjem og fortalte ham alt dette.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Abner kom til deg! Hvorfor sendte du ham av sted, så han slapp unna?
25Du kjenner Abner, Ners sønn: Han kom for å lure deg, for å få vite hvor du går ut og hvor du kommer inn, og for å få vite alt du gjør.
10Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,
11se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss bort fra din eiendom som du lot oss ta i eie.
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
9To’i, kongen i Hamat, fikk høre at David hadde slått hele hæren til Hadadeser.
6«Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er dine øynes lyst, skal de legge hendene på og ta med seg.»
19Saul sendte bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, hit til meg, han som er hos småfeet.»
17Kongen sa til vaktmennene som sto omkring ham: Snu dere og drep Herrens prester! Også de har sluttet seg til David; de visste at han var på flukt, og de røpet det ikke for meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå Herrens prester.
27Da David kom til Mahanaim, kom Sjobi, sønn av Nahasj, fra Rabba i Ammon, Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og Barsillai gileaditten fra Rogelim.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg lenger skjelne mellom godt og ondt? Smaker din tjener det han spiser og det han drikker? Hører jeg ennå sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg. Ingen røper for meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere føler med meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik som i dag.
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»
41Kongen dro til Gilgal, og Kimham dro med ham. Alle Judas folk og også halvparten av Israels folk førte kongen over.
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?