Jeremia 49:8
Flykt, vend dere, slå dere ned i dypet, dere som bor i Dedan! For jeg fører ulykke over Esau, den tid jeg straffer ham.
Flykt, vend dere, slå dere ned i dypet, dere som bor i Dedan! For jeg fører ulykke over Esau, den tid jeg straffer ham.
Flykt, vend om, hold dere i skjul i dypet, dere som bor i Dedan! For jeg fører ulykke over Esau, den tiden jeg hjemsøker ham.
Flykt! Vend om! Skjul dere dypt for å bo, dere som bor i Dedan! For jeg fører ulykke over Esau, tiden da jeg hjemsøker ham.
Fly, vend om, gjem dere dypt nede, dere Dedans innbyggere! For Esaus ulykke lar jeg komme over ham, hjemsøkelsens tid.
Flykt, snu om og søk tilflukt i dypet, dere som bor i Dedan, for jeg fører Edoms ødeleggelse over ham. Tiden for min straff er kommet.
Flykt, vend tilbake, bo dypt, Dere innbyggere i Dedan; for jeg skal bringe Esaus ulykke over ham, når jeg besøker ham.
Fly bort, vend tilbake, bo dypt, O innbyggere av Dedan; for jeg vil bringe Esau's ulykke over ham, den tiden jeg besøker ham.
Flykt, dra tilbake, bo i dype huler, dere innbyggere i Dedan! For jeg bringer Esaus undergang over ham når jeg hjemsøker ham.
Flykt, vend om, skjul dere i dypet, dere som bor i Dedan. For jeg bringer ødeleggelse over Esaus etterkommere, tiden for å straffe dem.
Flykt, snu tilbake, bo dypt, dere innbyggere av Dedan; for jeg vil bringe Esaus ulykke over ham, den tid da jeg straffer ham.
Fly, vend om, og søk ly dypt, o innbyggere i Dedan; for jeg skal bringe Esaus undergang over ham, på den tiden jeg vil oppsøke ham.
Flykt, snu tilbake, bo dypt, dere innbyggere av Dedan; for jeg vil bringe Esaus ulykke over ham, den tid da jeg straffer ham.
Flykt, vend om, og skjul dere dypt, dere som bor i Dedan, for jeg fører Esaus ulykke over ham, på den tiden jeg hjemsøker ham.
Flee! Turn back! Hide deep in the caves, O inhabitants of Dedan, for I will bring calamity upon Esau at the time of my punishment.
Flykt, vend tilbake, skjul dere dypt i boligen, dere som bor i Dedan. For Esau har jeg bringe undergang på ham, den tid da jeg straffer ham.
Flyer, vender eder, boer i de dybe (Stæder), I Indbyggere i Dedan! thi jeg lader Esaus Fordærvelse komme over ham til den Tid, jeg hjemsøger ham.
Flee ye, turn back, dwell deep, O inhabitants of Dedan; for I will bring the calamity of Esau upon him, the time that I will visit him.
Flykt, vend om, bo dypt, dere innbyggere av Dedan, for jeg vil bringe Esaus ulykke over ham, den tiden jeg besøker ham.
Flee, turn back, dwell deep, O inhabitants of Dedan; for I will bring the calamity of Esau upon him, the time that I will visit him.
Flee ye, turn back, dwell deep, O inhabitants of Dedan; for I will bring the calamity of Esau upon him, the time that I will visit him.
Flykt, vend tilbake, bo i dypet, innbyggere av Dedan; for jeg vil la Esaus ulykkesdag komme over ham når jeg ser til ham.
Flykt, vend om, søk tilflukt, dere innbyggere i Dedan. For ulykken over Esau bringer jeg over ham når jeg straffer ham.
Flykt, vend om, bo i dypet, Dedans innbyggere; for jeg vil bringe Jakobs ulykke over ham, den tid jeg vil hjemsøke ham.
Flykt av sted, vend tilbake, gjem dere i dype steder, dere som bor i Dedan; for jeg vil sende skjebnen over Edom, ja, tiden for hans straff.
Get you hence, turne youre backes, crepe downe into the depe, O ye citesyns off Dedan. For I will bringe destructio vpon Esau, yee and the daye off his visitacion.
Flee, ye inhabitants of Dedan ( they are turned backe, and haue consulted to dwell) for I haue brought the destruction of Esau vpon him, and the time of his visitation.
Get you hence, turne your backes, creepe downe into the deepe O ye citizens of Dedan: for I wyll bryng destruction vpon Esau, yea and the day of his visitation.
Flee ye, turn back, dwell deep, O inhabitants of Dedan; for I will bring the calamity of Esau upon him, the time [that] I will visit him.
Flee you, turn back, dwell in the depths, inhabitants of Dedan; for I will bring the calamity of Esau on him, the time that I shall visit him.
Flee, turn, go deep to dwell, ye inhabitants of Dedan, For the calamity of Esau I brought in upon him, The time I inspected him.
Flee ye, turn back, dwell in the depths, O inhabitants of Dedan; for I will bring the calamity of Esau upon him, the time that I shall visit him.
Flee ye, turn back, dwell in the depths, O inhabitants of Dedan; for I will bring the calamity of Esau upon him, the time that I shall visit him.
Go in flight, go back, take cover in deep places, you who are living in Dedan; for I will send the fate of Edom on him, even the time of his punishment.
Flee, turn back, dwell in the depths, inhabitants of Dedan; for I will bring the calamity of Esau on him, the time that I shall visit him.
Turn and flee! Take up refuge in remote places, you people who live in Dedan. For I will bring disaster on the descendants of Esau. I have decided it is time for me to punish them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Hvordan er Esau blitt ransaket, hans skjulte skatter oppsøkt!
7Til grensen har alle dine forbundsfeller sendt deg; de som var i fred med deg, har bedratt deg, de har seiret over deg. De som spiste ditt brød, la en felle under deg. Det finnes ingen forstand hos ham.
8Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, utrydde de vise i Edom og forstand fra Esaus fjell?
9Dine krigere, Teman, skal bli forferdet, slik at hver mann blir utryddet fra Esaus fjell ved drap.
10For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
7Om Edom. Så sier Herren, Allhærs Gud: Er det ikke mer visdom i Teman? Er rådet borte fra de kloke? Er deres visdom råtnet bort?
9Kommer drueplukkere til deg, lar de ikke etterglemme? Kommer tyver om natten, ødelegger de ikke bare så mye de trenger?
10Men jeg har blottlagt Esau, jeg har avslørt hans skjulesteder; han kan ikke gjemme seg. Hans ætt er ødelagt, brødrene hans og naboene hans også; han er borte.
16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
17Edom skal bli til øde. Hver den som går forbi, blir slått med gru og plystrer over alle slagene som har rammet henne.
18Som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske slå seg ned.
19Se, som en løve som stiger opp fra Jordan-krattet mot et trygt beite, slik vil jeg brått jage ham bort derfra. Jeg utpeker den jeg vil til å herske over det. For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Hvilken hyrde kan stå meg imot?
20Derfor, hør Herrens råd som han har rådd mot Edom, og hans tanker som han har tenkt mot dem som bor i Teman: Sannelig, de minste i flokken skal dra dem bort, ja, han gjør deres bosted øde over dem.
21Ved lyden av deres fall skjelver jorden; ropet høres helt til Sivsjøen.
22Se, som en ørn stiger han opp og styrter ned, han brer ut vingene sine over Bosra. Den dagen skal hjertet hos Edoms krigere være som en kvinne i barnsnød.
12Så sier Herren Gud: Fordi Edom handlet i hevn mot Judas hus og pådro seg stor skyld ved å ta hevn på dem,
13derfor, så sier Herren Gud: Jeg rekker ut hånden mot Edom og utrydder fra det både mennesker og dyr. Jeg gjør landet til ødemark; fra Teman til Dedan skal de falle for sverdet.
14Jeg legger min hevn over Edom i hendene på mitt folk Israel. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Da skal de kjenne min hevn, sier Herren Gud.
3Men Esau hatet jeg; jeg gjorde fjellene hans til ødemark og arvelandet hans til boliger for ørkenens sjakaler.
4Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»
13Utsagn om Arabia. I krattet i Arabia skal dere overnatte, karavaner fra Dedan.
8Da ble Jakob svært redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham, sammen med småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
12for å ta bytte og gripe rov, for å rekke hånden ut mot bebodde ruiner og mot et folk som er samlet fra folkene, som skaffer seg buskap og eiendom, de som bor midt i landet.
28Om Kedar og rikene i Hasor, som Nebukadnesar, Babylons konge, slo. Så sier Herren: Reis dere, dra opp mot Kedar og plyndre folket fra øst.
11Så sier Herren: For tre misgjerninger i Edom, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvelte sin barmhjertighet. Hans vrede rev og slet uten stans, og sin harme holdt han ved like for alltid.
12Jeg sender ild i Teman, den skal fortære palassene i Bosra.
30Flykt, kom dere langt bort! Søk dypt ly, dere som bor i Hasor, sier Herren. For Nebukadnesar, Babylons konge, har lagt råd mot dere og tenkt ut en plan mot dere.
18Jakobs hus skal være ild, Josefs hus en flamme, men Esaus hus halm. De skal sette fyr på dem og fortære dem, og det skal ikke bli noen overlevende av Esaus hus. For Herren har talt.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
5Se, jeg fører redsel over deg fra alle kanter, sier Herren, Allhærs Gud. Dere blir drevet bort, hver og en rett fram for seg, og ingen samler den som flakker.
15Slik du gledet deg over arven til Israels hus fordi den ble lagt øde, slik vil jeg gjøre med deg: Ødemark skal du bli, Se’ir-fjellet, og hele Edom – alt sammen. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
18Edom blir hans eiendom, Se’ir, hans fiender, blir hans eiendom; men Israel gjør storverk.
19Det skal komme en hersker fra Jakob; han gjør ende på den som er igjen i byen.
8Slik bosatte Esau seg i Se'ir-fjellene; Esau er Edom.
1Obadjas syn. Så sier Herren Gud om Edom: En melding har vi hørt fra Herren, og et sendebud er sendt ut blant folkeslagene: «Reis dere! La oss reise oss mot det til krig!»
2Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, du er dypt foraktet.
19Du sier: Se, du har slått Edom, og hjertet ditt har løftet seg for å gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
17Samle sammen pakken din fra landet, du som bor under beleiring.
43høvding Magdiel, høvding Iram. Dette er Edoms høvdinger etter sine bosteder i landet de eide. Dette er Esau, stamfar til edomittene.
14Det blir som en jaget gasell og som en saueflokk uten noen som samler; hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
7Jeg gjør Se’ir-fjellet til ødemark og ruin; jeg utrydder fra det både den som går gjennom og den som vender tilbake.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil feste mitt blikk på dem til ulykke og ikke til det gode.
19For dine ruiner og ødemarker og ditt ødelagte land blir nå for trangt for dem som bor der, og de som ville sluke deg, blir langt borte.
22Din skyld er gjort ende på, Sions datter; han vil ikke lenger føre deg i eksil. Din skyld har han straffet, Edoms datter; han har avslørt dine synder.
3Hva vil dere gjøre på oppgjørets dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere fly til for hjelp, og hvor vil dere gjøre av deres rikdom?
16Samme dag dro Esau til Se’ir.
39Men i de siste dager vil jeg vende Elams skjebne, sier Herren.
37Jeg gjør Elam motløs for sine fiender og for dem som står dem etter livet. Jeg fører ulykke over dem, min brennende vrede, sier Herren. Jeg sender sverdet etter dem til jeg gjør ende på dem.
32Kameler deres skal bli til bytte og storfeet deres til rov. Jeg sprer dem for alle vinder, de som er rundklipt ved tinningene. Og fra alle kanter vil jeg føre deres ulykke over dem, sier Herren.
6Reis banneret mot Sion! Søk tilflukt, stans ikke! For jeg fører ulykke fra nord, en stor ødeleggelse.